Nazisten
og
antisemitten
Julius Streicher (1885-1946) fotografert under
rettssakene i Nurnberg
etter
andre verdenskrig
.
Julius Streicher
(født
12. februar
1885
i
Fleinhausen
i
Bayern
,
Tyskland
, død
16. oktober
1946
i
Nurnberg
) var en
nasjonalsosialistisk
propagandist og politiker i
Det tredje rike
. Han var kjent som en av de sterkeste
antisemittene
i
NSDAP
.
Han ble etter krigen
dømt til døden
og henrettet for
forbrytelser mot menneskeheten
.
Streicher ble født utenfor ekteskap i Fleinhausen i Oberbayern, som det niende barnet til en lærer ved stedets
katolske
barneskole. Man vet lite om hans ungdomsar. Men likesom sin far og flere av sine søsken ble han lærer. I
1905
ble han assistentlærer i folkeskolen i Mindelheim og hadde stadige sammenstøt med den lokale sogneprest. Pa dette tidspunkt hadde han vendt ryggen til den katolske tro.
Pa skolen ble han av sine kolleger oppfattet som noksa aggressiv og vilkarlig i sin fremferd. I
1909
fant han det best a forlate stedet. Han dro til
Nurnberg
og ble lærer der. Der skulle han med fa avbrudd forbli det meste av sitt liv.
Han utviklet sine evner som offentlig taler som medlem av et antiklerikalt parti rett før utbruddet av
første verdenskrig
. Han ble en dyktig folketaler med stor evne til a rive med sine tilhørere. Pa denne tiden inngikk han ogsa ekteskap og stiftet familie.
Under
første verdenskrig
gjorde han frivillig tjeneste i ett ar og oppførte seg sa darlig at det ble skrevet inn i soldatboken hans at han aldri matte fa en stilling i hæren. Men han manglet ikke personlig mot. Han ble dekorert med
Jernkorset
av andre klasse i
1914
, ble
løytnant
i
1917
og fikk Jernkorset av første klasse i
Frankrike
i
1918
. Kort tid etter det tyske sammenbrudd i november
1918
dro han tilbake til Nurnberg og til læreryrket og videreutviklet sitt politiske engasjement.
Antisemittisme, partimedlemskap i DSP og NSDAP
[
rediger
|
rediger kilde
]
Fra nazistenes
partikongress 1935
: Foran talerstolen sees noen av hovedtalerne, blant andre Julius Streicher (nummer tre fra høyre), Hitlers stedfortreder
Rudolf Hess
og rikskansler Adolf Hitler selv.
Foto: Deutsches Bundesarchiv
Etter krigen fremstod Streicher snart som innbitt jødehater. Det er noe uavklart hvordan han utviklet sin sterke antisemittisme, men det var pa den tid sterke diskusjoner i Tyskland om jødenes skyld for nederlaget under første verdenskrig. Det er kjent at han ogsa var blitt sterkt pavirket av et i samtiden kjent antisemittisk verk,
Theodor Fritschs
Handbuch der Judenfrage
(Handbok om jødespørsmalet). Mot slutten av 1919 var Fritsch et sentralt tema i Streichers folketaler.
I
1919
var Streicher med pa a grunnlegge Nurnbergavdelingen av Det tysksosialistiske parti (
Deutschsozialistische Partei
, forkortet DSP), et parti som i stor grad var basert pa antisemittisme som bærende ide. Kort tid etter grunnla han partiets avis,
Der Deutsche Sozialist
. Med denne avisen begynte Streichers karriere som skrivende nasjonalist og antisemitt.
DSP ble ikke særlig stort, og i
1922
oppløste det seg selv pa kontroversielt vis, og i likhet med de fleste av dets medlemmer meldte Streicher seg inn i det nystartede
NSDAP
. Streicher var blitt kjent med
Adolf Hitler
i Burgerbraukeller i
Munchen
.
I
1923
deltok Streicher i
ølkjellerkuppet
, der han var med pa a lede demonstrasjonen som endte i blodsutgytelser og arrestasjoner. Streicher ble dømt til fengselsstraff og sonte i en maned i
Landsberg fengsel
. Deltakelsen under Hitlers kuppforsøk førte ogsa til at han ble suspendert fra sin skoletjeneste, skjønt han fikk oppebære to tredjedelers pensjon.
Han stilte til valg til lokalpolitiske embeder, ble valgt og ble stadig vekk kastet ut under møtene, noen ganger ført ut av politiet. Han la seg til og med ut med andre nazister i omradet. Hans virksomhet omfattet i det øvrige stadige anmeldelser av og rettssaker mot jøder.
I
1925
ble han
Gauleiter
for
Mittelfranken
. Han utøvde gjerne sine partiembeder med et fast grep om en ridepisk. Han hadde ogsa rang som
Obergruppenfuhrer
i
SA
. Han gikk svært skarpt til verks mot jøder og borgerlige politiske motstandere i Franken.
Pa skolen fikk han stadig større problemer med a fungere som lærer, og han insisterte blant annet pa at elevene skulle hilse ham med ≪Heil Hitler≫, lenge før dette ble en allment brukt hilsen i Tyskland. Mellom
1929
og
1932
satt han i den lovgivende forsamlingen i Bayern som representant for NSDAP fra Franken.
20. april
1923
, pa Hitlers 34-arsdag, utkom første nummer av
tidsskriftet
Der Sturmer
[10]
(≪Stormeren≫ eller ≪Stormangriperen≫). Dette ble etter hvert kjent som Tysklands mest
voldsorienterte
, antisemittiske tidsskrift. I tillegg til spredning av grov
propaganda
mot jødene og alle og enhver som han ansa for a være i ledtog med jødene, var tidsskriftet ett av Streichers redskaper for organisering av
pogromer
og
boikott
av jødiske virksomheter.
Fra
1927
var
slagordet
Die Juden sind unser Ungluck
(≪jødene er var ulykke≫) alltid a finne pa tittelbladet. Utsagnet stammer fra den tyske
historikeren
Heinrich von Treitschke
. Bladet var fullt av historier om alt han mente jøder stod bak, fra ritualmord til
pornografi
. Blant pastandene var at jøder sto bak
≪Hindenburg≫-ulykken
i
1937
, og at
Jesus
ikke var jøde. I
1938
nadde
Der Sturmer
sin opplagstopp pa bortimot en halv million eksemplarer. Den trykket ogsa voldsomt antisemittiske
leserbrev
.
Hver uke offentliggjorde ukebladet med triumf lister over arresterte jøder som angivelig hadde forbrutt seg mot de nye raselovene. Det innløp inntil 700 leserbrev om dagen
[
trenger referanse
]
ofte med
angiveri
av jøder og andre, og strømmen var sa sterk at
Gestapo
hadde problemer med a gjennomarbeide alt dette.
[
trenger referanse
]
Hovedhensikten med
Der Sturmer
var a innskjerpe kampen mot jødene. Men i den forbindelse ble propagandaen utvidet til a ramme enhver samfunnsmessig størrelse som stod nazismen imot pa en eller annen mate. Argumentet var gjerne at jødene og (X) var to alen av samme stykke, at (X) i virkeligheten var et fordekt jødisk prosjekt, en del av verdensjødedommen. De sammenligninger og/eller
allianser
det ble tegnet bilde av, favnet bredt. De fleste samfunnsonder, som organisert kriminalitet, utbytting av fattige og pornografi, hadde ifølge Streicher jødiske bakmenn. Men ≪verdensjødedommen≫ gikk langt videre ifølge Streichers ukeblad:
Kapitalismen
,
kommunismen
(
bolsjevismen
),
katolisismen
og verdensjødedommen var i grunnen forskjellige sider av det samme prosjekt.
Som
Gauleiter
tok Streicher imot
Marie Hamsun
pa hennes opplesningsturneer i krigstidens Tyskland, og hun skrev etterpa, da det gikk rykter om at han var arrestert:
≪
J.S. er i full vigør, sterk og brutal, den riktige mann, pa den riktige plass.
≫ Streicher overvar opplesningen hennes og ga henne deretter en blomsterbukett.
[11]
Hitler selv skal ha vært en trofast leser, og siste nummer av
Sturmer
kom i salg sa sent som 2. februar 1945.
[12]
Den amerikanske avisen
The Daily Stormer
har tatt navn etter
Sturmer
.
[13]
Fra
1936
utgav forlaget Sturmer-Verlag antisemittiske
barnebøker
, som regel (eller alltid) forfattet av Elvira Bauer. Angivelig var opplaget for hver utgivelse 100.000:
- Nun wird es in der Schule schon, denn alle Juden mussen gehen.
(≪Na blir det fint pa skolen, for alle jødene ma slutte≫).
- Trau keinem Fuchs auf gruner Heid und keinem Jud bei seinem Eid - Ein Bilderbuch fur Groß und Klein
(≪Stol ikke pa noen rev pa de grønne heder, og ingen jøder pa deres eder - billedbok for stor og liten≫)
- Der Pudeldackelmopspinscher
(≪Puddeldackelmopspinscheren≫)
- Der Giftpilz
(≪Giftsoppen≫), med antijødiske boksitater
[14]
Julius Streicher taler foran
hovedsynagogen
i Nurnberg før den rives 10. august
1939
.
Foto: Deutsches Bundesarchiv
I januar
1933
ble Streicher valgt inn i
Reichstag
(riksdagen) som NSDAP-representant for
Thuringen
. Samtidig ble han leder for Sentralkomiteen for motarbeidelse av jødiske overgrepshistorier og boikotter. I
1934
ble han utnevnt til SS-
Gruppenfuhrer
(tilsvarende
generalløytnant
). Han ble svært velstaende etter at han overtok jødisk-eide eiendommer i sitt
Gau
(distrikt).
1. april
1933
ledet han en omfattende boikott av jødiske forretninger, og i
1935
talte han varmt for
Nurnberglovene
, som begrenset jøders rettigheter.
10. november
1938
, dagen etter
Krystallnatten
, talte han offentlig om nødvendigheten av en nasjonal pogrom, og
10. august
1939
oppfordret han offentlig til ødeleggelse av
synagogen
i Nurnberg. Streicher ble regnet som brutal, voldelig og
sadistisk
. Han var kjent for a ga rundt med en ridepisk og skal ha nytt a sla fanger i vitners nærvær, noe han blant annet skal ha gjort under et besøk i fengselet i Nurnberg.
Hermann Goring
hevdet at Stricher hadde
voldtatt
politiske fanger,
[15]
og han ble en rekke ganger saksøkt for injurier. Hans antisemittiske propaganda hadde ofte et pornografisk preg. Han møtte alle angrep med uforsonlighet, men ble forsvart av Hitler pa bakgrunn av sin lange fartstid i partiet og kompromissløse antisemittisme. Det er enighet blant historikere om at Streichers fremferd og omdømme skremte bort mange moderate og konservative som ellers ville latt seg lokke av nasjonalsosialismen.
Julius Streicher som
krigsfange
under
Nurnbergprosessen
24. november 1945.
Hermann Goring
la
Sturmer
for hat etter at det offentliggjorde en historie om at hans datter Edda skulle ha blitt til etter kunstig
inseminasjon
. Goring fikk iverksatt en
etterforskning
av Streicher som avslørte at denne hadde en affære gaende med sin mye yngre sekretær Adele Tappe, som han senere giftet seg med etter a ha forlatt sin første kone, Kunigunde. I mars 1940 ble Streicher suspendert fra redaktørstillingen, og erstattet med sin mangearige medarbeider Karl Holz. Streicher fikk beholde posten som
Gauleiter
, men var dypt skuffet over Hitler og sverget at han aldri ville ta pa seg parti
uniformen
igjen. Sønnen Lothar Streicher (f. 1915)
[16]
fortalte at faren planla a ta en prat med Hitler om saken nar krigen var over, ≪som mann til mann≫. Imidlertid sa Hitler og Streicher aldri hverandre igjen, og Hitler slet med skyldfølelse for dette, men sendte et oljemaleri i gave og et hjertelig brev til Streichers 60-arsdag i februar 1945.
[17]
Det var hans innblanding som sørget for at Streicher ble sittende som
Gauleiter
, men Streicher trakk seg tilbake til sin eiendom Pleikershof
[18]
ved
Nurnberg
.
[19]
Hitler arbeidet alltid for a fa gjeninnsatt Streicher etter suspensjonen, og folk undret seg over forholdet mellom de to mennene. Streichers sønn Lothar mente at ingen i partiet hadde statt Hitler like nært som faren. Det var snakk om gjensidig respekt og beundring, men Streicher var misfornøyd med Hitlers ≪ubesluttsomhet≫, et karaktertrekk som Streiker oppfattet som ≪
østerriksk
≫.
[20]
16. juli 1941 besøkte far og sønn
ghettoen
i
Zamosc
. Lothar noterte i
dagboken
sin: ≪
Inntrykkene var svært sterke...Jødene forteller oss at det var knapt bedre for dem før krigen. Fattigdommen, lidelsen og skitten er ubeskrivelig...Det finnes bare en løsning pa jødeproblemet...utryddelse!
≫
[21]
Streicher ble avsatt fra alle partiverv og funnet uegnet til verv som innebar personledelse. Det var ikke bare Goring-saken som utløste hans fall. Over hele linjen ble han kritisert sønder og sammen. Han ble kritisert for en tøylesløs aggresjon som ogsa gikk ut over
Gauleiter
-kolleger, han blandet sammen politiske og personlige ambisjoner, hans patrengende interesse for kvinner var ogsa merkbar for offentligheten, og man klandret hans personlige havesyke og selvbetjeningsmentalitet. Bosatt utenfor Nurnberg (han ble forbudt a besøke byen) fortsatte han sitt arbeid med
Der Sturmer
omtrent som før. Hitler hadde uttrykkelig sørget for at han skulle fa beholde ukebladet som fikk utkomme i et opplag pa 300.000.
[
trenger referanse
]
I krigsarene sendte Streicher-fans ham diverse fotografier av henrettelser og andre redselsgjerninger mot jøder.
[
trenger referanse
]
Den
6. januar
1944
skrev han i
Der Sturmer
at utviklingen viste at det var mulig at Europa kunne bli ≪jødefritt≫.
[
trenger referanse
]
Ved
Nurnbergprosessen
sto Streicher tiltalt for a skrive og publisere ≪dødspropaganda≫, begrunnet med at hans antisemittiske artikler bidro til a styrke jødehatet pa en tid da det pagikk
massedrap
pa jøder.
Han ble ogsa tiltalt for a ha konspirert til a drive aggressiv krigføring, men ble frikjent for dette fordi han ikke hadde noen andel i invasjonsplaner, eller noen gang var militærradgiver for Hitler. Derimot ble han funnet skyldig i fire anklagepunkter, samtlige gjaldt ≪forbrytelser mot menneskeheten≫, og dømt til døden. 16. oktober 1946 ble han
hengt
i fengselet i Nurnberg.
Pa vei opp trappen til
galgen
ropte Streicher ≪
Heil Hitler!
≫ Fra
skafottet
skal han ha ropt: ≪
Bolsjevikene kommer snart til a henge dere alle.
Purim
! Purim 1946! Na bærer det til Gud.
≫
[22]
Purim er imidlertid en jødisk varfest til minne om henrettelsen av
Haman
, en bibelsk sagnskikkelse som forfulgte jødene og beskrives i
Esters bok
. Varfesten purim sammenfalt pa ingen mate med oktoberdagen da Streicher ble henrettet.
[23]
Amerikanske jøder hadde diskutert hvilken mening det ga a fortsette a feire purim etter
holocaust
; men da Streicher pakalte høytiden fra galgen, fikk purim heller nytt liv. Det ble hevdet at
bøddelen
med overlegg forkludret hengningen for a plage Streicher, noe som dermed ga ham anledning til a ytre seg fra skafottet slik han gjorde.
[24]
- ^
a
b
Gemeinsame Normdatei
, besøkt 9. april 2014
[Hentet fra Wikidata]
- ^
a
b
Munzinger Personen
, Munzinger IBA
00000000553
, besøkt 9. oktober 2017
[Hentet fra Wikidata]
- ^
a
b
Autorites BnF
, BNF-ID
11964626d
[Hentet fra Wikidata]
- ^
Brockhaus Enzyklopadie
, Brockhaus Online-Enzyklopadie-id
streicher-julius
, besøkt 9. oktober 2017
[Hentet fra Wikidata]
- ^
Gemeinsame Normdatei
, besøkt 10. desember 2014
[Hentet fra Wikidata]
- ^
Encyclopædia Britannica Online
, Encyclopædia Britannica Online-ID
biography/Julius-Streicher
, besøkt 9. oktober 2017
[Hentet fra Wikidata]
- ^
Gemeinsame Normdatei
, besøkt 30. desember 2014
[Hentet fra Wikidata]
- ^
I was the Nuremberg jailer (1st American edition)
[Hentet fra Wikidata]
- ^
a
b
Nuremberg Trials Project
,
nuremberg.law.harvard.edu
[Hentet fra Wikidata]
- ^
≪Julius Streicher≫
- ^
Tore Rem
:
Knut Hamsun. Reisen til Hitler
(s. 341), Cappelen Damm 2014,
ISBN 978-82-02-41373-6
- ^
≪
Sturmer
: Proteksjon fra Hitler≫,
HistorischesLexikonBayerns.de
- ^
Keegan Hankes:
Eye of the Stormer. Southern Poverty Law Center,
2017
- ^
Barneboka
Giftsoppen
med tekst pa engelsk
- ^
Robert Wistrich:
Wer war wer im Dritten Reich
, s. 347
- ^
≪Lothar Streicher≫,
myheritage.no
- ^
Franco Ruault:
≪Neuschopfer des deutschen Volkes≫: Julius Streicher
(s. 143)
- ^
Pleikershof pa kartet
- ^
≪Julius Streicher≫
- ^
Franco Ruault:
≪Neuschopfer des deutschen Volkes≫: Julius Streicher
(s. 143-44)
- ^
Lothar Streichers dagbok 16. juli 1941.
ushmm.org
- ^
Final moments of Nazis executed at Nuremberg,
the Guardian
11. september 2009
- ^
Om varfesten purim og høstdagen da Streicher ble henrettet,
History repeats itself
av rabbi Yaakov Asher Sinclair, 22. mars 2008
- ^
Matt Lebovic:
In post-WWII Nuremberg and New York, Purim’s future once hung in the balance, Times of Israel
27. februar 2021