Fysiologien deles i plantefysiologi og dyrefysiologi, videre i felter etter det organet eller den organisme-komponenten som studeres: lungefysiologi, muskelfysiologi, nyrefysiologi, nevrofysiologi, cellefysiologi og sa videre. I stor utstrekning forsøker ogsa moderne fysiologi a utrede hvordan funksjoner i de ulike organer og legemsdeler samordnes og kontrolleres.

Kunnskap innen fysiologien hos mennesker og dyr har til dels blitt oppdaget ved observasjon av de forstyrrelsene i funksjon som oppstar ved sykdom eller skade i visse organer. For eksempel fikk man først innsikt i skjoldbruskkjertelens funksjon ved a observere sykdomsbildet hypotyreose , som oppstar nar hele skjoldbruskkjertelen fjernes.

Som vitenskap stammer fysiologien fra den greske filosofen Aristoteles (384?322 fvt.) og den romerske legen Galenos (cirka 129?200 evt.). Galenos var den første eksperimentelle fysiologen. Han kuttet nerver pa dyr og konstaterte lammelse utenfor skaden. Til tross for at Galenos viste at eksperimentet er grunnlaget for kunnskap i fysiologi, førte verkene hans til stagnasjon, fordi han ble oppfattet som en ufeilbarlig autoritet. De første angrepene pa antikk fysiologi kom fra arabiske leger. I 1268 beskrev Ibn an-Nafis blodomløpet fra høyre til venstre hjertehalvdel via lungene. Først pa 1600-tallet ble troen pa Aristoteles og Galenos som autoriteter brutt.

I lange tider, delvis helt inn pa 1800-tallet, var grunnsynet i fysiologi sterkt ≪ vitalistisk ≫ farget. Man trodde livet og dets ytringer matte forklares som utslag av en mystisk og udefinerbar ≪livskraft≫, vis vitalis . Etter hvert, og under pavirkning av utviklingen i andre naturvitenskaper som fysikk og kjemi, ble grunnsynet i fysiologien ført over i den fysikalske eller mekanistiske oppfatningen som na dominerer, og som knytter livsytringene sammen med de alminnelige kjemiske og fysiske lovene. En vesentlig innflytelse i denne retning hadde den svenske kjemikeren Jons Jacob Berzelius ' (1779?1848) pavisning i begynnelsen av 1800-tallet av at den organiske kjemi følger de samme lovene som den uorganiske. Viktig var ogsa Eduard Buchner s (1860?1917) oppdagelse av at en viktig livsytring som gjæringen av sukkerarter utføres av kjemiske stoffer i gjærceller (sakalte enzymer ), som kan isoleres fra disse og fremkalle gjæring uavhengig av dem.

Noen av de første betydningsfulle fysiologieksperimenter ble foretatt av den engelske legen William Harvey (1578?1657), som sa tidlig som i 1628 ved undersøkelser pa dyr klarla hvordan blodomløpet fungerer. Pa tross av Harveys revolusjonerende funn, var fysiologien fortsatt i over 150 ar dominert av vitalistisk-naturfilosofiske spekulasjoner uten forankring i eksperimentelle funn.

For den videre utvikling mot natidens fysiologi ble blant annet undersøkelser av franskmannen Antoine L. Lavoisier (1743?1794) av stor betydning. Han studerte forbrenningen av næringsstoffene i organismen og hvordan karbondioksid som dannes ved denne forbrenning utskilles gjennom lungene. Betydningsfulle arbeider av en rekke forskere, som for eksempel Johannes Muller (1801?1858) og den franske fysiologen Claude Bernard (1813?1878), førte for alvor fysiologien over i et eksperimentelt spor pa 1800-tallet.

• blodomløpet
• respirasjon
• nervesystemet