Bronisław Malinowski
|
|
|
Fødd
| 7. april
1884
Krakow
|
---|
Død
| 16. mai
1942
New Haven
|
---|
Nasjonalitet
| Austerrike-Ungarn, Storbritannia, Den andre polske republikken
|
---|
Omrade
| kulturantropologi
|
---|
Yrke
| antropolog
,
universitetslærar
,
sosiolog
,
universitetslærar
,
etnograf
,
fotograf
,
sosialantropolog
,
etnolog
|
---|
Institusjonar
| Cornell University
London School of Economics
Yale University
|
---|
Alma mater
| Det jagellonske universitet
Universitetet i Leipzig
London School of Economics
Jan III Sobieski videregaende
|
---|
Ektefelle
| Elsie Masson
,
Valetta Swann
|
---|
Medlem
| Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen
|
Bronislaw Kasper Malinowski
, (
7. april
1884
–
16. mai
1942
) var ein
polsk
sosialantropolog
og
sosiolog
, fødd i
Krakow
. Han vert rekna som ein av viktigaste
antropologane
i det 20. hundrearet. Malinowski var pioner i bruken av feltarbeid og i studien av resiprositet, gjengjeldshandling.
Malinowski studerte ved det Jagellonske universitetet i Krakow og tok der doktorgarden i matematisk fysikk i 1908. Deretter arbeidde han nokre ar som forelesar ved universitetet i
Leipzig
. Der kom han i kontakt med det som da vart kalla
Volkerpsychologie
, eller folkepsykologi, og som fanga interessa hans. Vel medveten om at samtidas fremste antropologar og sosiologar heldt til i England, flytta han til
London
og byrja studere antropologi ved
London School of Economics
(LSE). I perioden juni 1915 og mai 1916, samt oktober 1917 og oktober 1918 dreiv han pa med banebrytande feltstudiar pa øygruppene
D’Entrecasteaux-øyane
og
Trobriandane
aust for dagens
Papua Ny-Guinea
. Ar 1922 tok han sin andre doktorgrad. Han vart verande i London, der han fekk arbeid som universitetslærar.
Fram til Malinowskis feltarbeid i Trobriandane hadde antropologi mest bestatt av tekstanalyse og teoretisering kring segnstoff. Antropologane hadde i dei fleste tilfella aldri vore pa dei stadene som dei vart rekna for a vere ekspertar pa, men leit pa informasjon fra sjøfolk, handelsreisande og soldatar. Gjennom sitt to ar lange feltarbeid endra Malinowski grunnreglane for antropologisk forsking. Desse grunnreglane er framleis herskande i moderne sosialantropologi der det lange feltarbeidet nærmast er obligatorisk under forskarutdanninga pa dei fleste universitet.
Dei viktigaste oppgavene for ein sosialantropolog er i fylgje Malinowski a:
- 1. Fange det lokale individet sitt verdssyn og finne kulturtypiske tankemønster og kulturtypisk logikk, samt forsta dei bakomliggande arsakene til same, og
- 2. Fastsla kva som er norm, lov, kutyme, tradisjon, sed og moral i det undersøkte samfunnet.
I praksis skulle dette, sa Malinowski, førega gjennom a:
- 1. etablere forskarstasjon sa nær den aktuelle kultursfæren som mogleg, for slik a unnga at forskaren kjem og gar. I felt skal antropologen heile tida vere til stades for a prøve a verte eitt naturleg innslag mellom dei menneska som han arbeider med og for at sa lite som mogleg av eitt folks kultur gar han forbi,
- 2. tale lokalbefolkninga sitt sprak. Tolkar er ofte filter og risken er stor at ein stor del av informasjonen gar tapt i omsetjinga. Manglande sprakkunnskapar hos forskaren kan ogsa svekke kvaliteten pa forskinga,
- 3. respektere dei lover og seder som gjeld i det aktuelle omradet og tilpasse seg til det som der vert oppfatta som god oppførsel utan omsyn til kor ulikt det er antropologen si eiga oppfostring,
- 4. legge opp forskinga si sa fritt for føresetnader som mogleg og utan a prøve paverke informantane sine, ei heller teste førehandslaga tesar eller søke sensasjonar.
Nøkkelordet i Malinowskis antropologi var, og er,
deltakande observasjon
. Feltforskaren skal integrerast sa til den grad i samfunnet under lupa, att han deltar i dei daglege aktivitetane (vaskar, jagar, lagar mat, bygger hytter, deltar i seremoniar og ritar etc) for slik a fa eit nærbilete av kvardagslivet og kulturen.
Antropologien var, slik dei fleste samfunnsvitskapar var og er, eit barn av si tid. I kjølvatnet av kolonialismen hadde antropologar som
Lewis Henry Morgan
og
Leslie White
formalisert og strukturert læra om
kulturevolusjon
, som i praksis gav akademisk legitimitet til europearane si kolonisering av "dei mindre utvikla" folka i Afrika og Asia.
Malinowski gjekk kraftig mot dette synet og hevda at ulike system av økonomi, slektskap, religion, mytar, overgangsritar etc har grunnlag i ulike folks verkelege behov, meir enn ei linjær utvikling fra lægre til høgre. Eit veldefinert og avansert slektskapssystem garanterer at innavl kan unngaast i omrade der risikoen for dette er stor. Dette kultursynet fekk nemninga
funksjonalisme
. Seinare skulle
Alfred Radcliffe-Brown
utvikle funksjonalismen og skape omgrepet
strukturfunksjonalisme
, der han kritiserte Malinowski far a vere for einspora og eindimensjonell i analysen. Sjølv om den reinodla funksjonalismen i stor grad er oppgjeven av dagens antropologar, spela den ei viktig rolle i a svekke den eurosentrismen som radde tidleg pa 1900-talet.
Til skilnad fra mange andre, samtidige antropologar var Malinowski paverka av samtidige straumdrag innom psykologien. Nar det gjaldt spørsmalet om religion var han inspirert av
William James
og hans verk
Varieties of Religious Experiences
(1902). Malinowski hevda som James at religion hadde opphav i den individuelle erfaringa. Det høyrde til stunder da individa var for seg sjølve, distansert fra samfunnet. Medan
Emile Durkheim
sag religion som noko primært sosialt, sag Malinowski det i staden som noko høgst privat. Malinowski meinte religion fyller ein funksjon for individet, ikkje den sosiale gruppa.
Malinowski døydde 1942 i
New Haven
i
Connecticut
i USA.
{Utval)
- Argonauts of the Western Pacific
, 1922
- Crime and Custom
, 1926
- Sex and Repression in Savage Society
, 1927
- The Sexual Life of Savages in North-Western Melanesia
, 1929
- Coral Gardens and Their Magic: A Study of the Methods of Tilling the Soil and of Agricultural Rites in the Trobriand Islands
, 1935
- Magic, Science, and Religion
, 1948
- The Dynamics of Culture Change
, 1961
- A Diary In the Strictest Sense of the Term
, 1967