Ifølge
Herodot
begynte Kyros' erobringer med at han seiret over sin
lensherre
, mederkongen Asyages cirka ar 550 fvt. og inntok hans residens i
Ekbatana
. Støttet til en vel utrustet og ledet hær erobret Kyros storparten av dagens Iran og
Lilleasia
.
Lydia
falt allerede i en kamp med
Kroisos
i 546 fvt.
Babylon
falt i ar 539 fvt., og dette ble slutten pa
Det nybabylonske riket
. Kyros falt i 530 fvt. i strid med et folk i
Turkestan
og ble begravet i
Pasargadae
i
Persis
. Men hans etterkommere,
akamenidene
, fortsatte a føre erobringskriger og utviklet ogsa administrasjonen av det store riket.
Kyros' sønn
Kambyses
erobret
Egypt
i 525 fvt. Da han døde i 522 fvt., brøt det ut opprør over hele riket, men til slutt lyktes det
Dareios 1.
(521?485 fvt.) i forbund med den persiske stammeadelen a bemektige seg herredømmet. Under hans regjering fikk Perserriket sin faste organisasjon. Det ble inndelt i 20
satrapier
, hver under en
satrap
. Satrapiene hadde utstrakt selvstyre, men var pliktige til
tributt
og levering av tropper til kongen. Hovedstaden ble lagt til
Susa
.
Allerede i 514 dro Dareios 1. pa et stort felttog mot
skyterne
ved rikets nordgrense. Han gikk over
Bosporus
og
Donau
og underla seg
Thrakia
og
Makedonia
, men matte vende om uten a ha fatt bukt med
skyterne
. I 499 fvt. gjorde
jonerne
i
Lilleasia
oppstand mot ham. Han greide a kue den, men et straffetog mot de
greske bystatene
, særlig
Athen
, brøt sammen ved nederlaget ved
Marathon
i 490 fvt. Dareios døde mens han holdt pa a forberede et nytt stort felttog.
Det ble hans sønn
Xerxes 1.
(485?465 fvt.) som fortsatte a kjempe mot grekerne.
Perserkrigene
endte i 480 fvt., med slagene ved
Thermopylai
og Salamis (
Salamina
), og endte med at den persiske flaten ble ødelagt og Xerxes vendte hjem. Den persiske generalen
Mardonios
ble igjen med hæren, men grekerne under
spartaneren
Pausanias
slo ham ved
Plataiai
i 479 fvt.
Etter Xerxes' død ble riket i økende grad preget av stormannsvelde og
føydalisme
og den sentrale kongemakten ble tilsvarende svekket. Tiden var preget av strid og uenigheter mellom de mange kongesønnene.
Artaxerxes 2.
(regjerte i 404?359 fvt.) skal ha hatt 115 sønner. Perserkongene brukte ogsa greske leiesoldater for a bekjempe hverandre. Mest kjent er dette fra den greske forfatteren
Xenofons
(cirka 430?354 fvt.) fortelling om
De ti tusens tog
. Stadige kriger mot nabolandene svekket ogsa kongemakten.
Under
Artaxerxes 3.
(regjerte i 358?338 fvt.) gjorde bade Egypt og andre omrader i vest oppstand mot perserne. Den siste akamenidekongen,
Dareios 3.
(regjerte i 336?330 fvt.), forsøkte a gjenopprette rikets stabilitet, men feilet. Det var derfor et rike i oppløsning som
Aleksander den store
erobret. Dareios 3. tapte mot Aleksander i
slaget ved Issos
i 333 fvt., og i
Gaugamela
i 331 fvt. Deretter flyktet han østover til
Baktria
, der han ble drept i ar 330 fvt.