Niels Ryberg Finsen
(født 15. desember
1860
i
Torshavn
pa
Færøyene
, død
24. september
1904
i
København
) var en
dansk
medisiner
med
islandske
aner.
Finsen var hemmet av en alvorlig hjertelidelse, og matte avsta fra alt praktisk legearbeid fra 1890. Han ble ansatt som undervisningsassistent i
anatomi
ved
Københavns Universitet
, hvor han startet en resultatrik forskning pa lysets virkning pa enkelte hudsykdommer. I 1893 ble han kjent i Danmark for en avhandling om rødt lys' virkning pa
kopper
.
I 1895 fikk Finsen sitt internasjonale gjennombrudd med sin kullbuelysbehandling av
hudtuberkulose
. Behandlingen regnes som en milepæl i
dermatologien
.
[9]
[10]
Finsen betraktes gjerne som ≪den moderne
lysterapiens
far≫.
[11]
I 1896 ble et lysinstitutt, senere kalt Finsen-Institutet, opprettet i København. I 1898 ble han
æresdoktor
ved universitetet. Han mottok
Nobelprisen i fysiologi eller medisin
i 1903 for forskning pa behandling med
ultrafiolett lys
.
Niels Ryberg Finsen ble født inn i en embedsmannsslekt i Torshavn pa Færøyene som sønn av fogd og senere amtmann
Hannes Finsen
og hustru Johanne Formann. Den
islandske
farsslekten har blitt ført tilbake til Þorður Bjarnarson, som var
landnamsmann
pa Hofða pa 900-tallet.
[12]
Morsslekten kan føres tilbake til en
bergensk
kjøpmannsfamilie pa 1500-tallet; morfaren var godsforvalter Niels Ryberg Formann pa
Falster
.
[13]
Han hadde tre helsøsken, den to ar eldre
Olaf Finsen
, lillesøsteren Elisabeth ≪Lisbeth≫ Finsen samt yngstebroren
Vilhelm Hannes Finsen
. Lisbeth ble senere gift med overlege
Axel Reyn
ved Finsen-Institutet. Olaf ble apoteker og
formann i borgerrepresentasjonen i Torshavn
, mens Vilhelm ble postmester i København. Alle hadde dansk som morsmal.
[14]
Niels hadde et særlig godt forhold til Lisbeth, men var ogsa nært knyttet til Olaf gjennom barndommen, og førte en omfattende brevkorrespondanse med begge to hele livet. Moren døde da sønnen var fire ar gammel, og aret etter giftet Hannes Finsen seg med hennes kusine, Birgitte Kirstine Formann. Niels hadde et godt forhold til stemoren, som han betraktet som sin mor. Han var en frisk og livlig gutt uten særlig interesse for bøker, men heller a utforske naturen omkring Torshavn, til sin forsiktige fars store bekymring. Niels og Olaf var ogsa ivrige tilskuere av vanlige færøyingers gjøremal, især
grindhvalfangsten
, hvor faren ikke tillot sønnene a være med.
[15]
Gutten gikk først ved ulike skoler i Torshavn, men han var langt fra noen flittig elev, og faren bestemte seg derfor for a sende ham til kostskolen
Herlufsholm
i Danmark i 1874. Samme ar matte han derfor ta ekstratimer i fransk og tysk, som en forberedelse pa den nye skolen. Rektoren skrev at ≪Niels var en veldig god gutt, men hans gaver var sma, og han var ganske oppbrukt for energi≫. Dette kan ha skyldtes mobbing fra eldre elever, for da Finsen ble overflyttet til en skole i
Reykjavik
pa Island i 1876, klarte han seg mye bedre, til tross for at han ikke kunne islandsk pa forhand.
[16]
Han var fortsatt en lite flittig leser, men desto mer interessert i handarbeid. Allerede under skolegangen pa Færøyene eksperimenterte han med ulike materialer og lagde modellskip og kniver for bruk under hvalfangst. Hjertesykdommen gjorde at han ikke kunne sitte stille særlig lenge av gangen. Derfor fikk han ordnet et høyt lesebord, som tillot ham a lese staende.
[16]
Finsen begynte pa medisinstudiet ved Københavns Universitet vinteren 1882. Han var bosatt pa Regensen ved
Rundetarn
under hele studiet, og fikk med sitt sjarmerende og muntre vesen mange nye venner, i begynnelsen mest færøyinger og islendinger. Han møtte ogsa
Holger Forchhammer
, som i 1884 var utdannet innenfor sprak og historie fra Herlufsholm, og som var sønn av Herlufholms rektor. Forchhammer ble videre Finsens nære venn og medarbeider.
[17]
Finsen la ogsa mye flid i studiene; det ble etterhvert karakteristisk for ham a ha en kritisk og selvstendig holdning til faget, og utviklet derigjennom sin evne til a se sammenhenger og nyvinninger.
[17]
Han bestod andre og siste del av den
medisinske embedseksamen
i juni 1890. Resultatet var noe darligere enn pa den første ett ar tidligere, men han fikk en god karakter i operasjonsfaget. Darlig helse gjorde ham nok darligere i stand til a lese til eksamen sa grundig som det han egentlig ønsket.
[18]
Pa fritiden var Finsen en ivrig idrettsmann, primært innen seiling, roing og rifleskyting. I likhet med mange medstudenter ble han aktivt medlem av Akademisk Skytteforening, og konsentrerte fra 1883 sine krefter her, da hans helse ikke tillot de mer fysisk anstrengende øvelsene. Han deltok pa flere skandinaviske ungdomsmønstringer, og vant sapass mange premier at skjeftet pa riflen hans ble prydet med sølvplater.
[17]
Politisk hadde Finsen klare sympatier for de
liberale
, og engasjerte seg sterkt for ytringsfriheten gjennom studietiden. Finsen og flere av hans medstudenter organiserte seg og holdt skytevapen, i tilfelle ryktene om utkastelse av ≪radikale≫ studenter fra Regensen skulle vise seg a være sanne. Sine liberale verdier og antiautoritære holdninger beholdt han resten av livet, og han ble svært fornøyd med
systemskiftet
i 1901.
[19]
Finsens familie pa Færøyene flyttet til Danmark i 1884, da Hannes Finsen ble utnevnt til stiftsamtsmann i
Ribe amt
. Den unge Finsen tilbrakte fra da av sine ferier i
Ribe
, hvor han blant annet pleide a dra pa rideturer for a se pa natur og dyreliv. Det var ogsa i Ribe at han møtte sin blivende ektefelle, Ingeborg Dorothea Balslev (1868?1963), datter av biskop
Carl Frederik Balslev
og Maria Elise Hansen. Det unge paret forlovet seg i 1889. I november 1892 døde Hannes Finsen og ble gravlagt ved
Ribe domkirke
. I samme kirke ble Ingeborg Balslev og Niels Ryberg Finsen viet seks uker senere, den 29. desember 1892.
Ekteparets første barn var en gutt født i 1895, men han døde bare et døgn etter fødselen. Gutten rakk a bli døpt Gunnar. Senere ble paret foreldre til Halldor (1896?1987), Gudrun (1900?1948) og Valgerda (1903?1998). Halldor Finsen utdannet seg ogsa til lege, men valgte a praktisere som allmennlege fremfor a følge i farens fotspor innen forskning. Gudrun Finsen giftet seg i 1925 med avdelingslege
Svend Lomholt
ved Finsen-Instituttet.
Hans første legestilling var som vikar ved
Kommunehospitalet
i København i en periode fra september 1887. Like før han avla andre del av den medisinske embedseksamenen, ble han oppfordret av
Johan Henrik Chievitz
, professor i anatomi ved Københavns Universitet, til a søke pa stillingen som hans
prosektor
. Finsen mente at den darlige eksamenen gjorde ham diskvalifisert til en slik stilling, men søkte allikevel etter ny oppfordring fra Chievitz. Chievitz hadde lagt merke til Finsens manuelle ferdigheter, og i august 1890 begynte han i stillingen som prosektor ved Chirurgisk Akademi i
Bredgade
. Han ble værende i stillingen inntil 1893.
Fra rundt 1887 dannet enkle observasjoner grobunn for Finsens teori om at sollyset matte ha en biologisk virkning. Det var først og fremst hans egne lidelser som fikk ham til a tilbringe mer tid i solen, for a se om dette ga positive virkninger for hans eget helbred. Han prøvde a finne svar i fysiologien, men trakk til slutt konklusjonen at han selv hadde rett, og fysiologien feil. Han merket seg at en katt som ofte la seg pa et tak utenfor vinduet hans, flyttet seg vekk fra skyggen og inn i solskinnet. Ved broen over
Slotsholmen
merket han seg en
vannløper
, som beveget seg raskt tilbake til et opplyst omrade sa snart vannstrømmen hadde ført den ut i skyggen av broen.
I 1877 hadde
engelskmennene
Arthur Downes
og
Thomas P. Blunt
pavist at sollyset kunne drepe og hemme utviklingen av sykdomsfremkallende bakterier. De oppdaget at det var det energirike fiolette og ultrafiolette lyset som gjorde utslaget. Med denne kunnskapen og sin hverdagslige inspirasjon gjorde Finsen mange forsøk. De skulle vise hvordan man mest effektivt kunne drepe bakterier ved hjelp av lys.
[20]
Finsen manglet stabilt sollys, og gjorde at han snart begynte a bruke kunstig lys fra en elektrisk kullbuelampe, et
Finsen-apparat
. Lyset ble absorbert i litt vann, og det ultrafiolette lyset ble konsentrert ved hjelp av
kvartslinser
.
[21]
I november 1895 tok han kontakt med
Ib Windfeld-Hansen
, som var direktør ved Københavns Elektriske Lysstation i Gothersgade, kort vei fra
Kongens Have
. Dette var Københavns første elektrisitetsverk, innviet i mars 1892. Finsen fikk lov til a eksperimentere i lysstasjonens laboratorium. En av ingeniørene pa stedet, Niels Mogensen, led av hudtuberkulose i ansiktet. I mangel pa
antibiotika
var behandlingen vanligvis kirurgisk, og gav stygge, varige arr. Selv om Mogensen var hardt angrepet av sykdommen, ble han smertefritt helbredet med Finsens lysterapi.
Windfeld-Hansen apnet raskt øynene for Finsens lysterapi, og ville samle kapital til a etablere en institusjon for a utvikle lysterapien. Han tok kontakt med kjemiingeniøren og industrimannen
Gustav Adolph Hagemann
. Hagemann gikk sammen med sin nære venn
Vilhelm Jørgensen
, direktør for Øresunds Chemiske Fabrikker, om a sponse Finsens arbeid. Finansborgermester
Ludvig Christian Borup
i København stilte en tomt ved Kommunehospitalet til radighet. I en midlertidig brakke begynte lysterapien av to pasienter den 12. august 1896. Ved utgangen av 1897 hadde pasienttallet steget til femten. Mellom november 1895 og mars 1903 behandlet Finsen og hans medarbeidere mer enn 950 tilfeller av hudtuberkulose.
[9]
Pa et møte den 23. oktober 1896 ble Finsens medicinske Lysinstitut stiftet, med borgermester Borup som styreformann og professor i
patologisk
anatomi, Carl Lange, som nestformann. Ifølge formalsparagrafen skulle instituttet ≪anstille og fremme Undersøgelser over Lysets Virkninger paa de levende Organismer, hovedsageligt med det Formaal for Øje at anvende Lysstraalerne i den praktiske Medicins Tjeneste.≫ Holger Fochhammer ble overlege, og ledet pasientbehandlingen og systematiserte pasientinformasjon. I 1900 representerte Forchhammer klinikken pa en verdenskongress for leger i
Paris
, idet Finsen var ved darlig helse. Pa kongressen ble Finsens lysterapi gjort kjent for et større publikum.
Den 10. august 1901 flyttet lysinstituttet inn i større bygninger pa
Østerbro
, hvor man straks ogsa begynte a behandle med
røntgenstraling
og
radioaktiv
straling, og deltok dermed i
radiologiens
spede begynnelse. Samme ar som han mottok Nobelprisen, i 1903, ble den første læreboken i lysterapi utgitt pa fransk, med forord av Finsen.
[9]
Nobelstiftelsen
i
Stockholm
hadde mottatt flere innstillinger med Finsen som kandidat til Nobelprisen for 1903. Andre aktuelle kandidater var
Robert Koch
og
Paul Ehrlich
, som begge fikk prisen i arene som fulgte.
Niels Bohrs
far,
Christian Bohr
, datidens mest fremtredende professor i fysiologi, gikk imot en tildeling til Finsen, da Finsens innsats ikke i tilstrekkelig grad representerte teoretisk og akademisk vitenskap. Et fremtredende medlem av Nobelstiftelsen var professor
Karl Morner
, rektor ved
Karolinska Institutet
og formann i Nobelkomiteen for fysiologi og medisin. Han hadde besøkt Finsens institutt, og da komiteen fikk vite at Finsen ville leve høyst ett ar til, ble dette utslagsgivende. Finsen ble tildelt Nobelprisen i medisin for 1903 for sin lysbehandling, spesielt av hudtuberkulose.
[22]
Da utdelingen av Nobelprisen fant sted i Stockholm den 10. desember 1903, kunne ikke Finsen delta grunnet sin darlige helse. Han satt da hjemme i rullestol, og fikk gratulasjoner fra instituttets personale og mange venner. Forchhammer leste Finsens takketale, mens denne ogsa ble sendt som telegram og lest av Morner under banketten i Stockholm:
[23]
≪Herr Rektor Greve Morner! Jeg beder dem overbringe den højtærede Forsamling min Hilsen og min Beklagelse over ikke at kunne være tilstede ved denne Fest. Til dem og de øvrige Medlemmer af det Karolinske Instituts Lærerkollegium sender jeg min bedste Tak for den Ære, som de har vist mig ved Tildelelsen af den medicinske Nobelpris. Denne ærefulde, internationale Pris, som i saa høj Grad opildner til nyt Arbeide og nye Anstrængelser, har jeg tillige modtaget med en dyb Følelse af, at den ogsaa forpligter. Mine bedste Ønsker for det Karolinske Institut.≫
Av prisen pa 140 000 kroner tildelte Finsen instituttet 50 000 kroner samt 60 000 kroner til et
sanatorium
for hjerte- og leversykdommer. Dette førte igjen til at to av hans hovedsponsorer donerte 50 000 kroner til instituttet. Som takk for godt utført arbeid og godt vennskap fikk personalet en ekstra manedslønn.
Ni maneder etter at han vant Nobelprisen, døde Niels Ryberg Finsen den 24. september 1904, 43 ar gammel. Han etterlot seg kone og tre sma barn. Minnehøytideligheten fant sted i
Marmorkirken
, og den ble en av de mest storslagne utenfor kongehuset: Alle ville hylle Danmarks første nobelprisvinner, som ble begravet pa
Vestre kirkegard
den 29. september.
Finsen skjønte pa sine senere ar at han kom til a dø tidlig, og ble derfor ogsa etter eget ønske
obdusert
. Formiddagen den 25. september ble obduksjonen foretatt av patolog Victor Scheel, under oppsyn av Anton Fløystrup og instituttets leger. Finsens lungehinner var fortykket og delvis sammenvokst med brystveggen, og det fantes væske i begge brysthuler. Lungene var sterkt væskefylte, men det ble ikke pavist rester etter tuberkulose eller
blodpropp
. I hjertehinnen, som var sammenvokst med hjertet, fant man tykke kalkplater, altsa sakalt
panserhjerte
. Hjertet var i seg selv lite og slapt, og selv om hjerteklaffene var normale, var apningene mellom forkamrene og hjertekamrene ganske store. I underlivet var det 500 cm³ klar væske, men det ble riktignok foretatt en uttapping dagen før døden. Scheel mente at tilstanden med panserhjerte utviklet seg tidlig hos Finsen, og dermed hemmet hjertets vekst og pumpefunksjon. Hele
leveren
og
milten
var innkapslet i et porselenaktig lag. Leveren var noksa liten, mens milten var veldig stor.
Nyrene
var normale og uten
nyrestein
. Scheel konkluderte med at Finsen hadde lidd av
Niemann-Picks sykdom
.
[24]
Av uviss grunn ble Finsens hjerte, lever og milt oppbevart ved Københavns Universitet. Den 8. november 1938 ble hjertet brukt under en forelesning om hjertesykdommer av professor
Erik Warburg
. Warburg sendte rundt hjertet blant tilhørerne, men disse ble pinlig berørt over Warburgs opptreden da han fortalte hvem det opprinnelig tilhørte. Da enken Ingeborg fikk høre om hendelsen, sendte hun et brev til rektor
Carl Edvard Bloch
hvor hun understreket at hun aldri hadde gitt tillatelse til at ≪min Mands Hjerte blev benyttet til et anatomisk Præparat.≫ Bloch svarte at han hadde patalt Warburg pa det kraftigste, og organene ble senere utlevert og begravet.
[25]
Av ordener ble han ridder av
Dannebrogordenen
i 1899, som siden ble utvidet til storkors av samme orden. Foruten Nobelprisen mottok han ogsa en fortjenstmedalje i gull samt Cameronprisen fra
University of Edinburgh
i 1904.
I Torshavn pa Færøyene er hovedgaten
Niels Finsens gøta
oppkalt til ære for ham. Københavns Universitet bestilte et maleri av Finsen kort tid etter hans død, hvilket ble utført av danske C. Wentoft. Maleriet viser Finsen i hvit legefrakk, som var symbolet pa det vitenskapelige fremskritt i datiden. I 1983 ble Finsen avbildet pa et av
Postverk Føroyas
frimerker, utført av
tsjekkeren
Czesław Słania
.
Skulptøren
Rudolph Tegner
laget et momument til Finsens ære, hvilket ble installert i København i 1909. Det viser en naken mann, flankert av to knelende, nakne kvinner, som strekker seg mot himmelen. Dette var noe kontroversielt i begynnelsen. Skulpturen ble titulert ≪Mod lyset≫, og symboliserer Finsens vitenskapelige teori om at sollyset har helsebringende effekt.
[26]
Gustav Adolph Hagemann bestilte flere malerier fra
Peder Severin Krøyer
, deriblant et av Finsens medicinske Lysinstitut. Pa maleriet skulle ogsa Finsen, Hagemann og Vilhelm Jørgensen være avbildet. Krøyer utferdiget en skisse i
pastell
, men fullførte aldri verket pa grunn av sykdom. Skissen har siden tilhørt
Det Nationalhistoriske Museum pa Frederiksborg Slot
.
[27]
I 1930 ble Finsens medicinske Lysinstituts navn endret til Finsen-Instituttet, og i 1980 ble det lagt inn under
Rigshospitalet
. I Norge eksisterte Finsenavdelingen ved
Rikshospitalets
hudavdeling helt frem til begynnelsen av 1970-arene, da daværende avdelingsleder gikk av med pensjon.
[28]
I dag behandles tuberkulose med antibiotika, og Finsens behandlingsmetode med utrafiolett straling er dermed foreldet. I dag vet man ogsa at for store mengder av ultrafiolett straling kan føre til
hudkreft
. Det er imidlertid ukjent om noen av Finsens pasienter utviklet hudkreft. Han prøvde ogsa a helbrede hudkreft med lys, men dette lyktes ikke.
- ^
a
b
Encyclopædia Britannica Online
, Encyclopædia Britannica Online-ID
biography/Niels-Ryberg-Finsen
, besøkt 9. oktober 2017
[Hentet fra Wikidata]
- ^
a
b
Base biographique
, oppført som
Niels R. Ryberg Finsen
, BIU Sante person ID
6255
[Hentet fra Wikidata]
- ^
Archive of Fine Arts
,
cs.isabart.org
, abART person-ID
146992
, besøkt 1. april 2021
[Hentet fra Wikidata]
- ^
a
b
Hrvatska enciklopedija
, Hrvatska enciklopedija-ID
19679
[Hentet fra Wikidata]
- ^
a
b
Store sovjetiske encyklopedi (1969?1978)
, avsnitt, vers eller paragraf
Финзен Нильс Рюберг
, besøkt 28. september 2015
[Hentet fra Wikidata]
- ^
Proleksis Encyclopedia
, Proleksis enciklopedija-ID
21432
[Hentet fra Wikidata]
- ^
Nobelstiftelsen
,
≪
Table showing prize amounts
≫
, verkets sprak
engelsk
, utgitt april 2019, besøkt 5. februar 2021
[Hentet fra Wikidata]
- ^
nobelprize.org
,
≪
The Nobel Prize in Physiology or Medicine 1903
≫
, verkets sprak
engelsk
, besøkt 5. februar 2021
[Hentet fra Wikidata]
- ^
a
b
c
Roelandts, Rik (2002). ≪The history of phototherapy: Something new under the sun?≫.
Journal of the American Academy of Dermatology
. 46 (6): 926?930.
ISSN
0190-9622
.
- ^
≪Gi oss solen, Niels≫
.
Klassekampen
. 24. september 2004. Arkivert fra
originalen
3. juli 2013.
- ^
Roelandts, Rik (2005). ≪A new light on Niels Finsen, a century after his Nobel Prize≫.
Photodermatology, Photoimmunology & Photomedicine
. 21 (3): 115?117.
ISSN
0905-4383
.
- ^
Thulstrup, William (1910).
Niels R. Finsen
(1 utg.). København: Det Schønbergske Forlag og Kristiania: J.W. Cappelens Forlag. s. 14?15.
OCLC
15102060
.
- ^
Wiesener, Anton Mohr og Finsen, Vilhelm (1917).
Stamtavle over slegten Forman (Formann)
. Bergen og København: J.H. Schultz Forlag, i kommisjon hos Charles J. Formann. s. 3?4 og 63?65.
- ^
Lyngbye, Jørgen (2003).
Lyssagen. Niels Finsen og hans team pa Finseninstituttet
. København: Gyldendal. s. 20.
ISBN
87-00-30974-5
.
- ^
Lyngbye, Jørgen (2003).
Lyssagen. Niels Finsen og hans team pa Finseninstituttet
. København: Gyldendal. s. 21?22.
ISBN
87-00-30974-5
.
- ^
a
b
Lyngbye, Jørgen (2003).
Lyssagen. Niels Finsen og hans team pa Finseninstituttet
. København: Gyldendal. s. 23?24.
ISBN
87-00-30974-5
.
- ^
a
b
c
Lyngbye, Jørgen (2003).
Lyssagen. Niels Finsen og hans team pa Finseninstituttet
. København: Gyldendal. s. 29.
ISBN
87-00-30974-5
.
- ^
Lyngbye, Jørgen (2003).
Lyssagen. Niels Finsen og hans team pa Finseninstituttet
. København: Gyldendal. s. 34.
ISBN
87-00-30974-5
.
- ^
Lyngbye, Jørgen (2003).
Lyssagen. Niels Finsen og hans team pa Finseninstituttet
. København: Gyldendal. s. 30.
ISBN
87-00-30974-5
.
- ^
Grzybowski, Andrzej og Pietrzak, Krzysztof (2012). ≪From patient to discoverer?Niels Ryberg Finsen (1860?1904)?the founder of phototherapy in dermatology≫.
Clinics in Dermatology
. 30 (4): 451?455.
ISSN
0738-081X
.
- ^
Gøtzsche, Peter C. (2011). ≪Niels Finsen's treatment for lupus vulgaris≫.
Journal of the Royal Society of Medicine
. 104 (1): 41?42.
ISSN
0141-0768
.
- ^
≪Niels Ryberg Finsen ? Presentation Speech≫
. Nobelstiftelsen.
- ^
≪Niels Ryberg Finsen ? Banquet Speech≫
. Nobelstiftelsen.
- ^
Lyngbye, Jørgen (2003).
Lyssagen. Niels Finsen og hans team pa Finseninstituttet
. København: Gyldendal. s. 18.
ISBN
87-00-30974-5
.
- ^
Lyngbye, Jørgen (2003).
Lyssagen. Niels Finsen og hans team pa Finseninstituttet
. København: Gyldendal. s. 19.
ISBN
87-00-30974-5
.
- ^
≪Reaching towards the light≫
. Museumsklubben Tegners Venner
. Besøkt 13. desember 2013
.
- ^
Hem, Erlend (2010).
≪Gi meg lyset≫
.
Tidsskrift for Den norske legeforening
. 130 (13): 1362?1363.
ISSN
0029-2001
.
- ^
Fyrand, Ole Lennart (2004).
≪Finsens lysterapi≫
.
Tidsskrift for Den norske legeforening
. 124 (9): 1272.
ISSN
0029-2001
.
- Aggebo, Anker (1940).
Niels Finsen 15. December 1860?24. September 1904, en Saga om Daad
. København: Nyt Nordisk Forlag.
OCLC
16683109
.
- Lomholt, Svend (1943).
Niels R. Finsen
. København: Gyldendal.
OCLC
786485528
.
- Lomholt, Svend (1935). ≪Niels Finsen≫.
Dansk Biografisk Leksikon
. 7 (2 utg.). København: Gyldendal. s. 43?48.
- Lyngbye, Jørgen (2003).
Lyssagen. Niels Finsen og hans team pa Finseninstituttet
. København: Gyldendal.
ISBN
87-00-30974-5
.
- Lyngbye, Jørgen (2007). ≪Niels Ryberg Finsen ? straleterapiens pioner≫.
Ugeskrift for Læger
. 169 (35): 2873.
ISSN
0041-5782
.
- Møller, Kirsten Iversen m.fl. (2005). ≪How Finsen's light cured lupus vulgaris≫.
Photodermatology, Photoimmunology & Photomedicine
. 21 (3): 118?124.
ISSN
0905-4383
.
- Thulstrup, William (1942).
Niels R. Finsen
(4 utg.). København: Steen Hasselbalchs Forlag.
OCLC
14723574
.
- ≪Niels Ryberg Finsen≫.
Nobel Lectures. Physiology or Medicine 1901?1921
. Elsevier Publishing Company. 1967.