Organtransplantasjoner er transplantasjon av solide organer som hjerte, lunger, lever, nyre, bukspyttkjertel og tarm med tilhørende blodarer og andre strukturer som er viktige for organets funksjon.
I Norge ble det i 2020 transplantert 240
nyrer
, 30
hjerter
, 28
lunger
, 88
levere
og 6
bukspyttkjertler
.
Nyredonor kan være et familiemedlem, en venn eller en avdød donor. For andre organer benyttes nesten utelukkende avdød donor. Ved transplantasjon mellom familiemedlemmer velger man helst en giver som har samme blodtype (ABO) som pasienten og som har en HLA-type mest mulig lik mottakerens. Søsken er gunstige som nyregivere, da hvert søsken har 25 prosent sannsynlighet for a være HLA-identisk med pasienten. Identisk HLA-type mellom giver og mottaker gir betydelig redusert risiko for avstøtningsreaksjon.
Et annet krav ved organtransplantasjon er at det er
ABO
-forlikelighet mellom organgiveren og pasienten. En
donor
, altsa organgiver, som har
blodtype
O, kan gi organer til pasienter med alle ABO-typer, mens en donor som er blodtype A, bare kan gi til pasienter som har blodtype A eller AB. Unntak kan gjøres hvis det er funnet en levende nyredonor med blodtype A eller B og pasienten ikke har for mye antistoffer mot donors blodtypeantigener. Det ma da gis spesiell forbehandling og
immundempende behandling
.
Før man transplanterer organer, ma man ogsa undersøke om pasienten har antistoffer rettet mot donors HLA-molekyler. Slike HLA-antistoffer finnes oftest hos kvinner som har gjennomgatt svangerskap og hos individer som er blitt immunisert med fremmede HLA-molekyler ved
transfusjoner
eller ved tidligere transplantasjoner. For a forsikre seg om at pasienten ikke har for sterke antistoffer mot donors HLA-molekyler, utfører man før organtransplantasjonen alltid en
forlikelighetsprøve
,
der man undersøker om det finnes antistoffer i pasientens
blodserum
som reagerer med donorens HLA-molekyler. Transplantasjon med et ABO-uforlikelig organ, eller der pasienten har sterke antistoffer mot HLA-antigener i donororganet, gir høy risiko for at det transplanterte organet blir forkastet fra minutter til fa timer etter transplantasjonen, sakalt hyperakutt
avstøtningsreaksjon
.
Alle organtransplanterte pasienter ma behandles med
immundempende behandling
for at man skal kunne hindre
avstøtningsreaksjoner
. Dersom man transplanterer organer mellom individer med like
HLA-typer
, er risikoen for en avstøtningsreaksjon mindre og pasienten har behov for mindre immundempende behandling enn om man transplanterer mellom individer med ulik HLA-type.