Anders Beer Wilse var en norsk
fotograf
som regnes som Norges fremste fotograf fra første halvdel av 1900-tallet. Han fotograferte over hele landet og var en vesentlig fornyer av det fotografiske bildespraket i Norge. Wilses arkiv inneholder verdifull dokumentasjon av norsk arbeidsliv, folkekultur, mennesker og natur gjennom første halvdel av det forrige arhundre. Bildene har blitt staende som sterke nasjonale ikoner over et framvoksende uavhengig og moderne Norge. Han er internasjonalt kjent, særlig i
Norden
, men ogsa i
USA
, hvor han bodde i 16 ar. Med
kolorerte
lysbilder
av norsk natur reiste Wilse rundt og holdt foredrag, noe som pa kort tid gjorde ham berømt.
Wilse hadde en sterk kjærlighet til det norske landskapet, med alle skiftningene i vær og natur. Med sitt 10 kilos platekamera og stativ pa toppen av sekken gikk han pa ski, syklet eller vandret han opp og ned langs fjell, fjorder og bygder. Han kunne ligge pa lur i timevis for a vente pa ≪fotogene≫ skyer eller et dramatisk lys. Han fulgte nøye med pa ≪arstidenes begivenheter≫. Eksempelvis dokumenterte han fruktblomstringen i
Hardanger
,
lofotfisket
eller snøstormene langs
Bergensbanen
med tog som hadde snødd inne. Mest sannsynlig har ingen fotograf tralet landet pa kryss og tvers like foretaksom og observerende som Wilse.
Etter landskapsfotografiet var
portrettet
Wilses største prioritet. Han tok tidlig portretter av kjente personer i samtiden, og fra rundt 1905 bygget han opp en bildekatalog med Norges fremste personligheter og utvidet derved sin fotografiske praksis. Han arbeidet med katalogen gjennom hele sin karriere og fulgte gjerne sine objekter over flere tiar. Mange av bildene har risset seg inn i var bevissthet og nok preget vare forestillinger om de menn og kvinner som formet Norge pa denne tiden.
Wilse hadde en enorm bildeproduksjon. Arkivet med rundt 200 000 motiver ble i 2014 tatt opp som del av
Norges dokumentarv
. Arkivet hans er trolig Norges viktigste fotoarkiv og kalles gjerne ≪Den store fortellingen om Norge≫. Her finnes
sjangeropptak
som barn i lek, folk i jobb, byungdom pa ski, torgkoner, portretter og naturstemninger. De flere tusen
postkortene
han produserte, som ofte var originale papirpositiver (det vil si at de ble kopiert direkte pa et fotopapir, som et ≪original≫) kunne ogsa være handkolorerte. Postkortene ble svært populære og en viktig kilde til spredning av lokal kulturhistorie. De ble ogsa et yndet samlerobjekt.