Nga Wikipedia, enciklopedia e lire
Antipsikotiket
(te njohur gjithashtu edhe si
neuroleptike
)
[2]
jane nje klase me ilace psikiatrike qe perdoren per te menaxhuar psikozat e ndryshme, dhe ne vecanti skozofrenine dhe crregullimin bipolar.
Termi neuroleptike vjen nga fjalet greke, νε?ρον neuron ("nerv") dhe λ?ψι? lepsis ("krize").
[3]
Antipsikotiket e gjenerates se pare, te njohur edhe si antipsikotike tipike, u zbuluan ne vitet 1950-te. Me vone jane zhvilluar lloje te tjera drogerash antipsikotike, qe emertohen edhe si te gjenerates se dyte, apo antipsikotike jotipik (atipik). Perfaqsuesi kryesor i gjendrates se dyte eshte
clozapina
.
Antipsikotiket jane me te efektshem se placeboja ne trajtimin e simptomave te psikozave, megjithese disa njerez nuk pergjigjen plotesisht apo pjeserisht ndaj trajtimit. Perdorimi i ketyre
drogerave
shoqerohet me efekte anesore domethenese, kryesisht me crregullime te levizjes dhe me shtim peshe trupore.
- ^
Gabim referencash: Etikete
<ref>
e pavlefshme;
asnje tekst nuk u dha per refs e quajtura
Fin2009
- ^
Finkel R, Clark MA, Cubeddu LX (2009).
Pharmacology
(4th ed.). Philadelphia: Lippincott Williams & Wilkins. p. 151.
ISBN 978-0-7817-7155-9
.
- ^
Moby's Medical Dictionary
. Elsevier.