I denne filmen møter du Geir som er politiker og statssekretær i et departement . Geir irriterer seg over folk som sniker i køen og vil at dette skal bli forbudt. Han diskuterer derfor dette med statsraden i sitt departement og de blir enige om at en lov mot køsniking er en god ide.

Byrakratene i departementet far i oppgave a komme med et forslag til hvordan en lov mot køsniking skal være. Byrakratene far ofte hjelp av eksperter og andre med god kompetanse pa det loven skal handle om.

Forslag til ny lov sendes ut pa høring

Etter at departementet har skrevet ferdig forslaget til den nye loven, blir dette sendt ut pa det vi kaller for høring .  I en høring kan absolutt alle komme med sine synspunkter og meninger om hva de mener er bra og darlig med lovforslaget.  

Det kan du ogsa!

Høring er nemlig den muligheten du som borger har til a komme med dine synspunkter til et lovforslag.

Interesseorganisasjoner og fagfolk blir ofte innkalt til et høringsmøte hos departementene. Her far de en god mulighet til a komme med innspill.

Proposisjon til Stortinget

Etter at høringsrunden er avsluttet, blir lovforslaget skrevet ferdig. Da bytter forslaget navn til proposisjon . Før proposisjonen blir sendt til Stortinget , ma hele regjeringen være enige i det som star i den. 

Den endelige beslutningen om dette tar regjeringen i Statsrad , det vil si det faste møtet med Kongen pa Slottet. 

Nar proposisjonen er vedtatt i Statsrad , blir den sendt til Stortinget til behandling. Det er nemlig Stortinget som vedtar lovene i Norge.

Stortingets representanter (stortingsrepresentantene), sitter i forskjellige komiteer. Disse komiteene er delt opp slik at en komite tar for seg miljøpolitikk, en annen samferdselspolitikk og en tredje utenrikspolitikk. For a nevne noen.

Proposisjoner blir sendt til den komiteen forslaget er mest relevant for. I komiteen blir lovforslaget diskutert nøye. De lager en anbefaling til Stortinget om de synes at  loven skal vedtas eller ikke.

Hver komite har medlemmer fra alle partiene pa Stortinget . Alle partiene har derfor mulighet til a bli kjent med loven og komme med sine innspill før forslaget skal debatteres og stemmes over i stortingssalen. 

Nar komiteen har behandlet forslaget ferdig, leverer de sin innstilling til resten av Stortinget . En innstilling er en anbefaling  om loven bør bli vedtatt eller ikke. Det er ofte slik at komiteens innstilling , altsa dens anbefaling til Stortinget , er den som blir vedtatt.

Stortinget vedtar loven

Nar lovforslaget skal opp til votering - altsa avstemming - i Stortinget , ma det stemmes to ganger. Det gjør de for a være sikre pa at det ikke skjer noe kluss i avstemningene.

Nar forslaget er endelig vedtatt som lov i Stortinget , blir det sendt tilbake til regjeringen som bestemmer nar loven skal begynne a gjelde. Den endelige beslutningen om dette tar regjeringen i Statsrad sammen med Kongen .

Regjeringen møter Kongen i Statsrad pa Slottet

Regjeringen og Kongen møtes hver fredag pa Slottet for a ta den endelige beslutningen i saker som regjeringen ma bestemme samlet. Beslutningene underskrives av Kongen og regjeringen . Dette møtet kalles Statsrad . 

Etter at Kongen har underskrevet loven, tar statsradssekretæren den med til Statsministerens kontor , som stempler den og sørger for at den kommer inn i lovverket.

I filmen blir loven mot køsniking vedtatt i Stortinget . Den blir underskrevet av Kongen og stemplet av Statsministerens kontor - og Geir blir veldig fornøyd!