Barcelona er en viktig turistby. Den gamle byen har trange gater og er omgitt av brede bulevarder ( las Ramblas ). De nyere bydelene ligger i nord og nordvest. Det finnes mange vakre kirker , gotisk domkirke fra 1298?1448, kloster , stort universitet grunnlagt i 1450, mange skoler , museer , biblioteker og en tidligere aragonsk kongeborg fra 1200-tallet. Barcelona er ogsa erkebispesete .

Av museer finnes blant annet et arkeologisk museum, Picasso -museet og Miro -museet. I havnen ligger det 60 meter høye monumentet over Kristoffer Columbus og Reales Atarazanas, et skipsverft fra 1300-tallet som i dag er et maritimt museum. Et annet kjent monument er Templo Expiatorio de la Sagrada Familia (Den hellige families kirke), som ble pabegynt i 1884 av arkitekten Antoni Gaudi y Cornet , og enna ikke er fullført. Nou Camp fotballstadion, innviet i 1957, er Europas største med en tilskuerkapasitet pa 120 000.

Av nyere byggverk kan nevnes Museu d'Art Contemporani de Barcelona, MACBA , fra 1995, tegnet av Richard Meier vest for La Rambla og Placa de Catalunya; Edifici Forum fra 2004, tegnet av Herzog & de Meuron , ved Placa de Llevant; og Torre Agbar, som stod ferdig i 2005 pa Placa de les Glories Catalanes, tegnet av den franske arkitekten Jean Nouvel . Det har en fasade i aluminium og glass som skifter farge hele døgnet. De høyeste bygningene er Torre Mapfre og Hotel Arts, begge pa 154 meter, i bydelen La Barceloneta.

Barcelona ble grunnlagt av keltibererne og senere erobret av kartagerne (som kalte byen Barcino), romere , vestgotere og arabere . I 801 ble byen erobret av Karl den store og innlemmet i Den spanske mark . Senere ble den hovedstad i grevskapet Barcelona, som etter hvert kom til a omfatte hele Catalonia , og den ble i 1137 forent med Aragon . Som kongeriket Aragons hovedstad hadde Barcelona i cirka 1400 sitt høydepunkt som handels- og skipsfartsby. Pa 1800-tallet og ogsa etter arhundreskiftet var det flere uroligheter, streiker og revolusjoner, ofte antiklerikale . I 1835 ble elleve klostre ødelagt, i 1909 over 60 kirker og klostre.

I 1932?1939 var byen sete for Catalonias regjering og parlament . Ved utbruddet av den spanske borgerkrigen i 1936 sluttet Barcelona seg til folkefrontregjeringen . I oktober 1938 ble den spanske regjeringens sete flyttet fra Valencia til Barcelona. I januar 1939 matte Barcelona overgi seg til Francisco Franco . Da Catalonia i 1978 pa ny fikk indre selvstyre, ble Barcelona igjen sete for den katalanske regjeringen.

I 1888 arrangerte byen en verdensutstilling og i 1992 de olympiske sommerlekene .

Den 17. august 2017 ble Barcelona rammet av et terrorangrep , da en kassebil kjørte inn i fotgjengere pa gaten La Rambla. 15 mennesker ble drept og mer enn 100 skadet.

• Spanias historie
• Catalonia
• Catalonias historie

• Barcelonas offisielle nettsider
• United Nations, Department of Economic and Social Affairs, Population Division (2014). World Urbanization Prospects: Population of Urban Agglomerations with 300,000 Inhabitants or More in 2014, by Country, 1950-2030