Christopher Hornsrud
(
15. november
1859
–
12. desember
1960
) var
norsk statsminister
og ogsa
finansminister
i den første
arbeidarpartiregjeringa
i Noreg,
Hornsrud-regjeringa
fra
1928
. Denne regjeringa var svært kortvarig, berre 18 dagar, men Hornsrud var aktiv pa
venstresida
i eit langt liv.
Hornsrud var fra
Eiker
, og han var
gardbrukar
. I 1880 var han med og skipa til Venstre-foreininga i
Buskerud
, han stod pa den radikale fløya i dette partiet. Han var og med og danna ei arbeidarforeining for Buskerud i 1888, og denne gjekk i 1893 over i
Arbeidarpartiet
.
I
sosialdemokratiet
kom Hornsrud til a arbeide mykje med
jordbrukspolitikken
, og alt fra 1902 fekk han gjennom eit jordbruksprogram tilpassa norske tilhøve med mange sjølvstendige
smabrukarar
, som Hornsrud kalla ≪arbeidarbønder≫. I staden for a ga inn for at heile jordbruket skulle
kollektiviserast
, ville den norske
arbeidarrørsla
etter dette forsvare
familiebruket
mot utbytting fra
bankar
og mellommenn i omsetningsleddet. Hornsrud har saleis mykje av æra for at arbeidarrørsla her i landet etter kvart fekk mykje større oppslutning fra smabøndene enn mange andre
sosialistparti
i
Europa
.
Hornrud var
stortingsrepresentant
fra Buskerud fra 1912 til 1936. Fra 1928 til 1934 var han
visepresident
i
Stortinget
. Ogsa pa tinget arbeidde Hornsrud mykje med jordbrukssaker, attat finans- og
skattespørsmal
.
Valet i 1927 gjorde Arbeidarpartiet til største parti i landet. Men det var
borgarleg
fleirtal pa Stortinget. Dei borgarlege partia,
Høgre
,
Venstre
og
Bondepartiet
, var sterkt usamde seg imellom, og da vende
Kong Haakon
seg til Arbeidarpartiet sjølv om det var ramaskrik i den borgarlege pressa. Trass i indre motsetningar i Arbeidarpartiet om det var rett a gjere det, blei sa
Hornsrud-regjeringa
skipa først pa aret 1928. Hornsrud var som
Olav Oksvik
og
Johan Nygaardsvold
for regjeringsforsøket, bade fordi visse reformer kanskje kunne oppnaast, og fordi dei fleste veljarane til partiet truleg meinte ein matte prøve.
Men regjeringa blei fort felt av det borgarlege stortingsfleirtalet, etter at leiande bankfolk hadde fatt Venstre-leiaren til a setje fram
mistillitsforslag
. Regjeringa sat dermed berre 18 dagar, fra
28. januar
til
15. februar
1928
.
Dette blei sa bruka av dei meir anti-parlamentariske kreftene i Arbeidarpartiet, med
Martin Tranmæl
i spissen, til blant anna a fjerne prinsippet om
folkefleirtalet
fra partiprogrammet i
1930
, noko som sikkert bidrog til tilbakeslaget for partiet ved valet i 1930.
Hornsrud kom som Oksvik og Nygaardsvold til sta til venstre innanfor Arbeidarpartiet etter
andre verdskrigen
. Han var i 1953 med og skipa
avisa Orientering
, i opposisjon til partileiinga si linje bade utan- og innanrikspolitisk. Det kan verke som eit paradoks at demokratiske og reformistiske sosialistar som Hornsrud, som før krigen hadde vore rekna som tilhøyrande høgrefløya i Arbeidarpartiet, etter krigen klart høyrde til venstrefløya. Spørsmalet er vel om det var Hornsrud eller partiet som hadde endra seg mest.