McMurdo-sundet er cirka 60 km bredt og tilsvarende langt. I nord apner det seg mot Rosshavet . I sør avgrenses sundet av Rossbarrieren , og har med det mer karakter av en bukt enn et sund.

Om sommeren er McMurdo-sundet navigerbart, og Rossøya er med det det sørligste punkt i Antarktis som kan nas med bat. Navigasjon er imidlertid utfordrende pa grunn av store mengder drivis , og muligheten for a komme seg igjennom er dermed avhengig av forholdene. Om vinteren er sundet dekt av opp til tre meter tykk sjøis.

Det er et overraskende rikt dyreliv under isen i McMurdo-sundet. Det finnes bade krill , blekksprut , krepsdyr og fisk . Det er flere adelie- og keiserpingvinkolonier rundt sundet, og en rekke selarter kan observeres i omradet.

Det var i forbindelse med en ekspedisjon som i perioden 1839?1843 hadde som formal a finne den magnetiske sydpolen at James Clark Ross, leder for ekspedisjonen, seilte inn i og oppdaget McMurdo-sundet. Han oppkalte det etter løytnant Archibald McMurdo, som var løytnant pa HSM Terror, ett av de to ekspedisjonsskipene. De lokaliserte ikke den magnetiske sørpolen pa denne ekspedisjonen, men kom lenger sør enn noen hadde vært før dem da de seilte inn i McMurdo-sundet.

McMurdo-sundet hadde fra begynnelsen av 1900-tallet ogsa hatt en strategisk rolle i utforskningen av selve antarktiskontinentet. Bade Ernest Shackleton og Robert Falcon Scott , to sentrale britiske polarfarere, bygde baser ved kysten av sundet, og brukte disse som utgangspunkt for ekspedisjoner for a utforske Antarktis og sine forsøk pa a bli først til Sydpolen.

I dag finner vi de to forskningsstasjonene McMurdo (USA) og Scott Base (New Zealand) lokalisert pa Rossøya, innerst i McMurdo-sundet. Sundet har med det en helt sentral rolle i forsyningslinjene til de to stasjonene. Arlige forsyningstokt for a sikre mat og drivstoff til drift av stasjonene er pakrevd. Isforholdene i sundet gjør dette til en utfordrende øvelse med ars mellomrom.

• Antarktis
• ekspedisjoner i Antarktis