Da XUs kurersjef Ivan Rosenqvist ble arrestert av
Gestapo
i begynnelsen av mai 1942, overtok den kjente langrennsløperen
Johan Grøttumsbraten
Rosenqvists rolle. Med pagripelsen av Rosenqvist kom bade Storsveen og Ottar i faresonen og gikk i dekning. Da de to forlot Norge i juli, fordi risikoen med a bli værende var for stor, tok Øistein Strømnæs og
Eilif Dahl
deres plass. Bade Storsveen og Ottar ønsket a støtte organisasjonen videre, og Storsveen ble satt til a lede XU-virksomheten fra Militærkontoret i Stockholm. I november samme ar dro Storsveen til Storbritannia for a orientere regjeringen og forsvarsledelsen. I London argumenterte han sterkt for at arbeidet til etterretningsgruppene i Norge matte samordnes under en felles ledelse ved Militærkontoret i Stockholm og ikke spres pa forskjellige kontorer og instanser.
Da Storsveen returnerte fra London i siste halvdel av mars 1943, var han overbevist om at en større del av lederoppgavene burde overføres fra XU-sentralen i Oslo til Stockholm. Foruten faren for opprullinger av den hjemlige ledelsen var det nødvendige a styrke den operative delen av organisasjonens virksomhet med
radiosendere
, noe som tilsa at den øverste ledelsen av XU burde ligge den svenske hovedstaden. Etter noen uker i Stockholm reiste Storsveen til Oslo for a drøfte nye retningslinjer med Øistein Strømnæs og andre hjemlige XU-ledere. Da Storsveen oppsøkte en dekkleilighet i Vidars gate 28. april, ble han skutt og døde.
I tiden etter Storsveens død inntraff en rekke endringer ved Militærkontoret i Stockholm. Pa forsommeren samme ar opprettet regjeringen et eget etterretningskontor (MI.II) i den svenske hovedstaden. Det nye kontoret kom til a spille en viktig rolle som knutepunkt og kommandosentral for etterretningsarbeidet pa Norge. Frem mot frigjøringen fikk en stadig større del av de lokale og regionale XU-gruppene direkte forbindelser til MI.II. Foruten Nord-Norge og Trøndelag overtok MI.II ogsa ansvaret for ledelsen av distriktet ≪Indre Østland≫ (
Hedmark
og det meste av
Oppland
). I 1944 fikk ogsa
Møre og Romsdal
en slik tilknytning.
I Stockholm overtok Erik Storsveen sin avdøde brors stilling som leder av kontorets XU-arbeid. En ny mann,
Knut Løfsnes
, fikk ansvaret for Trøndelag. Av sentrale XU-pionerer fikk Eilif Dahl tildelt Vestlandet, mens Brynjulf Ottar patok seg hovedansvaret for Nord-Norge med distriktene nordenfor Saltfjellet. Ved Forsvarets etterretningsavdeling i London (FO.II) ble Knut Alming avdelingens XU-koordinator.
XU fikk til a begynne med lite midler fra norske myndigheter. Tidlig i 1943 opererte Militærkontoret med et manedsbudsjett pa 3000 kroner til XU i Norge. Fra varen 1943 økte dette kraftig, og i mai 1944 utgjorde det 125 000 kroner.