Den mest sentrale lovbestemmelsen for massemedier er
Grunnloven
§ 100 om ytringsfrihet, som ble revidert i 2004. Nytt er blant annet at Staten er forpliktet til a legge forholdene til rette for en apen og opplyst offentlig samtale ? det sakalte infrastrukturkravet.
Lov om apenhet om eierskap i medier gir
Medietilsynet
grunnlag for a skape større apenhet, oppmerksomhet og kunnskap om eierforholdene i norske medier. Informasjonen skal gjøres tilgjengelig for allmenheten. Eierne har plikt til a gi Medietilsynet de opplysningene det trenger for a kunne utføre sine lovpalagte oppgaver. Opplysningsplikten omfatter ogsa opplysninger om samarbeidsavtaler som gir en avtalepart tilsvarende innflytelse over det redaksjonelle produktet som eierskap.
Lov om beskyttelse av mindrearige mot skadelige bildeprogram (bildeprogramloven) fastsetter regler om aldersgrenser pa film, serier og programmer pa kino, tv,
videogram
og
strømmetjenester
som tilbys i Norge. Loven gir distributører av filmer og programmer plikt til a sette aldersgrenser.
Lov om film og videogram gir regler om kommunal konsesjon for visning av film i næring og regler om avgift til staten.
Kringkastingsloven
regulerer blant annet konsesjonsplikt og reklame i kringkasting. Det kreves
konsesjon
for kringkastingssendinger i tradløse,
bakkebaserte sendenett
. Det kreves ikke konsesjon for kabel- og satellittsendinger, men reklameregler med mer gjelder ogsa for slike sendinger. Politisk reklame er ikke tillatt i fjernsyn.
Loven gjelder for kringkastingsvirksomhet som drives i Norge. Enkelte satellittselskaper driver sin virksomhet i et annet land, og norske regler, blant annet om reklame, gjelder da ikke, selv om sendingene er rettet mot Norge.