Nar ein statsminister meiner det ikkje lenger finst noko parlamentarisk grunnlag for den sitjande regjeringa , vil regjeringa søkje avskil. Bakgrunnen kan vere at regjeringa har fatt eit mistillitsvedtak mot seg i Stortinget , at ho har stilt kabinettspørsmal og fatt stortingsfleirtalet mot seg, at det er samarbeidsvanskar i regjeringa , eller at regjeringspartiet/regjeringspartia har lide valnederlag eller tapt ei viktig folkerøysting. 

Ei regjering som søkjer avskil pa grunn av valresultatet, gjer det helst etter at eit nytt Storting er konstituert, og etter a ha lagt fram forslag til statsbudsjett.

Etter den konstitusjonelle sedvanen som voks fram i Noreg i perioden 1884?1905, gjeld desse reglane ved regjeringsskifte:

• Landet er aldri utan regjering. Med andre ord er kongen aldri utan radet sitt ? statsradet.
• Kongen godtek ikkje avskilssøknaden til ei regjering før det er mogeleg a utnemne ei ny regjering samtidig.
• Kongen utnemner ei ny regjering ”i statsrad ”, det vil seie i statsradsmøte saman med den regjeringa som gar av.

Gangen i eit regjeringsskifte er saleis denne:

1. Etter at Stortinget er blitt orientert, leverer regjeringa avskjilssøknaden sin i ordinært eller ekstraordinært møte i statsradet.
   
   Nar avskilssøknaden er motteken, bed kongen den sitjande regjeringa om a halde fram som forretningsministerium til det kan skipast ei ny regjering. Sa vil den avgaande statsministeren normalt bli radspurt om kven kongen bør vende seg til for a fa skipa ei ny regjering.
   
   
2. Den avgaande statsministeren vil da oftast ra kongen til a spørje ein av dei parlamentariske leiarane i Stortinget ? anten leiaren for det største partiet eller leiaren for det største opposisjonspartiet. Kongen kan og bli radd til a ta kontakt med alle dei parlamentariske leiarane eller med stortingspresidenten . I dei fleste tilfelle følgjer kongen radet fra statsministeren.
   
   
3. Nar den som har fatt i oppdrag a skipe ei ny regjering, melder til Kongen at alt er klart, blir begge dei avgjerande vedtaka om regjeringsskifte tekne i eit statsradsmøte ? ordinært eller ekstraordinært etter som det høver. Dette er det siste stadsradsmøtet til den avgaande regjeringa .
   
   I dette statsradsmøtet vil Kongen og den avgaande regjeringa utnemne den nye regjeringa , med verknad fra eit visst tidspunkt. Samtidig godtek Kongen avskilssøknaden fra den avgaande regjeringa med verknad fra same tidspunkt. Dette er tidspunktet for sjølve regjeringsskiftet.
   
   Etter det siste statsradsmøtet sitt reiser den avgaande regjeringa til regjeringskontora for siste gong, etter a ha møtt publikum og pressa pa Slottsplassen.
   
   
4. Pa den fastsette tida for regjeringsskifte kjem den nye regjeringa til Slottet for a gjere dei første vedtaka sine, først og fremst gjeld det kva for statsradar som skal styre kva for departement .
   
   Etter det første statsradsmøtet sitt, og etter a ha møtt publikum og pressa pa Slottsplassen, reiser den nye regjeringa til kontora sine for første gong. Der møter dei forgjengarane i ein enkel overtakingsseremoni. Sa forlet dei tidlegare regjeringsmedlemene kontora for siste gong.