Stavangers historie
som
by
strekker seg langt tilbake i
middelalderen
, og Stavanger ble opprettet som
bykommune
i 1837 ved innføringen av
det lokale selvstyret
i Norge.
Kommunen fikk byutvidelser i
Hetland
(Stavanger prestegjelds landdistrikt) i 1867, 1879, 1906, 1923 og 1953 før den i 1965 ble sammenslatt med
Madla
og fastlandet vest for Gandsfjorden, likeledes øyene i Hetland utenfor munningen av fjorden.
Fra 1965 hørte 121 øyer til Stavanger, hvorav sju fikk fastlandsforbindelse i 1978. Den klart største av disse var
Hundvag
/
Buøy
(5,3 kvadratkilometer (km²)). Ved kommuneendringene i 2020 økte antall øyer i Stavanger til 326. De største øyene i tidligere Rennesøy som da ble slatt sammen med Stavanger, er:
Rennesøy
(40,7 km²),
Mosterøy
(12,0 km²),
Bru
(3,0 km²), Fjøløy (2,1 km²) og Klosterøy (1,7 km²). De største øyene i tidligere Finnøy kommune er: Finnøy (25 km²), Fogn (10 km²),
Bjergøyna
(5,6 km²),
Kyrkjøyna
(5,2 km²), Halsnøya (
Halsne
; 4,9 km²) og Nordre og Søndre
Talgje
(henholdsvis 4,1 og 1,6 km²).
Ellers merkes
Amøy
, før 2020 delt mellom Stavanger og Rennesøy, som er 5,3 km², og Ombo (57,5 km²), Ryfylkes største øy, som tidligere var delt mellom Finnøy og Hjelmeland, men som fra 2020 i sin helhet ligger i Stavanger.
Etter dette grenser Stavanger pa fastlandet mot
Sandnes
i sør,
Sola
i sørvest og
Randaberg
i vest. I sjøen grenser kommunen til
Kvitsøy
i
Hasteinfjorden
/Kvitsøyfjorden i vest, til
Bokn
og
Tysvær
i
Boknafjorden
/
Nedstrandsfjorden
i nordvest, til
Suldal
i
Boknafjorden
i nord, til
Hjelmeland
i Ombofjorden/Gardsundsfjorden i nordøst, til
Strand
i Fisterfjorden/
Høgsfjorden
i øst og til
Sandnes
i Gandsfjorden i sørøst.