Bortsett fra kystslettene og omkring de store elvemunningene er Honduras et vanskelig tilgjengelig fjelland. Mer enn halvparten av arealet ligger høyere enn 900 meter over havet. Noen fa topper nar høyere enn 2000 meter; høyeste punkt er Cerro las Minas 2849 meter over havet.

Fjellene er sterkt oppdelte og omgir sma høytliggende daler og bassenger . En nord-sørgaende senkning fra Ulua-deltaet i nord til Fonsecabukta i sør deler fjellene i to massiver . Det vestlige er en fortsettelse av Guatemalas høyland, mens det østlige henger sammen med Nicaraguas fjell.

I kontrast til nabolandene er ikke Honduras spesielt utsatt for vulkanutbrudd og kraftige jordskjelv, mens det ofte inntreffer lette jordskjelv. Langs Det karibiske hav er det en fruktbar kystslette og i nordøst store kystlaguner. Kystlinjen mot Det karibiske hav er om lag 600 kilometer lang og mot Stillehavet bare rundt 75 kilometer lang.

Klimaet er tropisk og preges av Nordøstpassasjen som gir store nedbørmengder. Klimaet er varmt og fuktig pa kystslettene og mer moderert i høyden. Det er sma temperaturforskjeller gjennom aret. I kystomradene er temperaturene cirka 26?28 grader om sommeren og cirka 22?24 grader om vinteren. Dalstrøk i fjellomradene har temperaturer pa 19?23 grader. Arlig nedbørmengde er 2000?2500 millimeter; det faller mest nedbør fra september til november. Sentrale deler av høylandet har tørke fra november til april.

45,3 prosent av arealet er skogdekt. Det er artsrik tropisk regnskog i de nordligste omradene og mangroveskog i de nordøstlige delene av landet. I fjellskraningene vokser eik og naletrær. For øvrig er det dyrket mark og pa slettelandet tresavanner med karibisk furu . Det er steppevegetasjon i høylandet.

Det er et stort antall arter av pattedyr, blant annet brølape , beltedyr , maurslukere , navlesvin og tapir . Kattedyr omfatter blant annet puma og jaguar . Det er mer enn 700 fuglearter, blant annet kolibrier , tukaner og papegøyer . I elvene finnes krokodiller og kaimaner , og det er mange arter av skilpadder , øgler og slanger . I laguner og kystfarvann er det et stort antall arter av fisker og bløtdyr . Det er et rikt insektliv , blant annet med mange arter av biller og sommerfugler .

• Les mer om geografi i Honduras , planteliv i Honduras og dyreliv i Honduras .

Mestiser utgjør 90 prosent av befolkningen, mens syv prosent tilhører den amerikanske urbefolkningen , to prosent er av afrikansk avstamming (≪svarte≫) og en prosent er av utelukkende europeisk bakgrunn (≪hvite≫). 58 prosent av befolkningen bor i byer (2019), de største byene er Tegucigalpa og San Pedro de Sula . Bosetningen er tettest i høylandet og langs deler av nordkysten.

Forventet gjennomsnittlig levealder ved fødsel er 77,5 ar for kvinner og 73 ar for menn (2019). Omkring en fjerdedel av befolkningen er under 30 ar. Halvparten av landets innbyggere lever under fattigdomsgrensen ( World Bank , 2019).

97 prosent av innbyggerne er romersk-katolikker , mens protestanter utgjør tre prosent.

Det offisielle spraket er spansk . Noen urfolkssprak er ogsa i bruk, blant annet garifuna , miskito , sumo og pech ( chibchansk ). Det mest utbredte spraket i prekolumbisk tid, lenca , anses i dag som utdødd. Pa Bahiaøyene, som var i britisk besittelse fra 1852 til 1860, tales kreolsk engelsk.

• Les mer om Honduras’ befolkning .

Honduras er en enhetsstatlig , demokratisk republikk. Den øverste myndighet innehas av presidenten, som ogsa er statsminister. Presidenten velges i allmenne valg for fire ar og kan i utgangspunktet ikke gjenvelges (Juan Orlando Hernandez stilte til gjenvalg i 2017 etter a ha fatt tillatelse fra høyesterett). Presidenten utøver militær myndighet gjennom en øverstkommanderende valgt for fire ar av nasjonalforsamlingen (Congreso Nacional). Regjeringen utnevnes av presidenten. Nasjonalforsamlingen har 128 medlemmer valgt ved allmenn stemmerett for fire ar. Politikken er preget av ustabilitet med hyppig innblanding fra de militære.

Landet er inndelt i 18 departementer. Guvernørene utnevnes av presidenten. Departementene er videre inndelt i kommuner.

Honduras har frivillig militærtjeneste . Forsvaret bestar av hær, marine og flyvapen, og det er ogsa en paramilitær sikkerhetsstyrke. Amerikanske tropper er stasjonert med cirka 1500 mann ved Soto Cano Air Base atte kilometer sør for Comayagua .

Honduras er medlem av blant annet FN og de fleste av FNs særorganisasjoner, Verdens handelsorganisasjon , Det sentralamerikanske fellesmarked (CACM) og Organisasjonen av amerikanske stater (OAS).

• Les mer om Honduras’ politiske system .

Flere godt bevarte mayabyer fra de første arhundrer av var tidsregning finnes i Honduras, deriblant Copan nær grensen til dagens Guatemala. Den østlige delen av Honduras var befolket av jeger- og sankerstammer . Mayariket i den vestlige del av Honduras gikk under før Kristoffer Columbus kom til kysten i 1502. Omradet ble kolonisert av spanierne fra 1524, men de innfødte gjorde stor motstand og ble overvunnet først i 1537, da lenca -høvdingen Lempira ble drept og 30 000 krigere overga seg.

Gruvedrift pa sølv ble iverksatt i omradet omkring Tegucigalpa fra slutten av 1500-tallet, noe som førte til økonomisk vekst. Fra 1570 var Honduras en del av Generalkapteinskapet Guatemala, en administrativ del av visekongedømmet Ny-Spania . Mellom-Amerikas første universitet ble grunnlagt i Comayagua i 1632. Pa 1500- og 1600-tallet forble Mosquitokysten uavhengig fra spansk kontroll, og var i periodene 1638?1787 og 1844?1860 britisk protektorat .

Honduras ble uavhengig fra Spania i 1821, og var en del av Det første meksikanske keiserriket til 1823, da landet ble innlemmet i Den mellomamerikanske føderasjon. Honduras erklærte absolutt uavhengighet som republikk i 1838. Landet ble preget av ustabilitet, og det var 85 presidenter mellom 1821 og 1876. En hovedarsak til at det ikke oppsto noen sterk statsmakt, var at godseierklassen var svak og at korrupsjon var utbredt. I tillegg klarte ikke Honduras a utvikle en solid kaffeøkonomi som i Guatemala og El Salvador .

Utenlandske foretak ble dominerende i Honduras, og det amerikanske selskapet United Fruit Company opprettet rundt ar 1900 store plantasjer i landet. Dette selskapets interesser dominerte snart bade økonomien og politikken, og landet ble et godt mønster for betegnelsen ≪bananrepublikk≫. Ved flere anledninger mellom 1911 og 1924 intervenerte USA militært. I begge verdenskrigene gikk Honduras med pa USAs side.

Pa 1900-tallet var forholdet til nabolandene Guatemala og Nicaragua spent. I 1969 ble den sakalte ≪ fotballkrigen ≫ utløst etter en landskamp mellom Honduras og El Salvador . Dette dreide seg om salvadoranske fremmedarbeideres forhold i Honduras; salvadoranske styrker gikk inn i Honduras for a forsvare sine landsmenn. I 1978 opplevde Honduras sitt 138. militærkupp . Den siste av mange militærjuntaer overlot makten til et sivilt styre etter et valg i 1981. Honduras ble operasjonsbase for nicaraguanske kontrarevolusjonære ( contras ) og amerikanske militærmanøvrer var en del av den hemmelige krigen mot Nicaragua. I 1987 forpliktet landets regjering seg til at kontrarevolusjonære aktiviteter mot Nicaragua ikke lenger skulle forega fra honduransk territorium.

I 1998 ble Honduras rammet av orkanen Mitch. Omkring 5600 mennesker mistet livet og 70 prosent av avlingene ble ødelagt. De materielle ødeleggelsene var omfattende. To ar senere sviktet kornavlingene pa grunn av tørke, og et FN -program ble satt inn for a hindre at landet skulle bli rammet av en sultkatastrofe. Naturkatastrofer satte utviklingen i Honduras anslagsvis 20 ar tilbake.

I siste halvpart av 1990-arene etablerte nordamerikanske og asiatiske bedrifter seg i San Pedro Sula -omradet, lokket av billig arbeidskraft og skattefritak. Dette førte til oppbygging i industrisektoren. Den økonomiske veksten i Honduras var sterk pa begynnelsen av 2000-tallet, men landet er fremdeles et av de minst utviklede i Mellom-Amerika. I 2008 sank landet, pa grunn av finanskrisen , ned i økonomisk depresjon , men i de senere arene har økonomien vært i fremgang.

I juni 2009 ble president Manuel Zelaya avsatt ved et militærkupp og sendt i eksil til Costa Rica . Etter den politiske krisen økte volden i landet, og Honduras hadde i 2012 verdens høyeste drapsrate utenfor krigssone. Drapsraten hadde da gatt fra atte drap per 100 000 innbyggere i 1986, 41 i 1999 til 85,5 drap per 100 000 innbyggere i 2012. Narkotikarelatert gjengkriminalitet er utbredt; Mara Salvatrucha og Barrio 18 er de største rivaliserende gjengene. Honduras mottar utviklingshjelp fra USA for bekjempelse av kriminalitet, og drapsraten har de siste arene ligget stabil pa litt over 40 drap per 100 000 innbyggere (2017?2019).

• Les mer om Honduras’ historie .

Honduras’ økonomi er hovedsakelig basert pa jordbruk , som utgjør om lag 14 prosent av landets bruttonasjonalprodukt (BNP). Kaffe er det viktigste eksportproduktet. Det eksporteres ogsa bananer , sukkerrør , palmeolje , reker og noe tømmer . Siden mye av Honduras’ økonomi er basert pa smaskala jordbruk med fa eksportvarer, har naturkatastrofer en særlig ødeleggende innvirkning. Landet mottok betydelig gjeldsslette etter orkanen Mitch i 1998. Lite utviklet infrastruktur for varetransport hindrer utvikling i eksportmarkedet. Til hjemmemarkedet dyrkes blant annet mais , sitrusfrukter , yucca , ris , hirse , tobakk og bomull .

Industrien utgjør 26,4 prosent av BNP (2015) og bestar blant annet av næringsmidler, tekstiler, tobakksvarer (sigarer), kjemiske produkter og bildeler. USA er landets viktigste handelspartner.

Tjenesteytende næringer star for 59,7 prosent av BNP. Blant annet økoturisme og arkeologisk turisme er satsingsomrader.

• Les mer om økonomi og næringsliv i Honduras og mynt, mal og vekt i Honduras .

Honduras har 6 ars obligatorisk og gratis grunnskole fra barna fyller 7 ar. 80 prosent av barna begynner i barneskolen. Ungdomsskolen er 3-arig og den videregaende skolen 2-arig. Den kan enten være en forberedelse til høyere utdanning eller ren yrkesutdanning. Mangel pa skoler hindrer skolegang for mange barn. Orkanen Mitch ødela mer enn 3000 skoler i 1998. I 2021 var det rundt 13 prosent analfabeter i landet, omtrent likt fordelt mellom kvinner og menn.

Det er sju dagsaviser, omkring 200 radiostasjoner, blant annet den statlige Radio Nacional de Honduras , og seks private TV-selskaper. Det sendes programmer pa spansk og engelsk.

Jose Cecilio del Valle (1780?1834) skrev patriotiske dikt og Jose Trinidad Reyes (1797?1855) skrev folkekomedier. Arturo Mejia Nieto (1900?1972) skrev avantgarde -litteratur etter første verdenskrig . Kjente lyrikere fra samme periode er blant andre Clementina Suarez (1902?1991) og Jacobo Carcamo (1916?1959). Lyrikere fra tiden etter andre verdenskrig er blant andre Pompeyo del Valle (1929?2018) og Oscar Acosta (1933?2014). Marcos Carias Reyes (1905?1949) og Ramon Amaya Amador (1916?1966) er kjente romanforfattere. Betydelige nyere forfattere er blant andre Cesar Lazo (1954?) og Mercy Lozano Dacarett (1958?).

En viss dramatisk virksomhet er kjent pa Honduras fra tiden omkring overgangen fra spansk styre til selvstendighet, for eksempel pastorelas , stykker fra landarbeidernes liv, skrevet og fremført av Jose Trinidad Reyes. S. F. Diaz skrev patriotiske stykker pa midten av 1800-tallet, en tradisjon som ble fulgt opp av Jorge Fidel Duron.

Etter 1950 skjøt teaterlivet fart ved at en rekke eksperimentelle grupper etablerte seg, blant annet Grupo Dramatico Tegucigalpa, som ble grunnlagt i 1956. Senere teater har vært knyttet til solidaritet mellom folkegruppene, noe som i stor grad gjaldt satsningen til Comunidad Hondurena de Teatristas (Foreningen for teaterskapere i Honduras) som organiserte sin første kongress i 1982. Teatro Taller Tegucigalpa og Teatro La Fragua (1979) har arbeidet med a utvikle et folkelig teater pa grunnlag av folklore .

En fremstaende maler pa 1700-tallet var Jose Miguel Gomez (1712?1806), som er kjent for en rekke malerier i katedraler og portrettmalerier. Pablo Zelaya Sierra (1896?1933) var pavirket av kubismen , og Arturo Lopez Rodezno (1906?1975) var landets første freskomaler og var inspirert av mayakunst . Jose Antonio Velasquez (1903?1983) laget naivistiske malerier med motiver fra folkeliv pa landsbygda.

Urbefolkningens musikk ble pavirket av afrikansk og spansk musikk fra 1500-tallet. Militærmusikk har spilt en viktig rolle siden 1870-arene og kvadrilje , polka , vals og masurka pavirket populærmusikken pa 1900-tallet. Punta, salsa , merengue, reggae og reggaeton er viktige moderne musikksjangere. Folkemusikk spilles med marimba , gitar og andre instrumenter.

Fotball er den mest populære sporten i Honduras.

• Les mer om skole og utdannelse i Honduras , massemedier i Honduras , Honduras’ litteratur , kunst i Honduras , teater i Honduras og musikk i Honduras .

Honduras’ ambassade i Brussel er sideakkreditert til Norge . Honduras har konsulat i Oslo . Den norske ambassaden i Mexico by er sideakkreditert til Honduras. Det er norsk honorært generalkonsulat i Tegucigalpa og honorært konsulat i San Pedro Sula .

• Honduras’ geografi
• Honduras’ befolkning
• Honduras’ historie

• Utenriksdepartementets reiseinformasjon om Honduras
• FN-sambandet om Honduras
• BBCs landside om Honduras
• CIA World Factbook om Honduras