Autorisasjonsprøven i tolking administreres ved OsloMet (tidligere Høgskolen i Oslo og Akershus). Det finnes ikke noe spesielt studium eller kurs som fører frem til prøven. Denne autorisasjonsordningen er den eneste offentlige godkjenningsordningen for tolker i Norge, og autorisasjonen gis av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI). En oversikt over tolkers formelle kompetanse i tolking mellom norsk og andre sprak finnes i dag i Nasjonalt tolkeregister .

Personer som ønsker a jobbe som tolk, men som ikke har dokumenterte tolkefaglige kvalifikasjoner, statsautorisasjon eller tolkeutdanning, kan ta Tospraktesten. Tospraktesten er et eliminasjonsverktøy i en mer omfattende kvalitetssikringsprosess, som ikke gir ≪godkjenning som tolk≫, men er et første ledd for videre opplæring.

OsloMet tilbyr tolkeutdanning, bade grunnmodul (30 studiepoeng) og bachelorgrad (180 studiepoeng). Utdanningen kvalifiserer for oppføring i Nasjonalt tolkeregister.

I Norge finnes det to interesseorganisasjoner for tolker i offentlig sektor: Norsk tolkeforening og Statsautoriserte tolkers forening.

OsloMet, NTNU og Høgskulen pa Vestlandet tilbyr trearig bachelorgradstudie i tegnsprak og tolking (180 studiepoeng).

Tolking i høyere utdanning, i arbeidslivet, i helsevesenet og i forbindelse med dagliglivets gjøremal administreres av NAV tolketjenesten. Det er den enkelte kommunen som har ansvar for tolking i barne- og ungdomsskole, mens det er fylkeskommunen som har ansvar for tolking i videregaende skole. Oppdragene dekkes av fast ansatte tolker eller frilanstolker.

For a kunne tolke pa en forsvarlig mate, ma tolken ha særdeles gode ferdigheter pa de sprak tolken jobber med, ha oppøvet evne til a tolke, samt kunnskap om tolkens yrkesetikk og funksjon i kommunikasjonen.

Konsentrasjonsevne, stresstoleranse og utholdenhet er avgjørende for tolkingen, ikke minst for a mestre det tidspresset tolkens hukommelse arbeider under. For at tolken skal kunne ivareta sin oppgave pa en forsvarlig mate, ma arbeidsforholdene være riktig tilrettelagt. Tolken trenger dessuten a fa tilstrekkelige forhandskunnskaper om konteksten hen skal tolke i.

Det finnes ulike tolkemetoder, som konsekutivtolking, simultantolking eller hvisketolking. Noen ulike tolketeknikker som kan benyttes er:

• tolking med tegn som støtte (TSS)
• skrivetolking (tolken skriver det som sies, og teksten vises pa en skjerm)
• tolking og ledsaging for døvblinde (tolken tolker det som sies, beskriver omgivelsene og ledsager personer med kombinert syns- og hørselstap)

I tillegg til disse metodene og teknikkene kan tolking forega som sakalt prima vista -oversettelse (tolking fra skriftlig tekst), fjerntolking (telefontolking/skjermtolking) eller fremmøtetolking.

Profesjonene tolk, oversetter og (statsautorisert) translatør bør ikke forveksles, ettersom de er ulike yrker og krever ulike kompetanser. En tolk gjengir tolkingen der og da, mens en oversetter og en translatør kan bruke tid pa sin oversettelse. Kun oversettere som har bestatt Translatøreksamen far bevilling som statsautorisert translatør.

En tolks yrkesetikk er normert av lov om offentlige organers ansvar for bruk av tolk (tolkeloven) og forskrift til tolkeloven (tolkeforskriften), utarbeidet av henholdsvis Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Kunnskapsdepartementet. Tolkeloven og tolkeforskriften erstatter Forskriften Retningslinjer for god tolkeskikk, utarbeidet i 1997 av Kommunal- og regionaldepartementet (KRD, den gang KAD). Loven og forskriften forteller hvordan tolken skal oppføre seg og utføre sitt arbeid.

I Forskrifter om bevilling som statsautorisert tolk og tolkeprøven av 6. juni 1997, § 5 palegges statsautoriserte tolker a utføre sin virksomhet i samsvar med god tolkeskikk, men de gjelder ogsa for alle tolker som er oppført i Nasjonalt tolkeregister (Tolkeportalen). KRD anbefaler likevel at retningslinjene bør være retningsgivende for alle andre som patar seg etter hvert tolkeoppdrag, uansett hvem oppdragsgiveren er.

Hovedpunktene i retningslinjene er:

§ 1. Tolken skal ikke pata seg oppdrag uten a ha de nødvendige kvalifikasjoner.§ 2. Tolken skal ikke pata seg oppdrag hvor han/hun er inhabil.§ 3. Tolken skal være upartisk og ikke tillate at egne holdninger eller meninger pavirker arbeidet.§ 4. Tolken skal tolke innholdet i alt som sies, intet fortie, intet tillegge, intet endre.§ 5. Tolken har taushetsplikt.§ 6. Tolken ma ikke i vinnings eller annen hensikt misbruke informasjon som han/hun har fatt kjennskap til gjennom tolking.§ 7. Tolken skal ikke utføre andre oppgaver enn a tolke under tolkeoppdraget.§ 8. Tolken skal si fra nar tolking ikke kan skje pa en forsvarlig mate.§ 9. En statsautorisert tolk som utfører skriftlige oversettelser har ikke adgang til a bruke betegnelsen i forbindelse med bekreftelse av riktigheten av en oversettelse av et dokument, verken pa selve oversettelsen eller i et dokument med referanse til oversettelsen.

• tegnsprak
• oversettelse
• statsautorisert tolk

• Norsk tolkeforening
• Tolkeforbundet