Halsen er kraftig mens hodet er lite, bredt og flatt pa toppen med sma, runde ører. Øyne, ører og nesebor er plassert høyt pa hodet. Dette gjør at oteren kan se, puste, lukte og høre mens den svømmer. Ører og nesebor kan lukkes under dykking. Værharene pa snuten og over øynene er lange. Disse brukes til a sanse bevegelse fra byttedyr under vann. Tennene er spisse og skarpe og egnet til a holde fast fisk .

Nar oteren gar pa land er den lange ryggraden krummet, men den kan bevege seg raskt. I vannet brukes ryggraden til a lage bølgende (undulerende) bevegleser fra halen og fremover. Dette skaper framdrift sammen med spark med bena. Mellom tærne er det svømmehud . Oteren kan tilbringe opp til et par minutter under vann ved dykk som kan ga ned til flere meters dyp.

Oterpelsen er mørkebrun til grabrun pa oversiden og lysegra pa strupen og nedover brystet. Pelsen er tykk med svært høy tetthet av har og isolerer godt mot vann. Otere som jakter i saltvann er avhengig av ferskvann for a vaske ut saltet av pelsen. Dette er fordi salt som krystalliserer pa overflaten av dekkharene kan gjøre disse stive og sammenfiltrede og dermed mindre vannavstøtende.

Fisk er den viktigste næringskilden for europeisk oter. Den kan ogsa spise amfibier , krypdyr , sma pattedyr og fugler , insekter, bløtdyr og krepsdyr . Dietten er mer variert i sørlige deler av utbredelsesomradet enn i nord. Otere har høy forbrenning og ma spise mye. De foretrekker dessuten fersk mat og ma fange byttedyr flere ganger i døgnet. Andre arter, som krakefugler , kan spise rester som blir liggende igjen etter otere.

Otere er generelt nattaktive, men aktivitetsmønsteret i løpet av døgnet varierer i ulike deler av utbredelsesomradet og med arstid. Nar oterne sover pa land gjemmer de seg i hi som de enten graver selv eller som star igjen etter andre otere eller andre dyr.

Voksne otere er territorielle og tilbringer mye tid alene, men flere individer kan ha overlappende leveomrader og av og til dele soveplasser. Størrelsen pa leveomradene er avhengig av tilgangen til mat og varierer geografisk og over tid. Hvert individ trenger større plass hvis det er lite mat.

Otere har ikke en fast paringstid og hunnen kan ha eggløsning aret rundt. I Norge fødes de fleste ungene i løpet av varen og forsommeren. Før hunnen skal føde forer hun ynglehiet med materialer fra omradet, som siv, mose og tang. Kullet kan ha en til fem valper. I Norge er det vanligste antallet to. Ungene er født blinde. Etter en maned apner de øynene og kan da begynne a forlate redet. Hunnen tar seg av ungene alene. De følger vanligvis moren i et drøyt ar. De begynner selv a reprodusere etter to til tre ar.

Otere er kjent for a være lekne dyr som jager hverandre i vann og pa land, og som aker pa gjørmete elvebredder og i snøen. Andre grunner til at de gnir og ruller seg pa bakken er for a tørke og rense pelsen eller for a markere leveomradet sitt med lukt. Lukt er ansett som den mest utbredte kommunikasjonsformen mellom otere, og de bruker lort, urin og fra duftkjertler til markering. Ekskrementene skal ha en særegen, søtlig lukt. Den europeiske oteren bruker i tillegg en rekke lyder i samspillet mellom individer.

Europeisk oter er utbredt over hele Norge. Den er mest vanlig langs kysten i nordlige deler, men forekommer regelmessig sør til Rogaland . Den er mindre vanlig i vann og elver i innlandet og finnes spredt rundt Oslofjorden og langs Sørlandskysten. Den norske oterbestanden var tidligere kraftig redusert pa grunn av jakt og fangst for pelsen . Den fantes ogsa statlig organisert skuddpremie pa oter i arene 1900-1932. Arten ble fredet i Norge i 1982. Bestanden har siden tatt seg opp, men har ikke kommet tilbake i indre Agder og Telemark . Antallet otere i Norge er ukjent.

Akvatiske habitat er spesielt sarbare for forurensning . Miljøgifter kan paføre direkte skader som nedsatt fruktbarhet eller ødelegge livsgrunnlaget ved at byttedyr forsvinner. Menneskeskapte konstruksjoner som demninger og kraftverk medfører habitatødeleggelse , bade i vann og ved a redusere tilgangen pa egnede hiplasser i vannkanten. Den europeiske oteren er ogsa utsatt for sviktende næringsgrunnlag pa grunn av overfiske , og den omkommer i fangstredskaper som garn og ruser . Det har vært en økning i antall otere som er rapportert druknet eller kvalt i fiskeredskaper i Norge de siste arene. I følge Artsdatabanken er det antatt at økning i fiskeoppdrett vil føre til mer lovlig og ulovlig avlivning av otere, i tillegg til den utilsiktede fangsten. Internasjonalt er lovlig og ulovlig jakt fortsatt en trussel mot europeisk oter. Et betydelig antall dyr blir ogsa drept i pakjørsler.