Den innflytelsesrike amerikanske kunstsamleren og forfatteren
Gertrude Stein
var en viktig figur i
avantgardekretsene
i Paris pa begynnelsen av 1900-tallet. Sammen med sin bror, den anerkjente kunstkritikeren Leo Stein, kjøpte de verker av Matisse samt flere andre av de mest progressive kunstnerne i samtiden som for eksempel Picasso, Derain og Cezanne. Hjemmet deres fungerte ogsa bade som et galleri og et samlingssted for disse kunstnerne.
Stein ble en viktig promotør for Matisses kunst og finansierte i tillegg opprettelsen av Academie Matisse i 1908. Akademiet lokket til seg en rekke svenske og norske malere, blant dem
Jean Heiberg
,
Axel Revold
,
Per Krohg
og
Per Deberitz
, noe som fikk stor betydning for den
norske kunstens
utvikling i de kommende tiarene. Dette ga han kjærkomne ekstrainntekter, men samtidig ville han hovedsakelig konsentrere seg om sitt eget virke slik at han begrenset seg til a komme innom kun hver lørdag for a bedømme elevenes arbeid og gi dem korrektur.
Matisse ble kjent som en bade streng og innflytelsesrik læremester som fikk stor pavirkning pa sine elevers fremtidige karrierer. I 1908 ga han ogsa ut artikkelen
Notater av en maler
(
Notes d'un peintre
) hvor han presenterte sine teorier og ideer i skriftlig form. Matisse viste saledes i denne perioden en stor vilje og interesse for a overføre sine kunstneriske visjoner til andre malere. Likevel ble Academie Matisse nedlagt allerede i 1911, slik at han igjen kunne fokusere utelukkende pa sitt eget arbeid.
I de følgende ar malte han en rekke
stilleben
, interiører og akter som representerte noen av høydepunktene i hans produksjon. Billedplanene var alltid klare, volumene ofte bygd opp ved
konvekse
buer, og det hele ble som regel fremstilt med en lyssterk
koloritt
, gjerne med rik bruk av oransje og rødt. I motsetning til det intensiverte emosjonelle uttrykket til de tyske
ekspresjonistene
i kunstnergruppen
Brucke
, ønsket Matisse at maleriet skulle uttrykke seg selv, være sin egen verden. For han var ikke ekspressivitet et spørsmal om lidenskaper som var synlige i animerte ansikter eller i heftige bevegelser, men i de maleriske virkemidlene alene ? farger, proporsjoner og komposisjon. Ifølge Matisse besto komposisjonskunsten i a ordne de ulike elementene i bildet saledes at følelser ble uttrykket pa en behagelig og harmonisk mate. Hans verker var stort sett lystbetonte, mens de tyske ekspresjonistene ofte hadde en mer angstfylt stemning.
Utbruddet av
første verdenskrig
i 1914 hadde naturlig nok stor innvirkning pa Matisse personlig. Blant annet ble familiens hjem ødelagt i et tysk angrep, og etter hvert ble begge hans sønner kalt ut i tjeneste, og det medførte tilsynelatende ogsa endringer pa hans kunstneriske uttrykk. Først og fremst ble en strengere, kjøligere og mørkere fargeskala karakteristisk for hans arbeid i krigsarene. Han begrenset ogsa ofte sine former til geometriske grunnleggende elementer som firkanter, rektangler, sirkler og ovaler. Pa denne tiden nærmet han seg med andre ord
kubismen
i enda større grad enn han hadde gjort tidligere.
Denne fasen ble imidlertid kortvarig, og allerede mot slutten av krigsarene ser man en ny endring i Matisses kunst. Fra og med 1916 begynte han a tilbringe vintrene i
Nice
i Sør-Frankrike, og det varme, solrike middelhavsklimaet inspirerte ham til a returnere til en lysere koloritt. Likeledes ble uttrykket i bildene hans mildere og mindre eksperimentelt med et forsterket fokus pa klarhet, enkelhet og harmoni. Matisse begynte na ogsa oftere a fremstille sine motiver mer realistisk og detaljert enn tidligere, selv om han fortsatte a prioritere uttrykk høyere enn inntrykk, og dekorasjon høyere enn realisme. I motsetning til impresjonistene, som likte a male direkte foran naturen, sa malte han alle sine hovedverk i atelieret sitt.