Ivo Andric
(
serbokroatisht
:
Иво Андри?
,
Ivo Andri?
, Dolac afer
Travnikut
,
9 tetor
1892
?
Beograd
,
13 mars
1975
) shkrimtar
serb
o
[1]
[2]
?
kroat
[1]
[3]
[4]
dhe diplomat nga
Bosnja dhe Hercegovina
, fitues i
Cmimit Nobel per letersi
per vitin
1961
. Gjate kohes kur ishte ndihmes-minister i puneve te jashtme te Jugosllavise (1937?1939), Andrici hartoi nje elaborat me permbajtje raciste ku kerkonte ndarjen e Shqiperise dhe i cili mbeshteste gjenocidin,
asimilimin
, dhe percarjen fetare te shqiptareve;
[5]
[6]
dokumentin ia dergoi kryeministrit te Mbreterise se Jugosllavise.
[7]
Ivo Andric lindi ne Dolac, Travnik, ne Bosnje, me 9 tetor 1892 e vdiq, mbas nje iktusi cerebral, me
13 mars
1975
ne Beograd. Kur ishte i vogel, familja e tij u shperngul ne
Vishegrad
. Perfundoi shkollen e mesme ne Sarajeve e ne 1912 u regjistrohua ne Universitetin e Zagrebit e mandej vazhdoi studimet edhe ne
Vjene
,
Austri
.
Debutoi ne letersi ne nje liber me titullin ≪Poezia e re kroate≫, ku u paraqiten edhe poete te tjere. Me vone eshte shkrimtari Cernjanski ai qe e drejtoi poetin e ri serb drejt problemeve te letersise e te politikes. Behet anetar i grupit ≪Mlada Bosna≫ (Bosnja e re) qe organizoi dhe kreu atentatin ndaj Arqidukes Franc Ferdinand ne Sarajeve ne 1914. Ne vitin 1914 Andric u arrestohua per propagande politike kundra Perandorise Austro-hungareze. U dergua ne
Split
e, prej aty, ne
Shebenik
e ne nentor te atij viti ne
Maribor
ku u denua me arrest shtepie. Kesaj periudhe i perkasin edhe dy poezite ≪Shetitja≪ e ≪1914≫ te Andriqit 22 vjecar. E para i kushtohet dy vajzave, Eugenija Gojmeracit prej
Zagrebit
e Halina Irzkowskit prej Krakovjes, qe lane gjurme ne jeten e rrefimtarit te ardhshem, i cili ne 1961.
Prej 1920-1921 punoi si sekretar ambasadet ne Rome. Nderkaq mbrojti doktoraten prane Universitetit te Gracit e vazhdoi karrieren diplomatike ne ambasadat jugosllave ne
Bukuresht
,
Grac
,
Madrid
,
Gjeneve
. Mbas pushtimit te
Beogradit
prej gjermaneve ne 1941, dha doreheqjen prej ambasades ne
Berlin
e u kthye ne Jugosllavi.
Ne poezine e Andricit ndihet nje dhimbje qe me kalimin e kohes behet gjithmone e me e forte. Humbja per te eshte nje shkak per t'u ringjallur e per te shkuar drejt fitores. Ndersa melankolia e vetmia jane vetem shprehje te luftes se brendshme kunder kohes e njerezve. Nder prozat me te mira te ketij auktori permendim trilogjine ≪Ura mbi Drin≫, ≪Kronika e Travnikut≫, ≪Zonjusha≫ (1945) si edhe ≪Tregimet e Bosnjes≫.
- ^
a
b
Sells, Michael
.
"Of Bogomils, Race, and Ivo Andric"
. Arkivuar nga
origjinali
me 4 shkurt 2009
. Marre me
26 mars
2014
.
- ^
Dujmovi?-Markusi, Rossetti-Bazdan:
Knji?evni vremeplov 4
, Profil, Zagreb, 2010.
- ^
Kaplan, Robert D.
"A Reader's Guide to the Balkans"
.
New York Times
.
- ^
Mirko Marjanovi?
,
Leksikon hrvatskih knji?evnika Bosne i Hercegovine od najstarijih vremena do danas
,
Matica hrvatska
Sarajevo,
HKD Napredak
,
Sarajevo
, 2001.
- ^
Dr B. Krizman, Elaborat Ivo Andri?a o Albaniji (1939), ?asopis za suvremenu povjest, br. 2, Zagreb 1977, str. 77-89.
- ^
"Zef Mirdita, Albanci u svjetlosti vanjske politike Srbije"
. Arkivuar nga
origjinali
me 25 qershor 2001
. Marre me
26 tetor
2017
.
- ^
Robert Elsie (2004).
Historical Dictionary of Kosova
. Scarecrow Press. fq. 232?.
ISBN
978-0-8108-5309-6
.
![](//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/4a/Commons-logo.svg/30px-Commons-logo.svg.png) |
Wikimedia Commons has media related to
Ivo Andri?
.
|