Nga Wikipedia, enciklopedia e lire
Sureja
ose
Sureti
(
arabisht
: ????
s?rah
, shumesi:
???
suwar
) eshte njesi perberese
Kur'anore
. Kur'ani permban 114 sure.
Suret Kur'anore
jane te emeruara dallueshem nga permbajtja e tyre. Rradhitja e sureve ne Kur'an eshte bere jo sipas kohes se zbritjes por sipas kerkeses se
Muhammedit a.s
. Kapitulli me i shkurt ne Kuran eshte
Sureja Keuther
me tri ajete, ndersa sureja me e gjate eshte
Suretu El Bekare
(shq.: Sureja El Bekare) me 286 ajete. Te gjitha suret fillojne me
Bismillah
pervec sures
Teube
.
Surja
eshte nje nga njeqind e katermbedhjete kapitujt e
Kuranit
, secila e ndare ne disa vargje, te njohura si
ajete
. Suret kane gjatesi te ndryshme, me e shkurtera (
surja el-Keuther
) me tre ajete dhe me e gjata (
surja el-Bekare
) me 286 ajete.
[1]
Nga 114 suret e Kuranit, 87 klasifikohen si
mekase
dhe 27 si
medinase
. Ky klasifikim eshte vetem nje peraferim ne lidhje me vendin e zbulimit; cdo sure e zbuluar pas migrimit te
Muhammedit
ne
Medine
(i njohur si
hixhreti
) quhet medinase dhe cdo sure e zbuluar para kesaj ngjarje quhet mekase. Rradhitja e sureve ne Kuran eshte bere jo sipas kohes se zbritjes ose sipas tematikes por perafersisht sipas gjatesise, duke filluar nga me e gjata deri tek me e shkurtera. Pervec sures
sures et-Teube
, te gjitha suret fillojne me "Me emrin e Allahut, te Gjithemeshirshmit, Meshireplotit!". Kjo formule njihet si el-Besmele.
Fjala
sure
eshte perdore ne kohe e
Muhammedit
si term qe do te thote
kaptine
e Kuranit. Theodor Noldeke duke ndjekur Buxtorfin ka sugjeroi se fjala
sure
eshte e ngjajshme me fjalen hebrenje'????' qe do te thote
rresht
. Disa thojne se kjo fjale eshte e lidhur me fjalen arabe
sur
qe do te thote
mur
. Jeffery thote se e ka origjinen prej fjales siriane qe do te thote
shkrim
.
Ajete dhe kapitujt qe i kane ardh Muhammedit ne Kuran nuk jane ardhe me emra. Disa emra te kapitujve jane permend ne hadithe si per shembull Sureja Fatiha (Hapja), sureja Jusuf (i derguar) e disa prej tyre jane permend prej fjales se pare ne fillim te kapitullit si per shembull
Qaf
,
Ya-Sin
dhe
ar Rahman
. Disa suret jene emeruar sipas nje fjale te vecante qe ndodhi ne kapituj, si per shembull El Bekare (lope), En Nur (drite), Nahl (bleta), Zuhruf (zbukurimet e Zotit), Hadid (hekuri), El Kehf (shpella).
Wikibooks
ka me shume informacione per kete teme:
Wikibooks
ka me shume informacione per kete teme:
|
Wikimedia Commons ka materiale multimediale ne lidhje me:
Category:Qur'an
.
|
- ^
Muhammad Mustafa Al-A'zami
(2003),
The History of The Qur'anic Text: From Revelation to Compilation: A Comparative Study with the Old and New Testaments
, p.70. UK Islamic Academy.
ISBN 978-1-872531-65-6
.
|
---|
|
Te paraqitura sipas rradhitjes Kuranore
|