Schutzstaffel
(tysk for ≪verneavdeling≫ eller livvakt) ofte forkorta
SS
oppstod som ein
paramilitær organisasjon
knytt til det
tyske
partiet
NSDAP
, og utvikla seg etter kvart til ein sentral del av
Det tredje riket
sitt valdsapparat.
SS var organisert i eigne hæravdelingar, men var utanfor kontrollen til
Wehrmacht
. Nazistane sag pa SS som ein eliteorganisasjon, danna for a verne partiet og spesielt leiaren
Adolf Hitler
, gjennom den første avdelinga
Leibstandarte-SS Adolf Hitler
. Medlemene blei plukka ut pa rasemessige og ideologiske kriterium. SS var ogsa skuldig i ein heil del brotsverk mot menneskeætta, blant anna drifta av
konsentrasjonsleirane
og massedrapsavdelingane
Einsatzgruppen
.
I starten av krigen var dei berre pa regimentsniva underlagde vanlege hærdivisjonar. Men etter som krigen utvikla seg og den tyske hæren fekk mindre a seie, klarte nazipartiet a utvide SS-styrkane til divisjonar. SS-divisjonane blei som regel nytta som ≪brannkorps≫ ved fronten, ei høgt mekanisert avdeling i reserve som blei sett inn der fronten svikta. I motsetning til det som er eit vanleg syn hadde SS-divisjonane sjeldan betre vapen og utstyr enn andre einingar; det som gjorde dei til spesielt sterke einingar var først og fremst
fanatisme
frambringa gjennom politisk indoktrinering.
Dei ikkje-tyske frontkjemparane (nordmenn, danskar, belgiarar, bosniarar osv.) var underlagde
Waffen-SS
.
Medlemene bar i den første tida same uniform som
Sturmabteilung
(SA). Seinare blei den illgjetne svarte uniforma innført. Dei hadde SS-symbolet pa jakkeslaget, og i tillegg blei daudinghovudet bruka som kjenneteikn.
SS-symbolet var ei gammal germansk rune, som stod for siger.
Forgjengaren til SS blei etablert i 1923 som ei avdeling innan
SA
. Dei skulle ha ansvaret for a verne framstaande medlemer av nazipartiet pa partimøte og under demonstrasjonar. Den øvste avdelinga blei leidd av
Emil Maurice
og ho bestod av 8 mann.
Etter det mislykte
Ølkjellarkuppet
i
Munchen
i 1923 blei denne livvaktavdelinga og
Sturmabteilung
(SA) lagde ned for ein periode. Dei blei gjenoppretta i
1925
. Livvaktavdelinga fekk namnet Stosstrupp Adolf Hitler og dei hadde som oppgave a verne Hitler pa partimøte. Same aret blei Stosstrupp Adolf Hitler etablert pa nasjonalt niva i Tyskland. No fekk organisasjonen namnet Schutzstaffel. No skulle dei verne framstaande medlemer av Nazipartiet over heile Tyskland. Hitler var sjølv medlem nr. 1, medan livvakta hans,
Emil Maurice
, var medlem nr. 2.
Fra
1925
til
1929
var SS berre ein bataljon innan Sturmabteilung. Dei bestod av ca. 280 mann.
6. januar
utnemnde Hitler
Heinrich Himmler
til leiar av SS. Innan slutten av
1933
hadde talet pa medlemer i SS stige til 209 000 mann.
Før
1932
hadde SS-mennene same uniforma som SA. Sidan bar dei ei svart uniform. Like før andre verdskrigen, blei uniforma duegra. Waffen SS bar ei gra uniform ute i felten. Pa slutten av krigen hadde SS pa seg ei kamuflasjefarga uniform.
SS sitt motto var ≪mi ære er lojalitet≫. Rangeringssystemet i SS var basert pa det systemet som SA hadde.
Heinrich Himmler
og hans nestkommanderande
Reinhard Heydrich
konsoliderte makta i SS. Heydrich fekk i oppgave a byggje ut ei etterretningsteneste innan SS som fekk namnet
Sicherheitsdienst
. Ved byrjinga av andre verdskrigen hadde talet pa medlemer i SS stige til 250 000 mann. SS tok ogsa kommandoen over
Gestapo
i
1934
. Same aret fekk SS ansvaret for a drive alle konsentrasjonsleirane.
I 1944 hadde SS utvikla seg til ein stor organisasjon som hadde blitt ein stat i staten.
Dei mektigaste mennene innan SS var SS- og politileiarane. Dei blei delte inn i tre niva ? vanleg, høgare og overordna. Dei fekk tittelen SS Gruppenfuhrer. Dei lag direkte under Heinrich Himmler nar det gjaldt ansvar.
I 1944 bestod SS av 12 hovudkontor.
- Hauptamt Personlicher Stab Reichsfuhrer-SS ? Himmler sin personlege stab.
- SS Hauptamt ? hovudkontoret til SS.
- SS Fuhrungshauptamt ? administrasjon og forsyningsavdelinga for Waffen SS
- Hauptamt SS Gericht ? kontoret for juridiske saker.
- Rasse und Siedlungshauptamt
(RuSHA) ? kontoret for rasesaker
- SS Personalhauptamt ? personellkontoret
- Reichssicherheitshauptamt
(RSHA) ?sikkerheitspolitiet sitt hovudkontor.
Gestapo
,
Sicherheitsdienst
,
Kriminalpolizei
, og Einsatzgruppen lag under dette kontoret
- Hauptamt Ordnungspolizei
? hovudkontoret for ordenspolitiet
- Wirtschafts und Verwaltungshauptamt
(WVHA) ? administrasjons og økonomiavdelinga
- Hauptamt Dienststelle Heissmeyer ? opplæringsavdelinga.
- Hauptamt Volksdeutsche Mittelstelle (VOMI) ? hovudkontoret for etniske tyskarar.
- Reichskommissariat fur die Festigung des deutschen Volksturms ? rikskommisæren for dei tyske nybyggjarane.
Pa slutten av andre verdskrigen bestod SS av følgjande greiner:
Det ordinære SS tyder den organisasjonen som blei driven pa
1920
og
1930-talet
.
Allgemeine-SS
(≪det allmenne SS≫ eller ≪det vanlege SS≫) utgjorde hovudtyngda av SS sin medlemsmasse. Det var deltidsmedlemer av SS som danna avdelingar over heile Tyskland. Desse avdelingane var delte inn i Standarten som igjen var delte inn i Abschnitt og Uberabscnitt. Det vanlege SS blei sedde som reservestyrkar, og mange av medlemene tenestegjorde i andre vapengreiner. Mange gjorde ogsa teneste som vakter i konsentrasjonsleirar.
Soldatar i Waffen SS blei ofte plasserte i Allgemeine SS etter a ha gjort frontteneste i ein periode, slik at dei kunne fa att kreftene sine.
SS kavalerikorpset bestod av Reiterstandarter og Reiterabschnitt. Ryttarkorpset blei danna for a trekkje til seg medlemer av den tyske overklassen. Pa 1930-talet blei dette ryttarkorpset starten pa ein militær organisasjon innan SS. Ryttarkorpset var forgjengaren til Waffen SS. I 1941 var ryttarkorpset berre ein liten sosial klubb innan SS. Dei aller fleste medlemene hadde søkt seg over til Waffen SS.
Germanske SS
dreiv verksemda si i erobra land og territorium. Germanske SS var ogsa ein organisasjon som bestod av medlemer som dreiv pa deltid. Dei dreiv med lokal sikkerheit og naziindoktrinering.
Danmark
og
Belgia
var dei største medlemslanda innan Germanske SS. Medlemer av Germanske SS hadde eigne modifiserte SS-titlar og symbol. Alle avdelingane i Germanske SS blei administrerte fra hovudkontoret til SS i Tyskland.
Waffen-SS
var den stridande delen av SS. Avdelinga blei sedd som ein del av Wehrmacht, men stod utanfor dei vanlege kommandolinene. Waffen SS hadde ogsa mange andre avdelingar. Waffen SS hadde ogsa mange avdelingar som bestod av utlendingar. I utgangspunktet var det berre germanarar (mellom andre skandinavar og nederlendarar) som blei aksepterte, men etter kvart begynte dei ogsa a opprette avdelingar bestaande av ikkje-germanarar.
Fra 1934 var det SS som fekk i oppdrag med a drive dei tyske
konsentrasjonsleirene
. Denne delen av SS blei kalla
Totenkopfverbande
. Det var
Theodor Eicke
som starta denne organisasjonen. Totenkopfverbande var delt inn i fleire regiment. Kvart regiment tenestegjorde ved kvar sin konsentrasjonsleir. Den største leiren var
Dachau
. I 1938 blei ogsa Totenkopfverbande ei stridande eining innan Waffen SS.
I 1939 voks Totenkopfverbande sterkt. Dei utvikla organisasjonen i tre ulike greiner for a sørve dei ulike typane konsentrasjonsleirar. I 1944 eksisterte det tre divisjonar i Totenkopfverbande. Det var den delen som dreiv konsentrasjonsleirane i Tyskland , arbeidsleirane i okkuperte land og utryddingsleirane i Polen.
I 1942 blei det av administrative grunnar slik at medlemer av Totenkopfverbande ogsa blei medlemer av Waffen SS. I tillegg blei konsentrasjonsleirane plasserte administrativt under
Avdelinga for forvaltning og økonomi (WVHA)
.
I 1944 blei konsentrasjonsleirane ein integrert del av Waffen SS og administrert av WVHA. Dette blei gjort for a kunne rullere pa mannskapa pga. mannskapsmangel. Sara SS-soldatar kunne tenestegjere i konsentrasjonsleirane i ein periode før dei kom seg igjen. Denne ordninga førte til at mange innan SS fekk kjennskap til og deltok i det grufulle som gjekk føre seg i leirane.
Einsatzgruppen
blei danna pa initiativ av Sicherheitsdienst (SD) og RSHA. Dei første gruppene blei sette inn under erobringa av
Austerrike
og
Tsjekkoslovakia
. Meininga med Einsatzgruppen var at dei skulle ta seg inn i okkuperte omrade, sikre viktige dokument og eliminere problematiske personar. I desse to landa var oppgavene til Einsatzgruppen a bemanne administrasjonen med nazistar og etablere lokale konsentrasjonsleirar.
I
1939
blei Einsatzgruppen omorganisert. Under angrepet pa Polen i 1939 hadde Einsatzgruppen i oppgave a drepe medlemer av den polske eliten slik at dei ikkje kunne danne ei motstandsrørsle mot tyskarane.
I
1941
blei Einsatzgruppen send til
Sovjetunionen
for a utrydde
jødar
,
sigøynarar
og
kommunistar
.
Einsatzgruppen fekk ordrane sine fra SS si øvste leiing og dei blei leidde av folk som kom fra Sicherheitsdienst og Gestapo. SS bemanna Einsatzgruppen med medlemer fra Sicherheitsdienst, Gestapo, Waffen SS, ordenspolitiet, fra politibataljonar og fra einingar i den tyske hæren. Einsatzgruppen rekrutterte ogsa folk fra lokalbefolkninga nar dei trong det.
Det var SS og politileiarar som hadde det øvste ansvaret for Einsatzgruppen i dei omrada som dei opererte i. Dei fleste blei etter krigen dømde for krigsbrotsverk, eller dei gjorde sjølvmord.
I
1936
absorberte SS det vanlege tyske politiet inn i sine rekkjer og danna
Ordnungspolizei
. SS-Oberstgruppenfuhrer
Kurt Daluege
blei leiar for ordenspolitiet medan Heinrich Himmler blei den øvste leiaren for heile det tyske politiet. Ordenspolitiet hadde eigne grader og titlar. Ordenspolitiet hadde ogsa ei avdeling som var stridande og som var ei eiga avdeling innan Waffen SS. Det var ogsa eigne politiregiment som utførte sikkerheitsoppdrag under leiing av RSHA.
Rett etter at
Adolf Hitler
gjorde
sjølvmord
og
Karl Donitz
overgav Det tredje riket til
dei allierte
, blei SS nedlagd. Rett før Hitler sin død hadde SS ingen leiarar. Hitler hadde skulda Himmler og hans menn for a vere svikarar fordi han trudde dei førte forhandlingar med dei allierte. I dei siste manadene av 1945 opplevde SS store
massedeserteringar
fra folk som bemanna konsentrasjonsleirane og etterretningsorganisasjonane. Dei sag at slutten og nederlaget var nær og tok ikkje sjansen pa a bli stilte for retten som
krigsforbrytarar
.
Ein del prominente SS-medlemer for til
Argentina
i
Sør-Amerika
. Der etablerte dei
ODESSA
, ein organisasjon som skulle hjelpe tidlegare medlemer av SS og
nazipartiet
med a flykte til utlandet. Organisasjonen hadde hovudkvarter i
Buenos Aires
med sambandsliner til
Tyskland
,
Sveits
og
Italia
. Dei hjelpte
Adolf Eichmann
,
Josef Mengele
,
Erich Priebke
og mange andre krigsforbrytarar med a flykte til
Sør-Amerika
.
30. september
1946
blei heile SS erklært som ein kriminell krigsforbrytarorganisasjon av
krigsforbrytardomstolen i Nurnberg
. Denne pastanden blei underbygd med SS sine systematiske drap av jødar, brutal administrasjon av okkuperte omrade, leiing av slavearbeidsprogrammet og mishandling og drap av krigsfangar.
Alle medlemer av SS blei mistenkte for a vere krigsforbrytarar og skulle dermed stillast for retten. 50 000 av i alt 1 million SS-medlemer blei dømde for krigsbrotsverk.