Bybildet preges av en blanding av gammelt og nytt, med minner fra byens koloniale fortid side om side med moderne arkitektur. Den gamle bydelen (La Habana Vieja) ligger ved det smale havneinnløpet. Bydelen preges av sma bolighus i spansk kolonistil og storbygg fra 1500- og 1600-tallet, som festningene Castillo del Morro (1589?1630) og Fortaleza de la Cabana (1763?1774), guvernørslottet (Palacio de los Capitanes Generales, 1780), klosteret Santa Clara, jesuittkatedralen (1704) og flere andre kirker. Gjennom den gamle bydelen gar hovedgaten Paseo Marti (tidligere Prado) til Parque Central med den tidligere parlamentsbygningen Capitolio. La Habana Vieja star pa UNESCOs Liste over verdens kultur- og naturarv.

De nyere bydelene (blant annet Centro og Vedado) strekker seg ut mot havet vest for gamlebyen. Langs havet gar den imponerende strandavenyen Malecon med mange moderne offentlige bygninger, forretningsgarder og hoteller, blant annet Hotel Habana Libre. Byens administrative sentrum ligger omkring Plaza de la Revolucion, med ministerier, kommunistpartiets hovedkontor, nasjonalmuseum, nasjonalbibliotek med mer. Den internasjonale lufthavnen (Jose Marti) ligger ca. 15 km sør for byen i Havannas ≪grønne belte≫ (Cordon de La Habana).

Havanna ble grunnlagt 1515 pa sørkysten av conquistadoren Diego Velazquez de Cuellar , men flyttet til naværende bedre beliggenhet pa nordkysten i 1519. Byen ble tidlig stapelplass og knutepunkt for spaniernes virksomhet i Sør- og Mellom-Amerika . Engelske og franske sjørøvere angrep og beleiret byen flere ganger pa 1500-, 1600- og 1700-tallet. Byggingen av de store festningsanleggene tok til i 1589, og byen ble i løpet av 1600-tallet spaniernes sterkeste militære støttepunkt i Amerika. Britiske styrker holdt Havanna okkupert i 11 maneder i 1762, før byen ble gitt tilbake til Spania i bytte mot Florida .

Etter at restriksjonene pa handelen ble opphevet 1765, ble Havanna snart en av verdens store handelsbyer. Spania gav avkall pa Cuba etter Den spansk-amerikanske krig i 1898, og amerikanske styrker okkuperte Havanna til 1902. Frem til revolusjonen i 1959 hadde amerikanerne store økonomiske interesser i spillekasinoene og turistindustrien, som var byens økonomiske grunnlag. I 1976 ble byens grenser betydelig utvidet, og tidligere forsteder som Guanabacoa, Mariano og Regla, ble innlemmet i Havanna.

• Cubas geografi
• Cubas historie
• Cubas befolkning
• Økonomi og næringsliv i Cuba