En vanlig seniorkamp varer i 2 × 45 minutters effektiv spilletid, vanligvis med 15 minutters effektiv pause. Det blir lagt til tilleggstid for brudd i spillet eller uthaling av tid. For yngre arsklasser og i breddefotball er det kortere spilletid enn for voksne spillere.

I en fotballkamp er det viktigste for lagene a score flere mal enn motstanderen i løpet av en kamp. Det er mal nar et lag klarer a fa ballen over motstanderens mallinje med egen eller motstanderens hjelp. Hvis motstanderen setter ballen i eget mal, kalles det selvmal. Mallinjen, ogsa kalt malstreken, markeres med en hvit krittstrek fra den ene malstolpen til den andre. For at det skal være mal, ma hele ballen være over streken.

Mal som scores av en spiller i offside , skal annulleres. Det er heller ikke lov a kaste ballen direkte i mal fra innkast.

Grunnet kontroverser om ballen har vært innenfor malstreken, er det innført maldommere i store internasjonale klubbturneringer, for eksempel Mesterligaen , og internasjonale landslagsturneringer, for eksempel VM . Maldommerens eneste oppgave er a avgjøre om baller er i mal eller ikke.

Fotballkamper styres av noen grunnleggende regler. Blant de viktigste er hjørnespark (corner), frispark , straffespark , innkast , hands og offside .

Spillet oppfordrer til mye fysisk kontakt mellom spillerne, men det er strenge regler for hvordan taklinger, altsa det a ta ballen fra motstanderen, kan utføres. Hvis en spiller felles eller ulovlig hindres av en motstander, tildeles laget frispark eller straffespark.

Frisparket skal tas fra der forseelsen har skjedd. Straffespark kan bare tildeles innen motstanderens malfelt og skal alltid tas fra et oppmerket punkt 11 meter fra mal.

Er forseelsen spesielt alvorlig, kan den syndige spilleren utelukkes fra resten av kampen (utvisning/rødt kort), eller tildeles advarsel (gult kort). To gule kort i en og samme kamp gir rødt kort og utvisning. Rødt og gult kort ble første gang foreslatt rett etter VM i England i 1966 etter forslag fra dommeransvarlig Ken Aston, og først tatt i bruk under VM i 1970 i Mexico.

Et lag vinner hvis det scorer flere mal enn motstanderen. Hvis det ikke scores mal (0?0), eller begge lag scorer like mange mal, ender kampen uavgjort. For a score er det lov a bruke alle kroppsdeler unntatt armene eller hendene.

Det skilles mellom serier og cup/utslagsturneringer. I serier far hvert lag ett poeng hver ved uavgjort resultat, mens seirende lag far tre poeng, taperen null. Til og med 1980 ble seirende lag tildelt to poeng for seier. Ordningen med tre poeng for seier, slik det praktiseres i dag, ble først innført i England i 1981. Flere land fulgte etter, og i 1987 ble regelen innført i Norge, med en ekstraregel som verken er prøvd før eller siden; straffesparkkonkurranse ved uavgjort resultat. Vinneren av straffesparkkonkurransen fikk tildelt to poeng, taperen ett poeng. Fra VM i 1994 er trepoengsregelen innført i internasjonale mesterskap, første gang under VM i 1994 i USA.

Bakgrunnen for at trepoengsregelen ble innført, var a fa en mer offensiv fotball i stedet for at lagene skulle anse uavgjort som et tilfredsstillende resultat.

Det finnes to former for utslagturneringer: noen har innledende gruppespill mens andre er rene utslagsturneringer.

I internasjonale turneringer er det som regel innledningsvis gruppespill med fire lag i hver gruppe, med de samme reglene som i seriespill, tre poeng for seier, ett poeng for uavgjort. De to beste lagene i gruppen gar vanligvis videre i turneringen, i noen turneringer ogsa de beste treerne. Etter gruppespillet er det ren cup, der det kares en vinner.

Nasjonale cuper er vanligvis rene utslagsturneringer, der det seirende laget gar videre etter hver kamp. Hvis det star uavgjort etter to ordinære omganger, gar som regel kampen til ekstraomganger. Hvis kampen fortsatt ikke er avgjort, avgjøres resultatet i dag vanligvis av straffesparkkonkurranse , tidligere vanligvis omkamp, der det laget som scorer flest mal, vinner kampen. Sist gang omkamp ble brukt for a avgjøre en cupfinale i Norge, var i 1969. I utslagsturneringer for yngre arsklasser kan uavgjorte kamper ogsa avgjøres ved myntkast eller antall hjørnespark .

Det er ogsa forsøkt andre varianter pa a avgjøre kamper enn straffsparkkonkurranse og omkamp. I EM -sluttspillet i 1996 ble det i ekstraomgangene innført et prinsipp om at første mal vinner, kalt sudden death eller golden goal . I blant annet EM i 2004 ble golden goal erstattet av sakalt silver goal , det vil si at kampen ble avbrutt etter en ekstraomgang dersom et av lagene ledet.

I internasjonale turneringer de siste arene har en gatt tilbake til 2 x 15 minutter ekstraomganger og straffesparkkonkurranse hvis det fortsatt star uavgjort.

En fotballkamp ledes av en til flere nøytrale dommere, der hoveddommeren er ansvarlig for alle avgjørelser som blir tatt. Hoveddommeren er den eneste som har lov til a oppholde seg ute pa banen. Han/hun far hjelp av to assistentdommere, tidligere kalt linjedommere , som gar langs hver sin sidelinje og følger spillet pa en banehalvdel hver. Assistentdommernes viktigste oppgaver er a varsle dommeren om offside, innkast og hjørnespark , men i trad med at de er oppjustert til assistentdommere, har de mulighet for a dømme enkeltsituasjoner, gjerne hvis de har bedre oversikt enn kampens hoveddommer og star nærmere situasjonen.

I større kamper er det ogsa en fjerdedommer, som blant annet har myndighet over laglederbenkene, ordner med innbytter og viser tilleggstid i hver omgang og to maldommere, hvis' eneste oppgave er a konstatere om ballen har vært over mallinjen eller ikke.

I breddefotball er det vanlig med bare en dommer som tar alle avgjørelser. I 2016 ble videodømming gjennom VAR -systemet ( Video Assistant Referee ) innført som en prøveordning i enkelte kamper og ligaer. Assistentdommere følger da kampen pa videoskjermer fra en rekke kameravinkler og har blant annet mulighet til a se situasjoner i reprise og sakte film. Disse gir hoveddommeren rad og tilbakemeldinger via radiokommunikasjon i kritiske situasjoner, slik at dommeren kan fatte rett beslutning. VAR-systemet ble lagt inn i kampreglene til Det internasjonale fotballforbundet (FIFA) i 2018 og ble for første gang brukt i et fotball-VM under mesterskapet i Russland samme ar.

Fotball spilles av to lag, i seniorfotball hvert lag med 11 spillere. Spillerne har forskjellige posisjoner pa banen. Bakerst star malvakten , ogsa kalt malmann og keeper, som er den eneste som kan bruke hendene, men bare innenfor sitt eget malfelt. Malfeltet gar 11 meter ut til hver side fra stolpene, til sammen 11 meter + 11 meter + 7,32 meter = 29,32 meter og 16,5 meter ut fra egen mallinje. Malvakten kan heller ikke bruke hendene dersom ballen sparkes til ham/henne fra en medspiller eller kastes til ham/henne som innkast , etter en regelendring fra 1992. Det er imidlertid lov a heade eller bryste ballen tilbake til keeper.

Foran malvakten star backrekka, som bestar av sidebacker og midtstoppere , minimum tre spillere, vanligvis fire, noen ganger ogsa fem. Midtbanen bestar normalt av fire eller fem spillere, avhengig av formasjon, men bestar maksimalt av fem spillere med forskjellige roller, sentrale midtbanespillere, en offensiv og en defensiv, indreløpere og kantspillere/vinger . Forrest pa banen har laget vanligvis en eller to spisser .

I tillegg til de 11 spillerne kan hvert lag ha reservespillere pa sidelinjen. Pa nasjonalt og internasjonalt toppniva varierer antall spillere pa reservebenken fra seks til tolv, hvorav tre kan byttes inn i løpet av kampen. I 2018 tillater den norske eliteserien at lagene har seks spillere pa benken, Premier League tillater sju, mens det var lov a ha 12 spillere pa benken under VM i Russland i 2018.

Under koronapandemien har det vært egne innbytterregler, der det har vært lov til a bytte inn flere spillere enn tre i hver kamp.

Fotball spilles pa en rektangulær bane, der de internasjonale malene er 100?110 meter × 64?75 meter. Midt pa hver kortside star malene. De bestar av to vertikale stolper med en horisontal tverrligger, 2,44 meter (8 fot ) over bakken. Stolper og tverrligger var tidligere vanligvis laget av tre, na er det vanligst med metall, gjerne aluminium. Malet er 7,32 meter (24 fot) bredt. Et nett er festet til bakoverliggende tynne metallstenger pa baksiden av stolpene og tverrliggeren for a fange opp ballen nar den gar i mal.

Alle internasjonale, offisielle fotballkamper skal spilles pa gress eller kunstgress. Kunstgresset ma være godkjent av det internasjonale fotballforbundet, FIFA . I nasjonale kamper kan kunstgress og gress brukes som underlag i de øverste divisjonene. I lavere divisjoner og barnefotball benyttes ogsa grusbaner.

En fotball bestar vanligvis av et ytre lag av lær eller plast trukket over en indre, myk og oppblasbar gummiball. Den skal veie mellom 410 og 450 gram og ha en omkrets pa 68?70 cm. I yngre arsklasser spilles det med en ball som har litt mindre omkrets, 62?66 cm, og vekt pa 330 til 380 gram.

Fotballspillet har røtter langt tilbake i historien. En variant er nevnt allerede i 2000 ar gammel kinesisk litteratur. I England matte kong Edvard 2 forby spillet i 1314, fordi kampene ofte ble blodige og forvoldte til dels stor skade pa bygninger og deltakere. Pa den tiden ble fotballen spilt i trange gater og med færre regler enn i dag. Spillet fikk ingen offentlig anerkjennelse ? sportslige aktiviteter skulle helst utøves gjennom individuelle idretter.

I 1477 bestemte kong Edvard 4 at alle menn skulle øves opp i bueskyting , mens fotball ble strengt forbudt. De som trosset forbudet, risikerte bade bøter og fengselsstraff.

I begynnelsen av den industrielle revolusjon i England mot slutten av 1700-tallet, startet det som skulle bli den moderne fotballen. Midt pa 1800-tallet fikk spillet a strengere regler, og skillet mellom fotball og rugby ble klarere. I begynnelsen ble fotball kalt ≪the dribbling game≫, i motsetning til rugby, som fikk navnet ≪the running game≫.

I 1863 ble det engelske fotballforbundet, The Football Association , stiftet. Samtidig ble reglene ? omtrent de samme som i dag ? nedtegnet og vedtatt for all fotball i England. Det ble slutt pa a bruke hendene for a drive ballen fremover. De som opponerte mot denne endringen, brøt ut og dannet The Rugby Union i 1871.

Denne fotballformen har senere blitt overført til USA, hvor man i 1876 begynte med amerikansk fotball , en variant av rugby. I USA kalles amerikansk fotball football , mens var form for fotball kalles soccer .

Moderne fotball har røtter i arbeiderklassen . Gjennom sosiale reformer og kortere arbeidstid fikk arbeiderne anledning til a delta i spillet etter endt arbeidsdag. Og da de ogsa fikk fri halve lørdagen, økte publikumsinteressen for spillet voldsomt.

Internasjonalt ble spillet eksportert fra England til kontinentet ( Danmark , Nederland ) og det britiske imperiet pa slutten av 1800-tallet. Rundt forrige arhundreskifte kom fotballen ogsa til Sør-Amerika .

Den første offisielle landskampen ble spilt mellom England og Skottland i 1872. I 1904 ble det internasjonale fotballforbundet ( Federation Internationale de Football Association, FIFA ) stiftet i Paris . Hovedkvarteret ligger na i Zurich .

Etter hvert som populariteten økte, krevde ogsa spillerne sin del av inntektene, og profesjonell fotball ble godkjent i Storbritannia i 1885. Lønningene var lave, og i England var det ikke tillatt a tjene mer enn en fastsatt maksimallønn, som ikke var spesielt høyere enn den en vanlig arbeider mottok. Denne ordningen ble først opphevet i 1960-arene.

Det gikk imidlertid lang tid før FIFA aksepterte proffspill. Først i 1920-arene fulgte andre land etter: Tsjekkoslovakia i 1925, Ungarn og Østerrike i 1926, Spania i 1929 og Argentina i 1930. FIFA forkastet sine amatørregler i 1932. I dag er det flest penger a tjene i europeisk fotball, i England , Italia og Spania .

Norge er et av landene i Europa som holdt lengst fast pa amatørfotballen. Pa forbundstinget i 1984 ble det apnet for at klubbene kunne betale sine egne spillere. I dag er de fleste toppserieklubber tilnærmet profesjonelle, men norske fotballspillere tjener lite sammenlignet med spillere pa kontinentet. Spesielt fra 1950-arene har de beste norske spillerne reist utenlands, de siste arene hovedsakelig til England.

Mens den moderne fotballen var ung, var det britene som dominerte, de vant OL bade i 1908 og 1912. Men for øvrig viste engelskmennene liten interesse for internasjonale turneringer og holdt seg borte fra VM helt til 1950. I 1966 vant England VM pa hjemmebane. Den nasjonale ligaen og cupen i England har imidlertid alltid hatt en sterk posisjon. Fra 1969 har det vært vist engelske seriekamper pa norsk fjernsyn, og interessen for engelsk fotball har vært stor ogsa her i landet.

Da Europa ble sterkt svekket under og etter første verdenskrig , overtok søramerikanske land hegemoniet. Uruguay vant OL i 1924 og det første VM i 1930 (pa hjemmebane), og gjentok bedriften i 1950. Italia vant bade i 1934 og 1938.

Etter andre verdenskrig har det imidlertid vært Brasil som har dominert, med VM-seirer i 1958, 1962, 1970, 1994 og 2002. Landet har ogsa brakt frem mange av verdens aller beste spillere, som Pele , Garrincha , Zico , Socrates og Romario . Argentina vant VM i 1978 og 1986 og huskes best for stjernespilleren Maradona .

I Europa har (Vest-) Tyskland , Italia , Frankrike og etter hvert Spania vært de dominerende lagene. Tyskerne har spilt hele atte VM-finaler etter 1950, med fire VM-seiere som resultat. Italia har spilt fire VM-finaler etter 1950, med to tap og to seirer. Frankrike vant VM pa hjemmebane i 1998 samt EM i 1984 og 2000, mens Spania vant EM i 2008, VM i 2010 og EM igjen i 2012.

De første verdensmesterskapene møtte begrenset interesse. Etter hvert økte interessen voldsomt, og fotball-VM er siden 1960-arene trolig den enkeltbegivenheten som far størst oppmerksomhet verden over. Sluttspillet arrangeres hvert fjerde ar; siden 1998 deltar 32 land.

Ogsa de store europeiske klubbturneringene i Europa ble av møtt med skepsis fra britene i starten. Europacupen for serievinnere ble innstiftet i 1955 etter initiativ fra den franske avisen L'Equipe. Det første aret ble de engelske ligamestrene, Chelsea , nektet a delta av sitt eget forbund. Først i 1968 klarte et engelsk lag ( Manchester United ) a vinne den gjeveste turneringen. Real Madrid dominerte Europacupen de første arene, senere overtok lag som Ajax , Bayern Munchen og Liverpool .

Fra slutten av 1980-arene var de italienske klubbene Milan og Juventus de førende, men rundt artusenskiftet og senere har spesielt de spanske klubbene Real Madrid og FC Barcelona dominert.

Kriteriene for a delta i turneringen endret seg i slutten av 1990-arene, og Mesterligaen er i dag i praksis en europeisk fotballiga der de største nasjonene kan ha inntil fire deltakende lag samtidig. I 1958 ble det innstiftet en ny turnering, Messebycupen, fra 1971 kalt UEFA-cupen og fra 2009 kalt Europaligaen (UEFA Europa League). Europacupen for cupvinnere ble innstiftet 1961, men ble slatt sammen med UEFA-cupen i 1999. Alle disse turneringene har vært avholdt arlig.

I 1958 vedtok UEFA a arrangere europamesterskap for landslag. Det ble gjennomført for første gang i 1960. I likhet med VM arrangeres sluttspillet hvert fjerde ar. I Sør-Amerika har det vært mesterskap for landslag siden 1916.