Fra Wikipedia ? det frie oppslagsverket
Ansjos
(
Engraulis encrasicolus
) er ein liten
sildefisk
som er vanleg i kystnære farvatn i
Middelhavet
og aust i
Atlanteren
. Han er lett a kjenne att pa den kjegleforma snuta og dei store augene og kjeften. Arten førekjem ikkje vanleg i norske farvatn, men vert rett som det er patreft sør i
Nordsjøen
.
I
Sør-Europa
er ansjosfisket mellom dei viktigaste
fiskeria
.
Ansjosen har ei langstrekt blagrøn til gra kropp med store skjel som sit laust. Snuta er lang og kjegleforma og kjeften brei - overkjeven gar langt bak auga. Bukfinnane sit lenger framme pa kroppen enn den relativt korte ryggfinnen. Langs sidene har fisken ei sølvblank linje (ikkje funksjonell som sidelinje) som bleiknar nar dyret vert eldre.
Ansjos er ganske sma fisk som sjeldan vert meir enn 15 centimeter. Maksimal levealder er tre til fire ar.
Stimande ansjos.
Ansjos lever
pelagisk
i
stim
nær kysten, stundom og i lagunar og elveos. Stimane vandrar, med ein tendens til a ga lenger nord og høgare i vassmassane om sommaren. Dei beitar hovudsakleg pa
dyreplankton
dei tek opp med gjellegitteret sitt, det vil seie ein silaktig struktur som bestar av minst 50 gjellestavar pa dei fremre gjellebogane.
Nar gytinga skjer varierer med utbreiingsomradet til fisken, men det gar føre seg over ein lang periode om sommaren. Egga er ovale, noko som er sjeldsynt mellom fisk, og flyt pelagisk i nokre fa dagar til dei klekker. Særs mange av desse gar tapt, men sidan kvar ho kan gyta opp til 20 000 egg gjer ikkje det sa mykje.
Ansjoslarvar heldt seg relativt høgt oppe i vatnet. Det tek berre eit ar for dei a bli kjønnsmogne, men dei gyter likevel sjeldan meir enn to gongar i løpet av livet sitt.
Ansjos som i
Noreg
vert omsett som
joleansjos
,
ansjosfilet
og liknande, er i røynda
brisling
som ofte er fiska i norske fjordar.
- Hamre, Johannes & Gjøsæter, Harald: ≪Ansjos≫ i
Norges Dyr
, Cappellen 1992
- FishBase