Bronisław Malinowski
Fødd	7. april 1884 Krakow
Død	16. mai 1942 New Haven
Nasjonalitet	Austerrike-Ungarn, Storbritannia, Den andre polske republikken
Omrade	kulturantropologi
Yrke	antropolog , universitetslærar , sosiolog , universitetslærar , etnograf , fotograf , sosialantropolog , etnolog
Institusjonar	Cornell University London School of Economics Yale University
Alma mater	Det jagellonske universitet Universitetet i Leipzig London School of Economics Jan III Sobieski videregaende
Ektefelle	Elsie Masson , Valetta Swann
Medlem	Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen

Bronislaw Kasper Malinowski , ( 7. april   1884 – 16. mai   1942 ) var ein polsk sosialantropolog og sosiolog , fødd i Krakow . Han vert rekna som ein av viktigaste antropologane i det 20. hundrearet. Malinowski var pioner i bruken av feltarbeid og i studien av resiprositet, gjengjeldshandling.

Utdanning [ endre | endre wikiteksten ]

Malinowski studerte ved det Jagellonske universitetet i Krakow og tok der doktorgarden i matematisk fysikk i 1908. Deretter arbeidde han nokre ar som forelesar ved universitetet i Leipzig . Der kom han i kontakt med det som da vart kalla Volkerpsychologie , eller folkepsykologi, og som fanga interessa hans. Vel medveten om at samtidas fremste antropologar og sosiologar heldt til i England, flytta han til London og byrja studere antropologi ved London School of Economics (LSE). I perioden juni 1915 og mai 1916, samt oktober 1917 og oktober 1918 dreiv han pa med banebrytande feltstudiar pa øygruppene D’Entrecasteaux-øyane og Trobriandane aust for dagens Papua Ny-Guinea . Ar 1922 tok han sin andre doktorgrad. Han vart verande i London, der han fekk arbeid som universitetslærar.

Den moderne antropologien [ endre | endre wikiteksten ]

Fram til Malinowskis feltarbeid i Trobriandane hadde antropologi mest bestatt av tekstanalyse og teoretisering kring segnstoff. Antropologane hadde i dei fleste tilfella aldri vore pa dei stadene som dei vart rekna for a vere ekspertar pa, men leit pa informasjon fra sjøfolk, handelsreisande og soldatar. Gjennom sitt to ar lange feltarbeid endra Malinowski grunnreglane for antropologisk forsking. Desse grunnreglane er framleis herskande i moderne sosialantropologi der det lange feltarbeidet nærmast er obligatorisk under forskarutdanninga pa dei fleste universitet.

Dei viktigaste oppgavene for ein sosialantropolog er i fylgje Malinowski a:

• 1. Fange det lokale individet sitt verdssyn og finne kulturtypiske tankemønster og kulturtypisk logikk, samt forsta dei bakomliggande arsakene til same, og
• 2. Fastsla kva som er norm, lov, kutyme, tradisjon, sed og moral i det undersøkte samfunnet.

I praksis skulle dette, sa Malinowski, førega gjennom a:

• 1. etablere forskarstasjon sa nær den aktuelle kultursfæren som mogleg, for slik a unnga at forskaren kjem og gar. I felt skal antropologen heile tida vere til stades for a prøve a verte eitt naturleg innslag mellom dei menneska som han arbeider med og for at sa lite som mogleg av eitt folks kultur gar han forbi,
• 2. tale lokalbefolkninga sitt sprak. Tolkar er ofte filter og risken er stor at ein stor del av informasjonen gar tapt i omsetjinga. Manglande sprakkunnskapar hos forskaren kan ogsa svekke kvaliteten pa forskinga,
• 3. respektere dei lover og seder som gjeld i det aktuelle omradet og tilpasse seg til det som der vert oppfatta som god oppførsel utan omsyn til kor ulikt det er antropologen si eiga oppfostring,
• 4. legge opp forskinga si sa fritt for føresetnader som mogleg og utan a prøve paverke informantane sine, ei heller teste førehandslaga tesar eller søke sensasjonar.

Nøkkelordet i Malinowskis antropologi var, og er, deltakande observasjon . Feltforskaren skal integrerast sa til den grad i samfunnet under lupa, att han deltar i dei daglege aktivitetane (vaskar, jagar, lagar mat, bygger hytter, deltar i seremoniar og ritar etc) for slik a fa eit nærbilete av kvardagslivet og kulturen.

Funksjonalisme [ endre | endre wikiteksten ]

Antropologien var, slik dei fleste samfunnsvitskapar var og er, eit barn av si tid. I kjølvatnet av kolonialismen hadde antropologar som Lewis Henry Morgan og Leslie White formalisert og strukturert læra om kulturevolusjon , som i praksis gav akademisk legitimitet til europearane si kolonisering av "dei mindre utvikla" folka i Afrika og Asia.

Malinowski gjekk kraftig mot dette synet og hevda at ulike system av økonomi, slektskap, religion, mytar, overgangsritar etc har grunnlag i ulike folks verkelege behov, meir enn ei linjær utvikling fra lægre til høgre. Eit veldefinert og avansert slektskapssystem garanterer at innavl kan unngaast i omrade der risikoen for dette er stor. Dette kultursynet fekk nemninga funksjonalisme . Seinare skulle Alfred Radcliffe-Brown utvikle funksjonalismen og skape omgrepet strukturfunksjonalisme , der han kritiserte Malinowski far a vere for einspora og eindimensjonell i analysen. Sjølv om den reinodla funksjonalismen i stor grad er oppgjeven av dagens antropologar, spela den ei viktig rolle i a svekke den eurosentrismen som radde tidleg pa 1900-talet.

Malinowski om religion [ endre | endre wikiteksten ]

Til skilnad fra mange andre, samtidige antropologar var Malinowski paverka av samtidige straumdrag innom psykologien. Nar det gjaldt spørsmalet om religion var han inspirert av William James og hans verk Varieties of Religious Experiences (1902). Malinowski hevda som James at religion hadde opphav i den individuelle erfaringa. Det høyrde til stunder da individa var for seg sjølve, distansert fra samfunnet. Medan Emile Durkheim sag religion som noko primært sosialt, sag Malinowski det i staden som noko høgst privat. Malinowski meinte religion fyller ein funksjon for individet, ikkje den sosiale gruppa.

Malinowski døydde 1942 i New Haven i Connecticut i USA.

Verk [ endre | endre wikiteksten ]

{Utval)

• Argonauts of the Western Pacific , 1922
• Crime and Custom , 1926
• Sex and Repression in Savage Society , 1927
• The Sexual Life of Savages in North-Western Melanesia , 1929
• Coral Gardens and Their Magic: A Study of the Methods of Tilling the Soil and of Agricultural Rites in the Trobriand Islands , 1935
• Magic, Science, and Religion , 1948
• The Dynamics of Culture Change , 1961
• A Diary In the Strictest Sense of the Term , 1967

Kjelder [ endre | endre wikiteksten ]