Fra Wikipedia ? det frie oppslagsverket
Flodbarbe
eller
skjeggkarpe
(
Barbus barbus
) er ein fisk i
karpefamilien
. Han er tilpassa hurtigstrøymande vatn og høyrer heime i midtre elveløp i Mellom-Europa, som av og til blir kalla
barberegionen.
Som mange andre karpefiskar har han skjeggtradar (fire), av dette kjem namnet
barbe
(fra latin for 'skjegg'). Vanleg storleik er 30-50 cm, men dei blir opptil 120 cm lange og 16 kg tunge. Dei største eksemplara er tekne i
Dnepr
og tilhøyrer
underarten
B. b. borysthenicus
(Borysthenes = Dnepr).
Arten finst i midtre Europa, fra Aust-England og Vest-Frankrike og austover til Dnepr. Han manglar i Sør-Europa (der han blir erstatta av nærstaende artar) og i Norden. Han finst bade ved elvebotnen og i ope vatn i midtdelen av elvene.
Flodbarber lever av
krepsdyr
,
insektlarvar
og
blautdyr
og
rogn
av andre fiskar. Dei kan og ta smafisk og eta plantekost.
Hannen blir kjønnsmogen etter tre til fire ar, hoa etter fem til atte ar. Dei vandrar oppover i elvene for a gyta og gyter i juni-juli. Dei slepp 8-12 tusen egg per kilo kroppsvekt. Egga mæler ca. 2 mm og er giftige.
Flodbarben er ein populær
sportsfisk
. Han blir og teken pa not og ruser.
Flodbarben høyrer til ei stor slekt. Det er svært omdiskutert kva for artar som høyrer til slekta, og i kva grad ulike bestandar skal reknast som eigne arter eller underartar av ein art. Etter ei inndeling finst det 308 artar.
[1]
