Optiske fibre har mange ulike bruksomrader. Det opprinnelige bruksomradet, fiberoptiske
kommunikasjonskabler
for bruk over lange avstander i
transportnettene
, er fortsatt det viktigste. Siden har fiberkabler ogsa blitt tatt i bruk i andre deler av telekommunikasjonsnettene som
regionalnett
og
aksessnett
der skiftet mellom fiberkabler og
kobberkabler
flyttes stadig lengre ut mot brukerne. Et vanlig konsept har vært det som kalles hybrid fiber/
koaks
? HFC (engelsk
hybrid fibre/coax
) der fiberkablene brukes fra tjenestenodene og ut til
noder
nærmere brukerne der signalene omdannes til
elektriske
signaler i kobberkabler (parkabler eller koakskabler). De senere ar ser man en endring til at ogsa ≪last mile≫ (siste del av nettet inn til brukeren) bygges med singelmodus fiberkabler. Spesielt gjelder dette innen fiber til hjemmet (Engelsk:
Fiber To The Home
(
FTTH
)).
Et annet bruksomrade er
sensor
- og malesystemer som for eksempel temperaturovervaking av blant annet
høyspentkabler
der den optiske fiberen er sensoren i malesystemet.
Fiberkabler brukes na ogsa for sammenkobling av de ulike komponentene i et medie- eller datanett hjemme hos brukerne. Her brukes gjerne billig plastfiber, lave bølgelengder og lave overføringshastigheter,
bitrater
. Et eksempel pa dette er S/PDIF, en plastfiber med maks rekkevidde 5?10 meter som bruker 650 nanometer bølgelengde.
Andre populære bruksomrader er medisinsk bruk med for eksempel
kikkhullsoperasjoner
og
diagnostikk
samt overføring av
synlig lys
til fordeling i lyspunkter i hus og hjem, eller for dekorasjoner i form av lysfontener.
En vanlig misforstaelse, godt fremmet av PR-folk hos
bredbandsnettleverandørene
, er at man ≪kommuniserer med lysets hastighet≫. Dette forstas vanligvis som lyshastigheten i
vakuum
, som er pa cirka 300 000 kilometer per sekund. De ulike glassmaterialene som brukes i optiske fibre har høyere optisk tetthet enn vakuum og dermed ogsa lavere lyshastighet. Dette kalles fiberens
refraksjonsindeks
eller brytningsindeks, som er om lag 1,47 i en typisk singelmodusfiber. Dette gir en lyshastighet pa 300 000 kilometer per sekund dividert med 1,47; det vil si om lag 200 000 kilometer per sekund. Dette er om lag samme signalhastighet som i kobberkabler. Hastigheten pa signalet har ikke noe med bitraten som oppnas i en optisk fiber. Selv om signalhastigheten er omtrent det samme i en kobberkabel som i en optisk fiber, er bitraten (kapasiteten) som kan oppnas i en optisk fiber mye større enn i en kobberkabel.