Herman Heinrich Mejer Foss
(
17. september
1790
–
21. september
1853
) var ein norsk
offiser
,
politikar
og
forfattar
, fødd i
Bergen
. Foss kjempa og blei dekorert i
Napoleonskrigane
, han sat som
stortingsrepresentant
gjennom fleire ar, var
ordførar
i
Christiania
, og var ogsa president i
Odelstinget
og
statsrad
.
Herman Foss var fødd i Bergen der faren, ein bondeson, var kongeleg magasinforvaltar.
Da
krigen mot England
braut ut i 1807 søkte han seg til militæret, og i 1809 blei han
sekondløytnant
i artilleriet i
København
. Foss deltok som
artillerioffiser
for
Danmark-Noreg
i
krigen mot England
, og utmerka seg slik at han blei utnemnd til
riddar av Dannebrog
i 1811. I 1812 gifta han seg med Berte Johanne ≪Hanna≫ Næraae. I 1813 vende han tilbake til Bergen der han var stasjonert som offiser og underviste ved
realskulen
.
I 1818 blei han premierløytenant, i 1825 kaptein, i 1827 stabskaptein i Moss og i 1830 batterisjef i Christiania. Han blei
major
i januar 1843, og i juni same aret
oberstløytnant
og
bataljonsjef
.
I 1831 blei Foss medlem av
Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab
.
- 1827: Stabskaptein. Vald som 2. representant fra Bergen.
- 1830: Stabskaptein. Vald som 1. representant fra Moss.
- 1833: Batterichef. Vald som 3. representant fra Christiania.
- 1836: Batterichef. Vald som 3. representant fra Christiania.
- 1839: Batterichef. Vald som 2. representant fra Christiania.
- 1842: Batterichef. Vald som 1. representant fra Christiania.
- 1845: Oberstløitnant og bataljonscef. Vald som 2. representant fra Christiania og Lillehammer.
Statsrad:
- Marinedepartementet fra 22/3-1845 til 16/10-1848.
[1]
|
Herman Foss blei stortingsrepresentant for Bergens By i 1827 og -28 og for
Moss
i 1830. Han var medlem av Stortinget sin deputasjon til Stockholm i 1827. Foss var deretter stortingsrepresentant for
Christiania
i 1833, -36, -37, -39, -42 og -45, da han ogsa sat som president i
Odelstinget
. Han var med pa a utarbeida den første nasjonale sjøforsvarsplanen i 1836.
Foss var ein leiande
opposisjonspolitikar
pa Stortinget. Han hadde ei
liberal
framstegstru
, engasjerte seg i
forsvars
- og nasjonale spørsmal. Han kjempa stadig for a avgrensa makta til kongen og Sverige i og over Noreg og arbeidde hardt for at Noreg skulle fa eit
landvern
, ei militærordning reservert til a forsvara landet. Han oppnadde ein ekspertkommisjon utnemnd av Stortinget som la fram eit forslag om eit slikt landvern i 1830.
I 1842 gjekk han inn for a oppheva grunnlovsforbodet mot
jødar
. Foss var ogsa med i ≪den 1. unionskomite≫ som slo fast at statsradar matte skriva under for at statsradsvedtak skulle vera gyldige, noko som skulle bli viktig under
unionsoppløysinga i 1905
.
Fra 1841 til -44 var han medlem av unionskomiteen i Stockholm.
22. mars 1845 blei Foss utnemnd til norsk marineminister. Han var den første statsraden som blei teken direkte fra Stortinget til regjeringa, som erstatning for
H.C. Petersen
etter ei stor budsjettoverskriding ved marinehovudbasen i
Horten
. Ogsa under Foss blei budsjettet overskride, men han gjennomførte reformer i departementet som styrkte forspranget til marinen og la grunnen for ein meir profesjonell statsadministrasjon. Han sat som statsrad fram til 1848.
I 1839 blei Foss
statsrevisor
og i 1840
stortingsarkivar
og medlem av den kongelege undervisningskommisjonen.
Han var ogsa engasjert i lokalpolitikken i Christiania, og sat som
ordførar
i byen fra 1838 til 1841.
Nu hvil Dig, Borger! Det er fortjent.
Nu løst er Flagget. Dit Værk er endt.
|
|
Foss er kjend for innsatsen sin for eit reint norsk
handelsflagg
. Blant anna skal han ha skrive instillinga om frigjering av handelsflagget pa ei natt i 1837. Dette gav han tilnamnet ≪Nationens Yndling≫, og
Henrik Wergeland
tileigna han diktet ≪Nu hvil dig Borger≫.
[3]
Foss skreiv sakprosa og dikt, og var med pa ≪1814-generasjonens kulturhistoriske opplysningsarbeid≫.
[4]
Han bidrog med stoff og utgjeving av
Den norske Tilskuer
fra 1817 til 1821. Han var redaktør for
Budstikken
, bladet til
Det Kongelige Selskab for Norges Vel
, fra 1832 til ?34.
Saman med
Lyder Sagen
gav han ut boka
Bergens beskrivelse
i 1824.
Gjendiktinga hans av
Frithjofs Saga
fra 1826 blei svært populær, og gjekk gjennom fem utgjevingar fram til 1860. Foss omsette ogsa bøker av
Walter Scott
.
I 1832 gav han ut ei avhandling som samanlikna militærvesen i Noreg og
Preussen
, og ei omsetjing av J.L.F. von Liebenstein,
Om staaende Hære og Landværn, med særdeles Hensyn til de tydske Stater
.
Under
konflikten mellom Wergeland og Welhaven
gjekk han inn for kompromiss med det lange diktet
Tidsnornerne
fra 1835. Han forsvarte Welhaven si
Norges Dæmring
, men gjekk seinare ogsa inn for at Wergeland-stykket
Campbellerne
skulle fa oppførast i 1838.
I tillegg til
Dannebrogordenen
blei Foss utnemnd til riddar av den svenske
Sverdordenen
i 1832, og da
St. Olavs Orden
blei stifta den 21. august 1847 blei han straks utnemnd til kommandør.
Tre gater er oppkalla etter Herman Foss; ei like under
Nygardshøyden
i Bergen, ei i sentrum av
Kongsberg
, og ei pa
Ila
i
Oslo
.
- Fotnotar