Andre Malraux var en fransk forfatter og politiker. Han er en av de mest tidstypiske forfatterne i 1900-tallets franske litteratur.
Han var aktiv revolusjonær i
Indokina
og
Kina
i 1920-arene, og deltok i
den spanske borgerkrigen
. Under
andre verdenskrig
var han militær leder i motstandsbevegelsen, og informasjonsminister i
Charles de Gaulles
provisoriske regjering fra november 1945 til januar 1946. Han var propagandasjef for
gaullistpartiet
RPF
fra 1947 og regjeringsmedlem i perioden 1958?1969.
Malraux' politiske utvikling, fra militant kommunist til konservativ og nasjonalist, ma sees i lys av de aristokratiske trekkene ved hans personlighet. Han la vekt pa en heroisk livsholdning og handlingens verdi, men understreket ogsa livets meningsløshet og hadde en usedvanlig sterk dødsbevissthet. Dette preger hans første romaner,
Les Conquerants
(1928) og
La Voie royale
(1930).
La Condition humaine
(1933, norsk oversettelse
Menneskets lodd
, 1934), om bolsjevikoppstanden i
Shanghai
i 1927, regnes som et hovedverk i 1900-tallets europeiske romanlitteratur. For denne fikk han
Goncourt-prisen
.
L'Espoir
(1937, norsk oversettelse
Hapet
, 1938) er tross sin løse komposisjon et av de betydeligste litterære dokumentene fra den spanske borgerkrigen og rommer noen av Malraux' ypperste skildringer. Hans siste rene
roman
var
Les Noyers de l'Altenburg
(1943), første del av en planlagt
trilogi
. Den ble beslaglagt av
Gestapo
under andre verdenskrig.
I 1920-arene skrev Malraux
essayer
om europeisk kultur i krise,
La Tentation de l'Occident
(1926) og
D'une jeunesse europeenne
(1927). Han utgav senere det kunstpsykologiske verket
Psychologie de l'art
(1947?1950; utdrag oversatt til norsk,
Mennesket og kunsten
, 1967) og det kunstfilosofiske arbeidet
La Metamorphose des dieux
(ufullendt, 1957). Etter en uproduktiv periode utgav han i 1967 første bind av sine erindringer,
Antimemoires,
en av de største franske boksuksesser etter krigen.
Blant hans siste bøker kan nevnes
Les Chenes qu'on abat
(1971, norsk oversettelse
Siste samtaler med de Gaulle
, samme ar), erindringsbøkene
Lazare
(1974) og
Hotes de Passage
(1975) samt den posthume
L'Homme precaire et la litterature
(1977), refleksjoner omkring europeisk diktning.
I 1990-arene var interessen for Malraux meget stor i
Frankrike
.