Iran er topografisk et svært variert land. Det indre av landet bestar av en sentral høyslette som nesten helt er omgitt av fjell. Lavlandet utgjør bare smale striper langs kystene. Kystlandet langs Det kaspiske hav er meget smalt, og en del ligger under havets overflate. Geologisk kan Iran deles inn i tre hovedregioner: den sentrale høysletta; Zagrosfjellene og deres østlige fortsettelse; og de nordlige fjellkjeder .

Den nordvestre delen av kysten mot Persiabukta tilhører elvene Shatt al-Arabs og Karuns deltaer, og er et flatt og sumpet marskomrade . Øst for havnebyen Bushehr stiger fjellene bratt opp fra et smalt kystbelte i kjeder som løper parallelt med kysten.

Landet er ofte hjemsøkt av ødeleggende jordskjelv ; i 1968 omkom cirka 20 000 mennesker i Khorasan, i 1972 cirka 5000 i den sørlige Fars -provinsen, og i 2003 cirka 20 000 i Bam . I 1990 mistet omkring 50 000 mennesker livet i et jordskjelv i provinsene Zanjan og Gilan i nordvestre Iran.

Iran ligger i det subtropiske beltet, men klimaet karakteriseres av store forskjeller mellom sør og nord og mellom lavland og høyland. Klimaet er generelt kontinentalt med store arlige temperaturvariasjoner.

Omtrent en tidel av landet er skogkledt, og de største skogomradene finner vi i den kaspiske regionen, pa nordskraningen av Elbursfjellene , med sommergrønne løvtrær , men nesten ingen bartrær . Ved Persiabukta dyrkes daddelpalmer og andre frukttrær . Det finnes over 5000 arter av frøplanter i Iran, mange er endemiske (stedegne).

Dyrelivet er preget av arter som er tilpasset steppe - og ørkenmiljø . De fleste artene er palearktiske ( bjørn , gaupe , villsvin , hjort ), men det finnes innslag bade fra indisk og afrikansk fauna . 520 fuglearter er observert i Iran.

• Les mer om Irans geografi , Planteliv i Iran og Dyreliv i Iran .

Iran har en befolkning pa nær 86 millioner innbyggere (2021). En ≪babyboom≫ etter revolusjonen i 1979 gjør at befolkningen fortsatt er ung. Forventet levealder er 74 ar for menn og 77 ar for kvinner.

Befolkningen hører til mange forskjellige etniske, religiøse og spraklige grupper. Blant de etniske gruppene er persere den største (61 prosent), i tillegg finnes blant annet store grupper aserbajdsjanere , kurdere , arabere , lur og balutsjere, som begge til dels er nomader .

Det indoeuropeiske spraket persisk ( parsi , farsi ) er offisielt sprak og morsmal til omkring halvparten av befolkningen. Det tales i alt cirka 30 andre sprak fra flere ulike sprakfamilier . Om lag 30 prosent er tyrkisktalende , deriblant aserbajdsjanere i nordvest og de halvnomadiske turkmenere i nordøst.

Om lag 99 prosent av befolkningen i Iran er muslimer , av disse er 90?95 prosent sjia-muslimer . Sunniislam er først og fremst representert blant minoritetsgrupper som kurdere, turkmenere og balutsjere. Landet har en rekke religiøse minoriteter. Grunnloven garanterer religiøse rettigheter for de godkjente minoritetene, det vil si jøder , kristne , baha’i og Zarathustra -tilhengere ( parsere ).

Størstedelen av befolkningen bor i byer (nær 76 prosent). Helt siden andre verdenskrig har det vært betydelig flytting fra landsbygda til byene, som har vokst svært raskt. Bosettingen er særlig konsentrert i nord, nordvest og vest. De sentrale og østlige omradene pa og omkring ørkenhøyslettene har mye lavere befolkningstetthet.

• Les mer om Irans befolkning , Religion i Iran og Kvinnebevegelsen i Iran .

Etter revolusjonen i 1979 er Iran en islamsk republikk. Irans politiske system har sitt grunnlag i forfatningen av 1979, som ble revidert i 1989. Ifølge forfatningen skal staten styres av islamske skriftlærde . Statsoverhodet, Wali Faqih (≪Den øverste lederen≫), velges av et eget rad, Majlis-e Khobregan (Ekspertradet), som bestar av 86 geistlige . Grunnloven gir øverste leder vide fullmakter pa alle samfunnsomrader: Han kontrollerer nøkkelinstitusjoner som rettsapparatet, politiet, hæren og media . Han kan underkjenne alle vedtak fattet av presidenten og parlamentet og har det avgjørende ordet nar det gjelder utformingen av innenriks- og utenrikspolitikken. Etter revolusjonen av 1979 har landet hatt to ayatollaher (andelige ledere) som øverste leder, som sitter pa livstid. Fra 1979 til 1989 ayatollah Khomeini og siden 1989 ayatollah Khamenei .

Den utøvende makten er lagt til presidenten, valgt i allmenne valg for fire ar. Presidenten kan gjenvelges en gang. Etter en endring i forfatningen i 1989 er presidenten ogsa regjeringsleder. Naværende president er Ebrahim Raisi , valgt i presidentvalget i 2021. Den lovgivende makten er lagt til parlamentet Majlis-e-Shura e Islami (den islamske konsultative forsamling) med 290 medlemmer, som velges i allmenne valg for fire ar.

Andre viktige organer er Vokterradet, som skal se til at parlamentets vedtak er i overensstemmelse med islam; Meglerradet, som har en konfliktløsende funksjon nar parlamentet og Vokterradet er uenige, og en radgivende funksjon overfor øverste leder; og Revolusjonsgarden, som ble opprettet i 1979 for a forsvare revolusjonen. Mange maktsentra konkurrerer om innflytelse i et komplisert politisk system.

Iransk straffelov bygger pa islamsk rett og prinsipper som kan innebære dødsstraff for en rekke forbrytelser. Hudud -straffene, fysiske avstraffelsesmetoder som pisking, amputasjoner og dødsstraff for bestemte forbrytelser praktiseres.

• Les mer om Irans politiske system og Irans forsvar.

Perserriket ble grunnlagt cirka 500 fvt., og var i oldtiden et av de første virkelige verdensriker. Under Dareios 1 strakte det seg fra Hellas til India . Siden ble Iran pavirket av bølger av immigranter og erobrere utenfra. Landet ble i 641 evt. erobret av araberne , som særlig pavirket landets kultur og blant annet innførte islam. Senere ble Iran ogsa erobret av tyrkiske seldsjukker og deretter av mongolene (1221).

Persisk kultur opplevde en ny blomstringsperiode under safavidene pa 1500- og 1600-tallet, og en sammensmeltning av persisk kultur og sjiaislam fant sted. Qajar- dynastiet overtok etter safavidene i 1736, og førte med seg økende europeisk innflytelse og innblanding i iranske anliggender. Utover 1800-tallet kom Iran i økende grad under innflytelse fra Storbritannia og Russland . Reza Khan , en offiser i det iranske kosakkregiment , grep makten ved et kupp i 1925 og besteg tronen som sjah av dynastiet Pahlavi .

Under andre verdenskrig invaderte britiske og sovjetiske tropper Iran for a sikre tilgang til den iranske oljen, strategiske omrader, og forsyningslinjene til Sovjetunionen . Etter krigen tok slutt, fant en av etterkrigstidens aller første supermaktskonfrontasjoner sted i Iran, da Sovjetunionen ikke trakk styrkene sine ut som avtalt. USA bidro til a presse Sovjetunionen ut, og kom med dette for alvor pa banen i landet. Men økende nasjonalisme i Iran gjorde vestlige stormakter bekymret for framtidens innflytelse der. I 1953 ble den folkevalgte statsministeren Muhammad Mosaddeq , som hadde nasjonalisert oljeindustrien, avsatt i et britisk/amerikansk kupp , og den unge Muhammad Reza Pahlavi ble gjeninnsatt pa tronen.

Han var USAs nære allierte fram til 1979, da den islamske revolusjonen brakte ayatollah Khomeini til makta. Khomeinis nye regime kombinerte elementer fra et parlamentarisk demokrati med elementer fra et teokrati . I den nye islamsk staten var idealet a vende tilbake til sanne islamske normer for samfunn og politikk, der lederskapet ble utøvd av de geistlige . Da Khomeini døde i 1989 ble Ali Khamenei øverste leder.

Gjennom maktovertakelsen fikk de geistlige viktige privilegier , men disse hadde en høy pris. Fra a være en gruppe som var høyt respektert i Iran, har de ledende geistlige blitt upopulære, og av mange opplevd som korrupte, maktglade og sneversynte.

Et nytt diktatur oppstod i Iran, der USA , Israel og Saudi-Arabia , som tidligere hadde vært støttespillere, na ble dyrket som landets fiender. Pa 1980-tallet var Irak ogsa en viktig fiende, etter at landet gikk til krig mot Iran. En halv million soldater og et ukjent antall sivile ble drept i den første golfkrigen fra den brøt ut høsten 1980 til det i 1988 ble vapenhvile . Grensene mellom de to landene forble som før.

Iran har vært engasjert i flere regionale konflikter, og har særlig utvidet sin rolle i andre land i Midtøsten etter den arabiske varen (fra 2011). Iran har spilt en viktig militær rolle pa regimets side i krigen i Syria (ogsa fra 2011), og gjennom denne innsatsen ogsa styrket sine band til Hizbollah-militsen i Libanon . Irans støtte til houthi -opprørerne i krigen i Jemen siden 2015 har brakt Iran i apen konflikt med Saudi-Arabia.

Siden 2000-tallet har Iran ogsa vært i konflikt med USA og andre land over Irans atomprogram. Irans økonomi ble som følge av dette hardt rammet av internasjonale sanksjoner. I 2015 signerte Iran en atomavtale med verdens stormakter som førte til lettelser i sanksjonene, men USA gjeninnførte sanksjoner etter at Donald Trump kom til makten der i 2018. De økonomiske problemene for den iranske befolkningen ble forsterket som følge av covid-19 -pandemien, som rammet Iran hardt i 2020 og 2021.

• Les mer om Irans forhistorie , Irans historie og Irans samtidshistorie .

Iran regnes som en regional stormakt, og spiller en viktig rolle i verdensøkonomien pa grunn av sin store forekomst av olje og naturgass . Iran har 2 prosent av verdens kjente oljereserver og 15 prosent av verdens gassforekomster. Samtidig som petroleumsindustrien gir Iran store inntekter, bidrar den ogsa til stor ustabilitet pa grunn av varierende olje- og gasspriser. Ved siden av petroleumsindustrien er andre viktige deler av økonomien knyttet til landbruk , annen industri (som bilproduksjon og farmasøytiske produkter) og servicesektoren. I 2021 var Iran rangert som nummer 22 (nummer 26 korrigert for kjøpekraft) pa lista over verdens største økonomier. Irans viktigste handelspartnere er Kina , De forente arabiske emirater og EU , men Irak , Tyrkia , Sør-Korea , India og Brasil er ogsa sentrale handelspartnere.

Irans kontroversielle atomprogram har ført til internasjonale sanksjoner som har redusert oljeeksporten med 50 prosent. Selvforsyningen og de innenlandske investeringene har tatt seg opp, men arbeidsledigheten er likevel tosifret. Kombinert med begrensende politikk fra regimet og lave lønninger har dette ført til at mange iranere søker arbeid i utlandet. Hjerneflukten er omfattende. Universitetsutdannede hadde allerede 40 prosent arbeidsledighet før covid-19-pandemien i 2020?2021, som da forverret situasjonen ytterligere.

Det internasjonale pengefondet (IMF) betegner Iran som en overgangsøkonomi, det vil si fra planøkonomi til markedsøkonomi . Landet har hatt observatørstatus i Verdens handelsorganisasjon (WTO) siden 2005, men USA og andre land motsetter seg fullt medlemskap inntil videre.

• Les mer om Økonomi og næringsliv i Iran og Mynt, mal og vekt i Iran .

Iran er en av verdens eldste kulturnasjoner og har en rik kulturarv. Under ≪storkongene≫ Kyros , Dareios , Xerxes med flere var Perserriket 559?330 fvt. verdens ledende stormakt, og hovedstaden Persepolis verdens kultursentrum. Flere grunnleggende elementer i Vestens kultur stammer herfra, blant annet oppfattelsen av tilværelsen som en kamp mellom det gode og det onde samt ideen om en Messias (som først dukker opp i Bibelen etter at perserne hadde fridd dem fra fangenskapet i Babylon ).

Det sasanidiske riket 226?651 evt. rivaliserte gjennom 400 ar med Roma og Bysants . Etter den arabiske invasjonen i 651 ble iranerne omvendt til islam , men i motsetning til andre islamiserte folkeslag lyktes de i høy grad a bevare sin originale kultur under en islamsk ferniss , og tallrike gammeliranske elementer lever videre i den iranske sjiismen .

Etter noen mørke arhundrer opplevde Iran fra cirka 950 til 1500 en enestaende kulturell (især litterær) blomstring. Diktere som Ferdousi , Omar Khayyam , Sadi, Rumi og Hafez hører til verdenslitteraturens store navn, og Hafez ' litteratur er fortsatt levende i Iran (død 1390).

I 1501 kom ≪ tolvimamistene ≫, en fanatisk sjiasekt, til makten og landets befolkning ble tvangsomvendt til denne sekten. De har etterlatt seg en rekke praktfulle moskeer , men det ble trange kar for litteratur og tenkning. Pa 1900-tallet begynte samfunnet a bli modernisert, men med den islamske revolusjonen i 1979 kom landet igjen under tolvimamistenes strenge regime.

Irans utdanningssystem bestar av en kombinasjon av offentlige og private skoler og universiteter . Ni ars grunnleggende skolegang er obligatorisk for alle barn. Etter den islamske revolusjonen i 1979 er utdanningen bygget opp etter islamske prinsipper, og utdanningssystemet er i stor grad styrt av myndighetene. Det undervises i islam pa alle nivaer, og elevene er inndelt i klasser etter kjønn. I etterkant av revolusjonen stengte myndighetene de fleste universitetene i Iran, og de forble stengt i omkring ti ar. De ble etter hvert gradvis gjenapnet, og i dag finnes det bade offentlige og private høyere utdanningsinstitusjoner som tilbyr utdanning pa alle nivaer. Iranske universiteter har et godt rykte, særlig innenfor ingeniørstudier. Universitetet i Teheran har flere ganger blitt rangert blant de 400 beste universitetene pa verdensbasis.

TV er det største massemediet i Iran, og nar 86 prosent av befolkningen. Fra a ha vært et underholdningsmedium og en plattform for spredning av begrenset informasjon og nyheter før revolusjonen, har TV blitt en plattform for religiøs og ideologisk propaganda . Selv om regimet frykter transnasjonale medier, er det i praksis et visst mangfold ogsa i Iran. Satellittutstyr er i prinsippet forbudt, men blir i praksis akseptert. Befolkningen har i økende grad tilgang til internett , som utgjør den største plattformen for politisk aktivisme. Samtidig er sensur av internett utbredt og varierer med regimeskiftene. Vestlige nettsamfunn som Facebook , YouTube og Twitter er blokkert, og opposisjonelle bloggere blir fengslet. Internasjonale sanksjoner har ogsa pavirket iraneres tilgang til internett, ved a begrense tilgang til infrastruktur ytterligere og forsterke nasjonalistisk retorikk i Iran.

Det er obligatorisk for begge kjønn a etterleve islamsk praksis. Kvinner risikerer fengselsstraff for ikke a tildekke haret, og vestlig bekledning blir av prestestyret ansett som moralsk forkastelig. Flerkoneri er tillatt, men mindre vanlig i urbaniserte strøk. Skoler, badestrender, bibliotek og frisørsalonger er adskilt mellom kjønnene. Ifølge loven skal ogsa bryllup, konferanser og begravelser være kjønnssegregert, men dette etterfølges sjelden i praksis.

Iransk mat er mangfoldig og variert. Den er preget av de forskjellige etniske gruppenes kulturer og tradisjoner. Blant iranske delikatesser finner vi retter som Ab-Gusht, Ghormeh Sabzi, Fesenjan, Bademjan og Kebab . Dessertene er gjerne dekket med nøtter og smaksatt med roseekstrakt, safran eller kanel . I iransk matkultur er det ifølge islamske regler viktig at maten er halal , og alkoholholdig drikke er forbudt.

Iran følger islamsk tidsregning basert pa manens kretsløp. Ifølge vestlig ( gregoriansk ) kalender begynner kalenderaret 21. mars og varer til 20. mars pafølgende ar. Tidsregningen begynner i ar 622, som markerer profeten Muhammads flukt fra Mekka til Medina .

• Les mer om Skole og utdanning i Iran , Massemedier i Iran og Kunst og arkitektur i Iran , Irans litteratur til 600-tallet , persisk litteratur , Irans litteratur pa andre iranske sprak , Musikk i Iran , Teater i Iran og Film i Iran .

Iran er representert i Norge ved sin ambassade i Oslo , mens Norge er representert i Iran ved sin ambassade i Teheran. Iran og Norge opprettet diplomatiske forbindelser i 1908, men samhandelen var lenge marginal, selv etter etableringen av ambassader i Teheran og Oslo i 1962 og 1963. Dette endret seg etter den iranske revolusjonen i 1979. Det var især Norges oljeteknologi, maritime kompetanse, nøytralitet under Iran?Irak krigen , samt mangel pa kolonifortid som vekket interesse hos Irans nye makthavere. Saga Petroleum , Norsk Hydro og Statoil fikk relativt lett innpass i Iran i tiden som fulgte.

Irans og Norges motstridende syn pa menneskerettigheter har til stadighet medført demarcher fra begge parter, og virket hemmende for større samhandel, ogsa under Pahlavi-dynastiet. Størst konsekvens fikk attentatforsøket mot forlagsdirektør William Nygaard i oktober 1993, som blant annet resulterte i at Teheran hjemkalte sin ambassadør i protest mot norske anklager.

Forholdet mellom Iran og Norge nadde et høydepunkt under Kjell Magne Bondeviks andre regjering og Mohammad Khatamis presidentskap. Men dette ble gradvis avløst av belastninger i kjølvannet av Statoil-saken i 2003, der en iransk tjenestemann ble bestukket for a sikre Statoil en kontrakt for utbygging av et gassfelt og tilgang til konfidensiell informasjon, og siden konservative Mahmoud Ahmadinejads valgseier i 2005.

Det politiske forholdet mellom Norge og Iran er blitt forbedret etter Hassan Rouhanis valgseier i august 2013. Atomavtalen om Irans kjernefysiske program, som Iran, USA , Storbritannia , Frankrike , Russland , Kina og Tyskland signerte ett ar etter hans tiltredelse, har dessuten muliggjort større økonomisk samhandel mellom Norge og Iran.

I 2021 bodde 18748 iranere samt 5017 norskfødte med iranske foreldre i Norge.

• BBCs landprofil om Iran
• CIA World Factbook om Iran
• Utenriksdepartementets reiseinformasjon: Iran