Carl von Linne
(1707?1778) var en av de første som eksperimenterte med perledannelser. Han boret hull i skallene pa elvemuslingen, stakk inn en liten kule av kalkstein festet til en tynn sølvtrad og tettet hullene. I løpet av fem ar hadde det dannet seg et tynt lag av perlemor utenpa kulen.
Japaneren
Kokichi Mikimoto
(1858?1954) fremstilte i 1893 de første
kulturperlene
. Til dette brukte han den japanske perleøstersen,
Pinctada martensi.
Prosessen er vanskelig og tar lang tid. Han brukte mange ar før han klarte a lage en rund perle. Dette gjorde han ved a skjære kuler pa 2?3 millimeter ut av perlemorlaget pa en ferskvannsmusling. Kulene dekkes av tynt epitelvev fra en perleøsters (som dør ved inngrepet), og føres inn i kappen til en annen, ubeskadiget perleøsters. Saret dekkes med mer
epitel
fra den første østersen.
Man regner med at minst halvparten av de behandlede østersene dør ved operasjonen, og mange perler kasseres nar de sorteres. Det tar rundt tre ar før østersene er store nok til a tale inngrepet, og dessuten tre til fire ar før perlen er ferdigdannet. Perler under 6 millimeter regnes for sma, 7?8 millimeter for store. Perfekte perler pa 13?14 millimeter er unntak, og betales med store summer. Ekte perler er brukt i smykker, ikke minst blant adelige.