Norsk Arbeiderpresse blei oppretta i 1948 som eit finansieringsselskap eigd av LO , Arbeidarpartiet og arbeidarpressa. Kvar enkelt A-presseavis blei da gitt ut av lokale aksjeselskap eller andelslag der lokale arbeidarpartilag, fagforeiningar knytte til LOs forbund og Norsk Arbeiderpresse A/S var eigarar. Avisene samarbeidde gjennom Arbeiderpressens Samvirke A/L.

I 1990 blei Norsk Arbeiderpresse A/S refinansiert av LO og omorganisert til konsern, der dei enkelte avisene inngjekk som dotterselskap. Fra 1995 utvida konsernet verksemda, mellom anna ved a kjøpe seg inn i TV2 og i russiske trykkeri. Fram til 2007 hadde A-pressa ogsa eigarinteresser i russiske medium, blant dei den største riksdekkjande dagsavisa i landet, Komsomolskaja Pravda (25 prosent eigardel). Seinare bestemde A-pressa seg for berre a satsa pa trykkeriverksemd i Russland. Etter den russiske invasjonen i Ukraina varen 2022 valde Amedia a trekkje seg ut av trykkeriverksemda i Russland.

I juni 2012 overtok A-pressa formelt Edda Media fra britiskbaserte Mecom, sjølv om kjøpet var ein realitet eit halvt ar tidlegare. Ei rekkje borgarlege aviser som tradisjonelt hadde støtta Høgre eller Venstre , blei over natta ein del av den norske arbeidarpressa. Fredriksstad Blad , Drammens Tidende , Haugesunds Avis , Gjengangeren og Lofotposten var blant desse. Men det dramatiske medieoppkjøpet gjekk ikkje knirkefritt. Bade Konkurransetilsynet og Medietilsynet kravde at A-pressa selde vidare fleire aviser, mellom anna Varden , som vilkar for a godkjenne oppkjøpet.

Pa same tid vedtok A-pressa a selje seg ut av TV2. A-pressa eigde 50 prosent av aksjane. Desse blei selde til det danske medieselskapet Egmont , som fra før eigde 50 prosent.

I september 2012 skifta A-pressa namn til Amedia AS. LO og ei rekkje fagforbund eigde til saman nær 45 prosent av aksjane. Telenor ASA hadde ein like stor post og Stiftinga Fritt Ord vel 3 prosent. Det tidlegare namnet (med bindestrek og trykk pa A-en) indikerte ei tilknyting til arbeidarrørsla som var avleggs, ettersom ei rekkje borgarlege aviser hadde blitt ein del av konsernet.

Sparebankstiftinga DNB forplikta seg, gjennom den nye eigarstiftinga, til a behalde Amedia som eit samla konsern. Utgivingsgrunnlaget, sjølvstendet og den redaksjonelle fridommen til avisene skulle ogsa haldast oppe. Amedia-namnet blei vidareført.