Perler dannes i muslinger nar et fremmedlegeme (ofte et sandkorn), er kommet inn i kappen eller mellom kappen og skallet. Muslingen reagerer med a utskille et lag perlemor omkring fremmedlegemet. En normal perle, rund, egg- eller pæreformet, dannes hvis fremmedlegemet helt omsluttes av kappevevet. En ufullstendig, halv perle (barokkperle eller blisterperle), kan dannes som en utvekst pa skallets innside. Perlen er hvit, ofte med svakt skjær av gult, blatt, rødt eller brunt. Dannelse av en ertestor perle skal angivelig ta 10?50 ar.

Perlene har sterkt varierende verdi etter størrelse, form og glans. Blant de mange artene av perlemuslinger er det havperlemuslingen som gir de mest verdifulle perlene.

Det har vært drevet utstrakt perlefiske flere steder i verden, blant annet i Persiabukta utenfor Bahrain , i Mannarbukta pa nordvestkysten av Sri Lanka , ved Myeik-arkipelet , i farvannene utenfor Indonesia , ved flere stillehavsøyer, og ved nord- og nordvestkysten av Australia . Det drives ogsa perlefiske i Baja California , Det karibiske hav og Mexicogolfen .

For a skane bestanden blir perlemuslingene ofte gjennomlyst med røntgen, og de som ikke inneholder perler kastes ut igjen levende.

Fiske etter elvemuslingen i Norge er forbudt, men statsforvalteren kan gi spesiell tillatelse om bestanden er god.

• Les mer i artikkelen perlefiske .

Carl von Linne (1707?1778) var en av de første som eksperimenterte med perledannelser. Han boret hull i skallene pa elvemuslingen, stakk inn en liten kule av kalkstein festet til en tynn sølvtrad og tettet hullene. I løpet av fem ar hadde det dannet seg et tynt lag av perlemor utenpa kulen.

Japaneren Kokichi Mikimoto (1858?1954) fremstilte i 1893 de første kulturperlene . Til dette brukte han den japanske perleøstersen, Pinctada martensi. Prosessen er vanskelig og tar lang tid. Han brukte mange ar før han klarte a lage en rund perle. Dette gjorde han ved a skjære kuler pa 2?3 millimeter ut av perlemorlaget pa en ferskvannsmusling. Kulene dekkes av tynt epitelvev fra en perleøsters (som dør ved inngrepet), og føres inn i kappen til en annen, ubeskadiget perleøsters. Saret dekkes med mer epitel fra den første østersen.

Man regner med at minst halvparten av de behandlede østersene dør ved operasjonen, og mange perler kasseres nar de sorteres. Det tar rundt tre ar før østersene er store nok til a tale inngrepet, og dessuten tre til fire ar før perlen er ferdigdannet. Perler under 6 millimeter regnes for sma, 7?8 millimeter for store. Perfekte perler pa 13?14 millimeter er unntak, og betales med store summer. Ekte perler er brukt i smykker, ikke minst blant adelige.

Imiterte perler fremstilles enten ved a overtrekke alabast , som er en form for gips , med perleessens eller ved a kle innsiden av hule glasskuler med perleessens og sa fylle dem med voks (romersk perle).

I nyere tid far man perler av plast, som kan lages i mange farger og størrelser, og ikke minst i store antall.

Perlen har stor symbolsk betydning i flere kulturer, og star gjerne for mane , vann , fruktbarhet og renhet. I buddhistisk symbolikk star den for Buddhas hjerte , for visdom og andelig bevissthet. Dette siste gjelder ogsa i hinduisk tradisjon, mens perlen i islam kan sta for Guds ord. I Kina satte man perlen i sammenheng med det feminine prinsipp, yin , hos grekerne og romerne med kjærlighet og ekteskap .

Ordet perle brukes i overført betydning om noe som minner om perlen. Det kan være noe som er usedvanlig kostbart, vakkert eller formfullendt, for eksempel kan en bygning være en arkitektonisk perle eller et sted kan omtales som en perle i Nordmarka. Likheten kan ogsa ga pa form (og glans), sa som svetteperle og duggperle.

Ordet brukes ogsa i flere faste uttrykk:

• ≪som perler pa en snor≫ viser til perlehalskjedet hvor perlene henger etter hverandre, tett i tett.
• ≪a kaste perler for svin≫ er a gi noe verdifullt til noen som ikke kan verdsette det.

• perlefiske
• perlemuslinger
• havperlemuslinger
• elvemusling
• smykker
• perle ? symbolikk