Yitzhak Arad
Født		11. nov. 1926 ?ven?ionys
Død		6. mai 2021 [1] (94 ar)
Beskjeftigelse		Historiker , militært personell, partisan , pedagog , skribent , universitetslærer
Embete		Direktør ( Yad Vashem , 1972–1993)
Utdannet ved		Universitetet i Tel Aviv
Doktorgrads- veileder		Daniel Carpi
Nasjonalitet		Andre polske republikk Sovjetunionen Israel
Gravlagt		Einat
Utmerkelser		Q9208576 ( 1993 )
Yitzhak Arad pa Commons

Yitzhak Arad ( hebraisk : ???? ????; født Icchak Rudnicki 11. november 1926 i ?wi?ciany i det daværende Polen na ?ven?ionys i Litauen, død 6. mai 2021 ^{[2] [3]} ) var en israelsk historiker, forfatter og offiser i Israels forsvar . Han var partisan pa sovjetisk side under andre verdenskrig og styreleder for Yad Vashem fra 1972 til 1993. Han var spesialist pa holocaust . ^[4]

Liv og virke [ rediger | rediger kilde ]

Ungdomstid: I Europa, andre verdenskrig [ rediger | rediger kilde ]

Arad vokste opp i Warszawa og sluttet seg der til sionistiske ungdomsorganisasjonen. De tyske invasjonsstyrkene inntok Arads fødeby ?wi?ciany (litauisk: ?ven?ionys) i juli 1941. Arad var 15 ar da han sluttet seg til undergrunnsbevegelsen i Vilno-ghettoen. I februar 1943 rømte han fra ghettoen og resten av krigen kjempet han som sovjetisk partisan i skogene i Belarus . ^{[4] [5]}

Den sovjetiske partisangruppen han sluttet seg til var Markovbrigaden, en primært ikkejødisk enhet, og der var det ogsa antijødiske medkjempende. Med unntak av en infiltrasjon av Vilno-ghettoen i april 1943 for et møte av undergrunnslederen Abba Kovner , kjempet han i den sovjetiske enheten til krigens slutt. Han tok del i sprenging av jernbanelinjer og tyske militæretog, og i bakholdsangrep pa tyske enheter i skogene rundt innsjøen Narotsj i Belarus. ≪Det var den sovjetiske partisanbevegelses offisielle holdning at det ikke skulle være rom for jødiske enheter≫ som handlet selvstendig, sa Arad senere. Han beskrev krigen som ondskapsfull (engelsk: cruel ). ^{[6] [5]}

Han mistet foreldrene og resten av familien pa rundt 30 personer i holocaust . ^{[4] [5]}

Til Palestinamandatat / Israel [ rediger | rediger kilde ]

Etter den tyske kapitulasjonen flyktet han til og tok seg i 1945 ulovlig inn i Palestina der han sluttet seg undergrunnsstyrkene Palmah (en del av Haganah ). Senere tjenestegjorde han i Israels forsvar og oppnadde graden brigader før han gikk av. Arad tok doktorgraden i historie ved Universitetet i Tel Aviv og arbeidet der som lærer i jødisk historie. Ved universitetet forsket han særlig pa holocaust i Litauen . ^{[7] [4]}

Etterforskning i Litauen [ rediger | rediger kilde ]

I 1998 opprettet Litauens president, Valdas Adamkus , en kommisjon for klarlegge den historiske sannheten om okkupasjonen av Litauen fra 1940 til 1990 (litauisk: Tarptautin? komisija naci? ir sovietinio okupacini? re?im? nusikaltimams Lietuvoje ?vertinti ). Kommisjonen besto av flere ledende forskere internasjonalt, inkludert Arad. ^[5]

I 2008 kom det frem at den litauiske patalemyndigheten ville avhøre av Arad og Fania Brantsovsky (begge over 80 ar gamle og holocaust-overlevende) om overgrep de angivelig skulle ha begatt da de var partisaner under krigen. The Economist beskrev dette som i beste fall pafallende, og i verste fall et utslag av historieomskrivning og forsøk pa a gi nazistenes jødiske ofre skylden for at ikke-jødiske litauere ble massakrert av sovjetiske styrker etter 1944. ^{[8] [9]} Etter oppløsningen av Sovjetunionen har tendensen i historieskrivingen vært a betrakte sovjetiske myndigheter som de største overgriperne. Litauiske jøder som samarbeidet med sovjetiske styrker om a bekjempe nazistene var i dette perspektivet pa gal side. ^[5] Bildet kompliseres av at de kommunistiske partisanene ogsa havnet i kamp med den polske hjemmefronten, Armia Krajowa . ^[10]

Bakgrunnen for etterforskningen var en artikkel i april 2006 i den høyreorienterte avisen Respublika som gjenga et utdrag av Arads memorar (utgitt 1979) fra krigen og som beskrev Arad som morder og krigsforbryter. Statsadvokaten med ansvar for krigsforbrytelser innledet straks etterforskning av Arad. Etterforskningen gjaldt en konkret massakre pa 38 personer i landsbyen Kani?kai. Statsadvokaten ville bruke Arads memorar som det viktigste beviset i en mulig sak mot Arad. Det fremgikk tydelig av Arads memorar at han ikke hadde vært i Kani?kai. Patalemakten innledet ogsa etterforskning av Rachel Margolis pa bakgrunn av hennes memorar publisert i 2005. Folkemordsforskere i Litauen uttalte at antisemitter i noen tilfeller pavirket eller manipulerte patalemaktens kontor for krigsforbrytelser. Statsadvokaten avviste kritikken mot etterforskningene med at det var hans plikt ifølge Litauens straffeprosesslov. Kritikerne syntes det var merkelig a fokusere pa jødiske overlevende samtidig som det var et stort antall saker om litauiske kollaboratør pa vent. ^{[11] [10]}

Arad hadde 16 ar gammel rømt fra ghettoen i Vilna ( Vilnius ) og deltok sammen med andre partisaner i 1944 angrep pa landsbyen Girdenai der innbyggerne var væpnet av okkupasjonsmakten. Arad uttalte at den eneste maten a overleve pa var a slutte seg til den sovjetkontrollerte motstandsbevegelsen. ^[12] Vilnius var tidligere et sentrum for jødisk kultur og kjent som Jerusalem i nord. Holocaust ble først og nær fullstendig gjennomført i Litauen med ivrige lokale medhjelpere. ^{[5] [13]}

Arad mente at etterforskningen var gjengjeldelse for sakkyndig vitnemal i sak i USA mot litauere mistenkt for samarbeid med nazistene. Etterforskningen av Arad førte til voldsomme protester, ogsa internasjonalt. Den britiske historikeren Martin Gilbert kalte etterforskningen sjokkerende og pervers, og trakk seg fra kommisjonen sammen med Arad. Kommisjonens arbeid stanset opp pa grunn av etterforskningen av Arad. ^{[10] [12] [13]} Utenriksminister i Litauen, Oskaras Jusys , kritiserte patalemakten for a ha blitt pavirket av utenforstaende og mente at etterforskningen aldri burde ha vært igangsatt. Landets president, Adamkus, oppfordret patalemakten til a legge bort saken mot Arad. ^[5] Patalemakten la i 2008 bort saken pa grunn av manglende bevis. ^{[14] [10]}

Verk [ rediger | rediger kilde ]

• The partisan: From the valley of death to Mt. Zion (memorarer, New York, 1979) ISBN 0896040119
• Ghetto in flames. The struggle and destruction of the Jews in Vilna in the Holocaust (Yad Vashem/New York: Ktav, 1980)
• Belzec, Sobibor, Treblinka : the Operation Reinhard death camps (Indiana University Press, 1987/2018) ISBN 0-253-21305-3
• The Holocaust in the Soviet Union (2009, University of Nebraska Press) ISBN 978-0-8032-2059-1
• In the Shadow of the Red Banner (2010, Gefen Publishing House) ISBN 978-965-229-487-6
• Arad, Y. (2011). " Operation Reinhard": Extermination Camps of Belzec, Sobibor and Treblinka. In The Victims of the Holocaust , Volume 2 (pp. 1021-1056). De Gruyter Saur.
• Arad, Y. (2005). The murder of the Jews in German-occupied Lithuania (1941-1944). Zeitschrift fur Ostmitteleuropa-Forschung , 54(1), 56-79.

Referanser [ rediger | rediger kilde ]

Eksterne lenker [ rediger | rediger kilde ]

• (en) Yitzhak Arad ? kategori av bilder, video eller lyd pa Commons