Lech Wał?sa

Nga Wikipedia, enciklopedia e lire
Lech Wał?sa, 2007

Les Wał?sa ( shqiptimi : Les Valesa [ ?l?x va?w??sa ] About this sounddegjojeni   ) ka lindur me 29 shtator 1943 ne Papenfeld (sot Popowo ) ne Lipno , Poloni ) eshte nje politikan polak, fitues i Cmimit Nobel per Paqe . U be i njohur si udheheqes i levizjes sindikaliste Solidarnost . Nga viti 1990 deri ne vitin 1995 ka qene kryetar i Polonise.

Jeta [ Redakto | Redakto nepermjet kodit ]

Les Valesa lindi ne Popova, Poloni, me 29 shtator 1943 . Babai i tij ishte zdrukthtar. Ne vitin 1969 ai u martua me Danuta Golos me te cilen pati tete femije. Ne vitin 1970 u regjistrua ne "Lenin Shipyard" ne Gdansk (Stocznia Gda?ska im. Lenina, sot Stocznia Gda?ska) per teknik elektricist [ref. 1].

Kronologjia [ Redakto | Redakto nepermjet kodit ]

George H. W. Bush dhe Barbara Bush me Leh Valesan ne Varshave ; korrik 1989
  • 1967-1976, 1980-1981, 1983-1900 ? Punetor teknik elektricist ne Stocznia Gda?ska.
  • 1970 ? Merr pjese ne nje greve te jashteligjshme ne vendin e punes. Greva perfundoi me vrasjen e 80 punetoreve nga policia e shtetit. Ai vete arrestohet dhe akuzohet per “propagande dhe agjitacion kundra partise komuniste.” Me kete akuze denohet me nje vit burg.
  • 1976 ? Pushohet nga puna pasi kishte hartuar nje peticion per ngritjen e nje perkujtimoreje per puntoret e rene ne greve. Pushimi nga puna vijoi me pa mundesine per te gjetur nje pune te re.
  • 1978 ? Se bashku me Aleksander Hall dhe Andrei Gviazda krijon nje organizate sekrete nen emrin “Sindikata e Lire i Pomerania."
  • 1979 ? Arrestohet per veprimtari te vazhdueshme kundra shtetit. Lirohet per mungese provash nje vit me vone.
  • 1980 ? Serish ne greve por kesaj radhe si organizuesi i saj. Ndihmon ne krijimin e Komitetit te Grevisteve te Polonise. Ne ate kohe qeveria komuniste ben nje marreveshje me Komitetin e Grevisteve ne Poloni per te legalizuar sindikatat e pavarura (zyrtarisht sindikatat ekzistonin por ishin nen kontrollin e rrepte te partise). Komiteti Sindikal emerohet si NSZZ Solidarnosc dhe Valesa behet president i saj. Ai qendroi ne krye per nje vit, kur mbas shpalljes se vendosjes se gjendjes se jashtezakonshme ne Poloni, arrestohet dhe internohet per njembedhjete muaj (ne nje lokalitet ne jug lindje te vendit).
  • 1982 ? Me 14 nentor lirohet nga internimi.
  • 1983 ? Valesa kerkon kthimin ne punen e tij te meparshme si teknik elektricist. Oferta e tij pranohet por punon si punetor i thjeshte ne gjendje arresti (liri e kushtezuar). Ne po kete vit, fiton cmimin nobel per paqen. Me friken se nuk do te lejohej te kthehej me ne atdhe, cmimi i tij terhiqet nga e shoqja. Parate e fituara nga nobeli, i dhuron per Solidarnosc (ne ate kohe Solidarnosc nuk ka seline e saj ne Poloni por ne Bruksel).
  • 1988 ? Organizon nje greve ne kantierin ku punonte ne lidhje me legalizimin e Solidarnosc. Greva perfundon mbas fillimit te bisedimeve per legalizimin e organizates.
  • 1990 ? Leh Valesa zgjidhet president per nje mandat pese vjecar. Deri ne vitin 1995, Polonia peson ndryshime radikale nga nje vend komunist me nje ekonomi te hapur kapitaliste. Gjate ketyre viteve kritikat dhe humbja e popullaritetit nuk munguan.
  • 1995 ? Mbasi humb zgjedhjet presidenciale, deklaron terheqjen nga jeta politike, megjithate vazhdon perpjekjet per krijimin e nje partie politike.
  • 1997 ? Ndihmon ne krijimin e partise Akcja Vyborcza Solidarosc qe do te fitonte zgjedhjet parlamentare te radhes.
  • 2000 ? Leh Valesa kandidon serish per president. Fiton me pak se nje perqind te votave dhe keshtu terhiqet krejtesisht nga jeta politike e Polonise per t’iu dedikuar mesimdhenies se Historise Politike, jo vetem ne Poloni por ne universitete te ndryshme te Evropes.

Doktoratura [ Redakto | Redakto nepermjet kodit ]

Les Vał?sa mban 35 doktoratura nga universitete te ndryshme ne te gjithe boten:

  • Alliance College, Pennsilvani, ShBA - 1981
  • Columbia University - 1981
  • Catholic University, Louvain - 1981
  • MacMurray College, Illinois, ShBA - 1982
  • Universiteti i Notre Dame - 1982
  • Providence College - 1981
  • St. Senis University, Paris , France - 1982
  • Seton Hall University - 1982
  • L'Universite de Paris - 1983
  • Harvard University - 1983
  • Fordham University - 1984
  • University of Dundee, Skoci - 1984
  • McMaster University, Hamilton, Ontario, Kanada - 1989
  • Simon Fraser University, Burnaby, Kanada - 1989
  • Gdansk University - 1990
  • Copernicus University, Torun, Poloni - 1990
  • Connecticut State University - 1996
  • Universidad Anahuac del Sur, Meksico City - 1996
  • Universidad del San Salvador, Buenos Aires - 1997
  • Universidad de Mendoza, Mendoza - 1997
  • Korea University
  • Seul - 1997
  • Meiji University, Tokio - 1997
  • Westminster College, Missouri, Fulton, Missouri - 1998
  • Lynn University, Miami - 1998
  • Gannon University, Erie, Pennsilvania - 1999
  • Universiteti i Hauai, Manoa, Honolulu - 1999
  • Lewis and Clark College, Portland, Oregon
  • Middlebury College, Vermont - 2000
  • Universiteti i Oregon, Eugene - 2001
  • Pontificia Universidad Catolica Madre y Maestra, Santiago de los Caballeros, Republika Domenikane - 2001
  • Saint Ambrose University, Davenport, Iowa - 2001
  • Kolegji Ramapo i New Jersey, Mahwah, NJ - 2001
  • Universiteti i Karolines se Veriut ne Charlotte, NC - 2002.
  • Universite du Quebec a Trois-Rivieres, Kanada - 2005

Shiko edhe [ Redakto | Redakto nepermjet kodit ]

Referime [ Redakto | Redakto nepermjet kodit ]