Etter valget 1991 dannet Demirel sin femte regjering; en koalisjonsregjering av
DYP
og det sosialdemokratiske SHP. Den nye regjeringen lovet a endre grunnloven og apne for større akademisk frihet, mer pressefrihet, demokratisering og respekt for menneskerettighetene. Regjeringen stengte landets mest beryktede politiske fengsel i Eki?ehir, men liberaliseringspakken strandet pa opposisjon fra høyrefløyen i DYP. Den politiske volden fortsatte, og tallet pa politiske mord utført av Dev Sol (Revolusjonære Venstre) økte til over ti i maneden. Ofrene var vanligvis dommere, politimenn og pensjonerte offiserer som hadde vært involvert i etterretningsarbeid eller i administrasjonen av unntakstilstanden i den sørøstlige delen av landet.
I ettertid har det vist seg at uoffisielle statlige dødsskvadroner sannsynligvis opererte i disse delene av landet, og levningene etter mange savnede personer har blitt funnet. Den sakalte Susurluk-skandalen i 1996 viste nære forbindelser mellom personer innen mafia, etterretning og politi.
Det
kurdiske
opprøret økte i omfang, og økonomien led under høy inflasjon. Regjeringen ble ogsa hindret av president Ozals stadige blokkeringer av lovgivning og regjeringsvedtak. Ozal døde i april 1993 og ble etterfulgt som president av
Demirel
. Finansminister
Tansu Ciller
ble Tyrkias første kvinnelige statsminister. Den USA-utdannede økonomen gikk inn for en fortgang i privatiseringen av økonomien samt a redusere den høye inflasjonen.
Ved valget i 1995 ble det islamske Velferdspartiet (
Refah-
partiet, RP) største parti med 21,4 prosent av stemmene, noe som skapte parlamentarisk krise. I mars 1996 dannet ANAP og DYP en mindretallsregjering. Men regjeringssamarbeidet brøt sammen etter fa maneder, og Tyrkia ble igjen kastet ut i en dyp politisk krise. Sommeren 1996 ble Velferdspartiets leder
Necmettin Erbakan
statsminister i en koalisjonsregjering med DYP, mens Ciller ble utenriks- og visestatsminister. I 1997 ble Erbakan presset ut av stillingen av de militære, i et sakalt ≪postmoderne kupp≫. Sekularistiske offiserer presenterte et notat pa et møte i sikkerhetsradet, og tvang Erbakan til a ga av. Aret etter ble partiet forbudt.
ANAP-lederen
Mesut Yilmaz
dannet sin tredje regjering i 1997, med støtte fra sosialdemokratene og uavhengige kandidater. Den viktigste støtten la imidlertid utenfor parlamentet, hos de militære. Høsten 1998 falt regjeringen pa beskyldninger om korrupsjon, og først etter en seks ukers lang regjeringskrise ble det etablert en ny regjering 1999 under ledelse av Bulent Ecevit. DYP gikk inn i en krise, mange forlot partiet og korrupsjonsanklagene mot sentrale politikere tiltok.
Tyrkias økonomi var i nærmest konstant krise i 1990-arene, med en inflasjon pa omtrent 80 prosent og et stort budsjettunderskudd pa en fjerdedel av totale offentlige utgifter. De økonomiske problemene og en utstrakt korrupsjon førte til misnøye med de etablerte politiske partiene og var blant grunnene til fremgangen for Velferdspartiet. Partiet ble i 1998, etter militært press, forbudt av konstitusjonsdomstolen. Begrunnelsen var at partiets program var i strid med grunnlovens bestemmelser om at Tyrkia er en sekulær stat. De fleste av partiets representanter i parlamentet dannet et nytt parti, Dydspartiet (FP), som senere utviklet seg til Partiet for rettferd og utvikling.