Pa distansene 500, 1000, 1500, 5000 og 10 000 meter (kvinner 3000 meter) kares olympiske mestere hvert fjerde ar og verdensmestere og norske mestere arlig (med unntak av i 1998 har ikke enkeltdistanse-VM blitt arrangert i OL-ar). Tidene males elektronisk ned til hundredeler av et sekund. Man konkurrerer ogsa pa 100 meter rett frem. Det er dessuten arlige VM og NM sammenlagt etter fire distanser i løpet av to dager, bade i allround og sprint. EM arrangeres annethvert ar. Allround-distanser for menn er 500, 5000, 1500 og 10 000 meter i denne rekkefølgen, for kvinner 500, 3000, 1500 og 5000 meter (tidligere 500, 1500, 1000 og 3000 meter). Sammenlagt sprint omfatter for begge kjønn to 500-metere og to 1000-metere.
Tidene pa hver distanse omregnes til poeng ved a dividere tiden malt i sekunder med antall 500-metere distansen inneholder. Distansepoengene summeres, og løperen med lavest poengsum blir mester. Det arrangeres verdenscup med flere stevner pa 100 meter, 500 meter, 1000 meter, 1500 meter og langdistanser. I lagtempo med tre løpere pa laget konkurreres det etter utslagsmetoden mellom to og to lag. Som i forfølgelsesritt i
banesykling
starter lagene pa hver sin side av banen, og man gar bare i den indre banen. Distansen for menn er atte runder (3200 meter), for kvinner seks runder (2400 meter). Lagtempo ble VM-øvelse i 2005 og OL-øvelse i 2006.
Til og med 1907 matte man vinne minst to distanser i EM og tre distanser i VM og fullføre de øvrige for a bli allroundmester, ellers endte konkurransen uavgjort. Sammenlagtseier etter tre distanseseirer (uten nødvendigvis a ha lavest poengsum) var gjeldende helt til 1986. For a kare mestere hvis ingen vant tre løp, ble lavest plassiffersum innført som vinnerkriterium i 1908, men vinneren matte ha minst en distanseseier. I 1925 kom tidspoeng (i NM i 1924) og i 1928 naværende system. I NM gikk man til og med 1911 kun tre distanser (ikke 10 000 meter), og en eventuell vinner matte ha minst to distanseseirer, ellers endte det uavgjort. Senere ble man vinner pa best tid sammenlagt hvis ingen vant to løp, deretter pa lavest plassiffer. I 1919 gikk man over til de internasjonale regler.