Selve bregnen, den ukjønnede generasjonen, har røtter , jordstengel og blad . Noen tropiske arter ( trebregner ) har overjordsstengel som kan bli ti meter høy. I knoppstadiet er bladene spiralformet innrullet.

Pa bladene dannes formeringsorganer som kalles sporer . Av de tolv norske familiene har elleve ett slag sporer, mens den tolvte, vannbregnene , har to slag sporer.

Sporene dannes i sporehus (sporangier), som hos de fleste bregner sitter sammen i sporehoper (sori) pa undersiden eller i kanten av bladene. Sporehopene er ofte dekket av en hinne, sløret ( inducium ), som kan være plassert pa forskjellig mate og som danner et godt skillemerke mellom slektene og artene.

Nar sporene gror, danner de en forkim (prothallium) som representerer bregnens kjønnede generasjon. Forkimen er liten og uanselig, den bestar oftest av et grønt blad som sjelden blir bredere enn 1 centimeter. Pa forkimen vokser det frem hannlige og hunnlige formeringsorganer ( antheridier og archegonier ). Etter befruktningen vokser eggcellen ut til en ny bregneplante.

• Hengeving er vanlig i skogen i hele landet, pa fjellet til over 1500 meter over havet.
• Bjønnkam vokser i skog og lyngmark, vanlig nord til Kvænangen , men mangler i den nordlige delen av Østlandet .
• Grønnburkne trives best pa kalkrike bergarter , vanlig i hele landet.
• Taggbregne vanlig i berg og mellom steiner pa kalkgrunn .
• Raggtelg vokser pa tørre steder langs kysten fra Aust-Agder til Trøndelag .
• Marinøkkel vokser pa bakker og i løvskog og er vanlig gjennom hele landet, opp til 1600 meter over havet.
• Sisselrot vokser pa berg og steiner og stundom pa gamle trestammer, og er vanlig gjennom hele Norge, pa fjellet opp til 1200 meter over havet.
• Hjortetunge vokser bare pa noen fa steder fra Kristiansand til Sunnfjord . En sarbar art som er fredet i Norge.
• Einstape noksa vanlig i skog og pa udyrket mark pa Øst- og Vestlandet og i Trøndelag, sjeldnere i Nordland og i Troms til Balsfjord .
• Ormetelg vanlig pa steinete steder over hele landet, pa fjellet til et stykke over tregrensen .

Som stueplanter produseres i Norge nesten bare fjærsverdbregne , Nephrolepis exaltata , med mange sorter. De formeres mest som mikrokulturer, hvor man tar planteceller fra utløperne. Plantene kan ogsa deles. Det produseres ogsa noe Adiantum (vanligste art kileadiantum). Ellers blir mange andre bregneslekter brukt som potteplanter i Norge, men de importeres.

Bregneforgiftning kan forekomme hos hest , ku og sau . Bregnearten einstape inneholder enzymet tiaminase , som hos hest bryter ned tiamin (et B-vitamin), som er helt nødvendig for blant annet normal hjernefunksjon.

• Les mer i bregneforgiftning .

Fossile bregner kjennes i stort antall fra alle geologiske systemer tilbake til slutten av devontiden for 370 millioner ar siden, og treformete har vært vanligere enn na. Bregnene har ogsa tidligere spilt omtrent samme rolle i Jordens vegetasjon som na. De eldste kjente fossile bregnene viser bygningstrekk som tyder pa at de har utviklet seg fra psilofytter . Frøbregner , der bladene i mange tilfeller har samme ytre form som bladene hos virkelige bregner, er ikke i nær slekt med disse.

• karsporeplanter