한국   대만   중국   일본 
Sureja - Wikipedia Jump to content

Sureja

Nga Wikipedia, enciklopedia e lire
(Percjelle nga Surja )
Sureja e pare e Kurani Qerimit me 7 ajete.

Sureja ose Sureti ( arabisht : ???? s?rah , shumesi: ??? suwar ) eshte njesi perberese Kur'anore . Kur'ani permban 114 sure. Suret Kur'anore jane te emeruara dallueshem nga permbajtja e tyre. Rradhitja e sureve ne Kur'an eshte bere jo sipas kohes se zbritjes por sipas kerkeses se Muhammedit a.s . Kapitulli me i shkurt ne Kuran eshte Sureja Keuther me tri ajete, ndersa sureja me e gjate eshte Suretu El Bekare (shq.: Sureja El Bekare) me 286 ajete. Te gjitha suret fillojne me Bismillah pervec sures Teube .

Surja eshte nje nga njeqind e katermbedhjete kapitujt e Kuranit , secila e ndare ne disa vargje, te njohura si ajete . Suret kane gjatesi te ndryshme, me e shkurtera ( surja el-Keuther ) me tre ajete dhe me e gjata ( surja el-Bekare ) me 286 ajete. [1] Nga 114 suret e Kuranit, 87 klasifikohen si mekase dhe 27 si medinase . Ky klasifikim eshte vetem nje peraferim ne lidhje me vendin e zbulimit; cdo sure e zbuluar pas migrimit te Muhammedit ne Medine (i njohur si hixhreti ) quhet medinase dhe cdo sure e zbuluar para kesaj ngjarje quhet mekase. Rradhitja e sureve ne Kuran eshte bere jo sipas kohes se zbritjes ose sipas tematikes por perafersisht sipas gjatesise, duke filluar nga me e gjata deri tek me e shkurtera. Pervec sures sures et-Teube , te gjitha suret fillojne me "Me emrin e Allahut, te Gjithemeshirshmit, Meshireplotit!". Kjo formule njihet si el-Besmele.

Etimologjia [ Redakto | Redakto nepermjet kodit ]

Fjala sure eshte perdore ne kohe e Muhammedit si term qe do te thote kaptine e Kuranit. Theodor Noldeke duke ndjekur Buxtorfin ka sugjeroi se fjala sure eshte e ngjajshme me fjalen hebrenje'????' qe do te thote rresht . Disa thojne se kjo fjale eshte e lidhur me fjalen arabe sur qe do te thote mur . Jeffery thote se e ka origjinen prej fjales siriane qe do te thote shkrim .

Emrat e kapitujve [ Redakto | Redakto nepermjet kodit ]

Ajete dhe kapitujt qe i kane ardh Muhammedit ne Kuran nuk jane ardhe me emra. Disa emra te kapitujve jane permend ne hadithe si per shembull Sureja Fatiha (Hapja), sureja Jusuf (i derguar) e disa prej tyre jane permend prej fjales se pare ne fillim te kapitullit si per shembull Qaf , Ya-Sin dhe ar Rahman . Disa suret jene emeruar sipas nje fjale te vecante qe ndodhi ne kapituj, si per shembull El Bekare (lope), En Nur (drite), Nahl (bleta), Zuhruf (zbukurimet e Zotit), Hadid (hekuri), El Kehf (shpella).

Lista e sureve [ Redakto | Redakto nepermjet kodit ]

Per me shume informacione shikoni artikullin Lista e sureve ne Kuran

Shih edhe [ Redakto | Redakto nepermjet kodit ]

Wikibooks:Category
Wikibooks:Category
Wikibooks ka me shume informacione per kete teme:
Wikibooks:Category
Wikibooks:Category
Wikibooks ka me shume informacione per kete teme:


Lidhje te jashtme [ Redakto | Redakto nepermjet kodit ]

Referimet [ Redakto | Redakto nepermjet kodit ]

  1. ^ Muhammad Mustafa Al-A'zami (2003), The History of The Qur'anic Text: From Revelation to Compilation: A Comparative Study with the Old and New Testaments , p.70. UK Islamic Academy. ISBN 978-1-872531-65-6 .