Willum Mechlenburg
, ogsa
Wilhelm Mechlenborg
(født
20. mars
1615
i
Haderslev
i
Danmark
, død
3. november
1677
i
Drammen
[2]
) var godseier, trelasthandler og skipsreder, kammerrad og overhoffrettsassessor, og fungerte som lensherre for
Eiker len
fra 1652 til 1663.
Mechlenburg var fra 1642 til 1668 dansk konsul og resident i Dunkirchen (
Dunkerque
), der han i 1644 giftet seg med Isabella de Brier.
[3]
I 1648 tiltradte Willum Mechlenburg embetet som krigskommissær i Norge.
[3]
Fra 1649 til 1653 var han ogsa leder for det militære regnskapsvesen (zahlkommissarius) i Norge.
[3]
Han var assistensrad i
overhoffretten
fra 1663 til 1677
[3]
; overhoffretten var fra 1666 den høyeste domstolen i Norge, og assistensradene fungerte som dommere.
[3]
Fra 1652 til 1663
forpaktet
han
Sem
pa
Eiker
med brukets 786 undergarder. Han var ikke lensherre for Eiker len, men som forpakter av Sem hadde Mechlenburg mange av oppgavene som lensherrene hadde hatt, derfor regnes han gjerne som den siste lensherren i Eker len. Med garden Sem fulgte ogsa Semsagene, noe som gjorde Mechlenburg interessert i trelasthandel. Han bosatte seg pa
Bragernes
i 1657, hvor han hadde fatt oppført den sakalte ≪Mechlenburg-garden≫. Hovedbygningen var oppført i mur og hadde 14 værelser i 1. etasje, og var pa 3 etasjer pluss loftetasje. Den var en av
Drammens
største og mest pakostede garder, og han var antakelig Drammens mest velstaende borger.
[4]
[5]
Han forpaktet fra 1669 til 1671 ogsa
Fossesholm
pa Eiker med dens undergarder og sager. Han hadde flere offentlige verv, og engasjerte seg i Drammens-politikken. Sammen med sin venn tollforvalter
Daniel Knoff
(1614?1687) anla han Drammens første skipskran under
Kobbervik
. De anla ogsa en
reperbane
som var i drift i 200 ar. Knoff fikk for øvrig ogsa bygget og finansierte
Strømsø kirke
; dette var kanskje arsaken til at Willum Mechlenburg da han døde 3. november 1677 ble begravet ved denne kirken og ikke ved
Bragernes
. Ogsa konen Isabella var blitt begravet ved Strømsø kirke etter sin død 16. november 1676. Hun var den første i Drammen som ble begravet om natten, en skikk som innebar en stor praktutfoldelse og var forbeholdt de fornemste borgerne. Skikken stammet fra
Frankrike
, og kom til Norge via Danmark pa 1670-tallet.
[4]
[6]
Han var sønn av Carsten Mechlenburg (født etter 1564 i
Flensburg
, død 16. juli 1618 i
Haderslev
) og Margaretha Schnell (1574?1647), datter av Johann(es) Schnell (1545?1590) og Anna Reimers og søster til Magdalene Schnell, som før 1639 ble gift med
Henning Stockfleth
.
Før hun giftet seg med Henning Stockfleth hadde Margarethe Schnell fra 1591 til 1596 vært gift med tolleren Niels NN (1566?1596), hvis stilling ble brukt som et slektsnavn visstnok allerede av ham og i hvert fall av sønnen Niels Nielsen Toller (født etter 1591 i Haderslev, død i 1642 i Christiania). Niels Nielsen Toller ble borgermester i Christiania, og ble i 1591 gift med Karen Davidsdatter Lucht (1596?1649), datter av en toller i Helsingør. Niels Nielsen Tollers og Karen Davidsdatter Luchts sønn Niels Toller den yngre (1624?1676) (se
Toller (slekt)
) ble assessor i overhoffretten og viselagmann i Tønsberg. Han ble gift med Kirsten Andersdatter Tonsberg (død i 1701), hvis bror
Mathias de Tonsberg
ble gift med Anne Cathrine Mechlenburg, som var datter av Wilhelm eller Willum Mechlenburg (1649?1745), og Isabella de Brier (født i 1619 i Antwerpen, død i 1677).
Willum Mechlenburg giftet seg i 1644 i Dunkerque med Isabella de Brier, som var enke etter Don Julian de Placa.
Willum Mechlenburgs døtre Anna Cathrine og
Isabella
var gift med henholdsvis
Mathias de Tonsberg
(som nevnt) og
Christian Stockfleth
.
[7]
[8]
Datteren Sophie Amalie Mechlenburg (født rundt 1660, død i 1699) ble gift med
myntmester
i Christiania Peter Gruner (1656?1695)
[3]
, som fra 1679 ogsa var postmester i Christiania.
[3]