Dansk
(eigen uttale [?dan?sg]
[1]
) er eit
nordgermansk
sprak
snakka av omkring 5,6 millionar menneske
[2]
, hovudsakleg i
Danmark
og i det tyske landskapet
Sydslesvig
der det har
status av eit minoritetsprak
. Sma dansktalande fellesskap finst enda i
Noreg
,
Sverige
,
Spania
,
Dei amerikanske Sambandsstatane
,
Canada
,
Brasil
og
Argentina
. Ogso, inmigrasjonen og sprakskiftet i urbane omrade har ført til at 15-20% av folkesetnaden pa Grønland snakkar dansk som fyrste sprak
[3]
.
So som andre nordgermanske sprak har dansken opphav i
urnordisk
, fellesspraket til dei
germanske folka
som busette seg i
Skandinavia
under
vikingtida
. Den indre klassifikasjonen av nordgermanske sprak er omstridt, med den diakrone og den synkrone modellen som mest godkjende innom sprakvitskapen. I den diakrone modellen er dansk og
svensk
samla under den
austnordiske greina
i motsetnad til
vestnordiske sprak
norsk
,
islandsk
og
færøysk
. I den synkrone modellen fell dansk, norsk og svensk saman under den
fastlandske gruppa
, medan islandsk og færøysk byggjer saman
øynordiske sprak
. Dansk, norsk og svensk er gjensidig forstaelege til ein viss grad.
So lenge som til
1500-talet
var dansk eit
dialektkontinuum
snakka mellom
Slesvig
og
Skane
som ikkje hadde noko som helst standardisert tale- eller skriftsprak. Situasjonen endra seg etter
oppfinninga av trykking
og
den protestantske reformasjonen
, nar riksdansken byrja a utvikle seg pa grunnlaget av Københavns dialekt. Sprakstandarden breidde seg ovanfor landet gjennom utdanningssystemet og administrasjon, jamvel om
tysk
og
latin
framleis var hovudskriftspraka til og med det seine
1600-talet
. Etter kontinuerlege landstap mot Sverige og Tyskland, fekk dansken sterkare knyting til den danske nasjonalidentiteten og blei stadig meir populært under
1700-
og
1800-talet
. I dag størstedelen av folkesetnaden i Danmark snakkar standardspraket og regionale skilnader minskar seg. So som i andre land spelar generasjonsskiftet ei større rolle i sprakutviklinga.
Dansk har veldig stort vokalinventar med 27 vokalfonem. Prosodisk merkjer dansken seg ut gjennom
stød
, ein type av laryngal arikulasjon som i stor grad motsvarer tonelagsdistribusjonen i svensk og norsk. Dansk blir ofte hevda som eit vanskeleg sprak a lære og forsta pa grunn av sine fonetiske særdrag som ikkje finst i grannespraka. Grammatikken av dansk er delvis bøyingsbasert og liknar mykje svensk, norsk og engelsk. So som andre fastlandske nordiske sprak viser dansk og V2-ordstilling der finitte verbformer alltid star pa andre plass i ei setning.
Dei viktigaste danske dialektomrada er
austdansk
(bornholmsk),
øymal
(≪Sjælland, Fyn og øerne≫) og
jysk
, som blir delt opp i
sønderjysk
og
nørrejysk
. Nørrejysk blir delt opp i
austjysk
og
vestjysk
.
I dei danske dialektane finst det bade eitt, to og tre
genera
, som blir markerte med determinativ.
Den danske teljematen er delvis basert pa tjuetalsystemet. Halvtridje, halvfjerde og halvfemte er eldre uttrykksmatar for 2½, 3½ og 4½ (jf. norsk halvannan med ydninga 1½).
- 50: halvtredsindstyve (halvtreds) = 2½ x 20 (eldre: halvtredje sinde tyve)
- 60: tresindstyve (tres) = 3 x 20 (eldre: tre sinde tyve)
- 70: halvfjerdsindstyve (halvfjerds) = 3½ x 20 (eldre: halvfjerde sinde tyve)
- 80: firsindstyve (firs) = 4 x 20 (eldre: fire sinde tyve)
- 90: halvfemsindstyve (halvfems) = 4½ x 20 (eldre: halvfemte sinde tyve)
Wikipedia
pa
dansk
- ↑
≪dansk ? Den Danske Ordbog≫
,
ordnet.dk
(pa dansk)
, henta 15. september 2018
- ↑
≪Danish≫
.
Ethnologue
(pa engelsk).
- ↑
Katti Frederiksen (2017).
Det grønlandske sprog i dag
(PDF)
.