한국   대만   중국   일본 
Peter I Øy ? Store norske leksikon

Faktaboks

Peter I Øy

Peter 1.s øy

Okkupasjonen av Peter I øy, 2. februar 1929.
Okkupasjonen av Peter I øy, 2. februar 1929.
Av /Norsk Polarinstitutt.
Norske biland
Norske biland
Norske biland
Lisens: CC BY SA 3.0

Peter I Øy er en liten og utilgjengelig øy pa vestkysten av Antarktiskontinentet, og er et av Norges biland i Antarktis .

Peter I Øy ligger 450 kilometer utenfor Ellsworth Land pa vestkysten av Antarktiskontinentet, pa cirka 68° 50? S, 90° 35? V. Øya er omkring 180 kvadratkilometer stor, 19 kilometer lang og 12 kilometer bred. Den er av vulkansk opprinnelse og bestar primært av basalt . Bortsett fra noen mindre partier er øya fullstendig dekket av snø og is, og kysten bestar av over 40 meter høye isfronter eller bratte fjellsider som stuper i havet. Lars Christensentoppen, 1640 meter over havet, er det høyeste punktet. Det er lite dyre- og planteliv pa øya, begrenset til noe lav og mose, noen fa hekkende og besøkende sjøfugler (inkludert pingviner ), samt forekomst av en rekke selarter.

Norsk Polarinstitutt malte inn og fotograferte Peter I Øy fra helikopter i januar 1987 og konstruerte pa grunnlag av dette det første topografiske kart over øya.

Peter I Øy er ett av Norges to territorialkrav i Antarktis , det andre er Dronning Maud Land . Hele øya ligger sør for 60° sørlig bredde, og er derfor omfattet av Antarktistraktaten .

Peter I Øy
Peter I Øy
Av .

Historie

Territorialkrav i Antarktis

Sju land har fremmet territorialkrav i Antarktis: Argentina, Australia (to soner), Chile, Frankrike, New Zealand, Norge ( Dronning Maud Land og Peter I Øy ) og Storbritannia. Argentinas, Chiles og Storbritannias kravomrader er til dels overlappende, mens det ikke foreligger krav i en sektor i Vest-Antarktis ( Marie Byrd Land ). Ingen av kravene har fatt allmenn internasjonal anerkjennelse, og er stilt i bero sa lenge Antarktistraktaten er i kraft.

Territorialkrav i Antarktis
Av /Store norske leksikon.

Peter I Øy ble oppdaget av en russisk ekspedisjon ledet av Fabian Gottlieb von Bellingshausen 21. januar 1821 og fikk navn etter tsar Peter den store . Dette var det første landomradet som ble oppdaget sør for den sørlige polarsirkelen . Pakkisen gjorde det imidlertid umulig for Bellingshausen a komme seg inn til øya, og det var først under den andre Norvegia-ekspedisjon i 1929, at det ble gjennomført en ilandstigning. Det norske flagget ble heist pa øya 2. februar 1929, og ved kongelig resolusjon 6. mars 1931 ble den lagt inn under norsk statshøyhet med status som biland . Anneksjonen skjedde i en periode da hvalfangstvirksomheten var i ekspansjon, og det a tilegne seg landomrader i sør var en mate a sikre egne rettigheter i forhold til denne virksomheten.

Etter den første ilandstigningen ble øya først besøkt igjen av den norske Brategg-ekspedisjonen i 1948. Det har siden dette vært foretatt bare noen fa og uregelmessige ilandstigninger av forskningsekspedisjoner, og i senere tid ogsa noen private ekspedisjoner og turistcruise.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer nar de kan. Det kan ta tid før du far svar.

Du ma være logget inn for a kommentere.

eller registrer deg