Iraks invasjon av
Kuwait
startet natt til 2. august 1990 med et overraskelsesangrep bestaende av en bakkebasert operasjon, inklusive spesialstyrker støttet fra luft og sjø. Det kuwaitiske forsvaret, anslatt til rundt 16 000 soldater, sto ikke i høy beredskap, og Iraks overveldende militærmakt møtte liten motstand. Den irakiske invasjonsstyrken besto av cirka 100 000 soldater. En av de hardeste kampene sto om det kongelige palasset Dasman. De største tap ble paført de irakiske styrkene av det kuwaitiske flyvapenet, hvorav en stor del evakuerte til
Saudi-Arabia
og
Bahrain
. Hæren gikk raskt i oppløsning, og kampene var i realiteten over 3. august. Det ble opprettet en motstandsbevegelse i det okkuperte Kuwait.
Den kuwaitiske ledelsen flyktet til Saudi-Arabia og appellerte om internasjonal hjelp, mens Irak advarte mot utenlandsk intervensjon. FNs sikkerhetsrad fordømte invasjonen. USAs president
George H. W. Bush
fordømte ogsa invasjonen og dirigerte marinestyrker til Golfen. Det samme gjorde
Frankrike
,
Sovjetunionen
og
Storbritannia
.
Irak tok en rekke utenlandske gisler i Kuwait, ogsa norske, som sa ble fraktet til Irak før de ble løslatt. Overgrep mot sivile fant sted, blant annet arrestasjoner, tortur og henrettelser. De irakiske styrkene gjorde seg ogsa skyldige i omfattende plyndring.
Samtidig hevdet vestlige ledere at Irak hadde mobilisert store styrker langs grensen til Saudi-Arabia. Landet anmodet derfor USA om beskyttelse. 8. august ble Kuwait annektert av Irak, og Irak beordret utenlandske ambassader i Kuwait til a flytte til
Bagdad
. Kuwait ble deretter gjort til Iraks 19. provins.
Jordans
kong Hussein
og FNs generalsekretær
Javier Peres de Cuellar
forsøkte etter invasjonen a finne en diplomatisk løsning.
Jordan
var et av fa land som støttet Irak,
Jemen
var et annet. Ogsa
PLO
-leder
Yasir Arafat
uttrykte støtte til Saddam Hussein. USA hadde samtaler med Irak pa høyt niva, men uten a vinne fram.
Tolv arabiske stater besluttet 19. august 1990 a sende en panarabisk styrke for a forsvare Saudi-Arabia, etter at
Den arabiske liga
3. august hadde vedtatt en parallell resolusjon til Sikkerhetsradet, med krav om irakisk tilbaketrekking fra Kuwait. Ligaen ønsket opprinnelig en ren arabisk løsning pa konflikten, men flere land sluttet seg til en flernasjonal
koalisjonsstyrke
. Ved siden av a beskytte Saudi-Arabia og a forhindre at oljeproduksjonen i regionen ble rammet, var det fra vestlige lands side ogsa et anliggende a beskytte
Israel
, som Iraks president
Saddam Hussein
truet med a angripe ? og deretter bombet i januar 1991.
Sikkerhetsradet vedtok 29. november resolusjon 678 (1990), som pala Irak a trekke seg ut av Kuwait innen 15. januar 1991; hvis ikke ble FNs medlemsland bemyndiget til a bruke ≪alle nødvendige midler≫, altsa ogsa vapenmakt, for a frigjøre Kuwait.
Cuba
og
Jemen
stemte mot i Sikkerhetsradet,
Kina
avsto. Irak avviste ultimatumet og stormaktene avviste a utsette fristen. Den amerikanske kongressen godkjente 12. januar 1991 at USA gikk til krig mot Irak; samme dag som FNs generalsekretær hadde en siste runde med Iraks president i Bagdad.
Operation Desert Shield gikk fra a være innrettet mot forsvar av Saudi-Arabia og handhevelse av FN-sanksjoner til ogsa a bli en styrkeoppbygging mot angrepet pa Irak. Dette skjedde tydeligst i november 1990 etter at president Bush godkjente forberedelser til krig, inklusive overføring av panseravdelinger fra
Tyskland
30. oktober. Den opprinnelige innsettingen av amerikanske og allierte styrker ? beregnet pa forsvar ? ble ikke ansett adekvat for et angrep, og matte forsterkes, parallelt med at angrepsplanene ble utarbeidet.
Styrkeoppbyggingen gjorde at den amerikansk-saudiske militære ledelsen i november ansa at koalisjonen var militært sterk nok til a gjennomføre en operasjon for a frigjøre Kuwait. Den besto av vel 650 000 soldater, med blant annet rundt 3600 stridsvogner og 2400 fly. Marinestyrken besto av om lag 230 fartøyer. Langt de største styrkebidragene kom fra USA som alene stilte med rundt 530 000 soldater.
Irak hadde da utgruppert rundt 36 divisjoner i omradene nær Saudi-Arabia, med cirka 400 000?450 000 soldater av en samlet militærstyrke pa rundt 950 000. Pa papiret var Irak militært sterkt, med blant annet rundt 5500 stridsvogner og 6000 pansrede personellkjøretøy, over 3000 artillerienheter, om lag 1000 fly og et luftvern pa 7000 enheter, samt cirka 7000 bakke-til-luft-raketter (SAM) og rundt 600 Scud-missiler.