William Makepeace Thackeray
(født
18. juli
1811
i Calcutta, India, død
24. desember
1863
) var en
engelsk
forfatter. Han er kjent for satiriske verker, i særdeleshet
Vanity Fair
(
Forfengelighetens marked
), et panoramisk portrett av det engelske samfunn.
William Thackeray var enebarn. Hans far arbeidet for
Det britiske ostindiske kompani
, og var utstasjonert i Calcutta da sønnen ble født. Faren døde i 1815, og moren sendte da William Thackeray til England for a ga pa kostskole der. Han fikk sin utdannelse blant annet ved
Charterhouse School
og ved
Trinity College
i
Cambridge
. Han studerte først
jus
og siden kunst i
Paris
, før han bestemte seg for a bli journalist. Han skrev regelmessig artikler i det berømte tidsskriftet
Punch
og for
Fraser's Magazine
.
Thackeray er mest kjent for romanen
Forfengelighetens marked
(
Vanity Fair
), som ble utgitt første gang i 1848, og for a ha skapt begrepene ≪snobb≫ (1848 i
The Book of Snobs
) og ≪
kapitalisme
≫ (1854 i
Familien Newcombe
).
Forfengelighetens marked
ble først publisert i hefter med undertittelen
Pen and Pencil Sketches of English Society
. Den ble utgitt som bok i 1848 med undertittelen
A Novel without a Hero
. Hovedpersonene er to kvinner, Amelia Sedley som er en ung kvinne i trad med det viktorianske kvinneidealet, og Rebecka Sharp som er en intrikat eventyrerske. Thackeray er en
satiriker
som skildrer menneskelige svakheter, dog uten a moralisere i samme grad som sine samtidige forfattere ? spesielt de franske ? og uten den sentimentalitet som kjennetegner den samtidige
Charles Dickens
' forfatterskap.
Omdømme og betydning for ettertiden
[
rediger
|
rediger kilde
]
Til tross for at Thackeray er en av de fremste forfatterne fra det
viktorianske
England, er han ikke den fremste representanten for sin tids
estetikk
. Forfatteren
David Lodge
skriver i
The Art of Fiction
(1992) at Thackeray bare gar sa langt som den viktorianske smaken tillater. Thackeray var aldri like populær som
Charles Dickens
. Han var
aristokratisk
i stilen, og appellerte derfor ikke til det brede lag av det lesende publikum. Forfatterskapet hans er tydelig inspirert av
Jonathan Swift
og
Henry Fielding
.
I
viktoriatiden
ble Thackeray vurdert som den nestfremste samtidsforfatteren, etter Charles Dickens, men han var langt mindre lest og var kjent nesten utelukkende for
Vanity Fair
. I den romanen kombinerer han satiriske skildringer av menneskelig darskap med passasjer som appellerer til leserens sympati. Romanen har ogsa en markant hovedfigur, den inntagende men moralsk tvilsomme Becky Sharp. I motsetning til Thackerays øvrige romaner beholdt
Vanity Fair
derfor sin popularitet lenge etter at forfatteren var gatt ut av tiden; den er standard pensum pa universitetskurs og har gjentatte ganger blitt filmatisert for kino og fjernsyn.
I Thackerays egen samtid var det en del litterater ? deriblant
Anthony Trollope
? som vurderte hans roman
History of Henry Esmond
som Thackerays fremste verk, kanskje fordi den var i trad med viktoriatidens verdier i fremstillingene av plikt og alvor, hvilket ogsa en del av hans senere verker ogsa gjorde. Det er muligens derfor disse romanene ikke har overlevd like godt som
Vanity Fair
, der disse verdiene er gjenstand for forfatterens satiriske blikk.
Thackeray sa pa seg selv som en forfatter som skrev i den realistiske tradisjonen, og som ikke bega seg inn pa slike overdrivelser og sentimentale grep som preget Dickens' fortellinger. En del senere litteraturvitere har akseptert Thackerays egenvurdering og sett pa ham som en representant for den realistiske litteratursjangeren. Andre har lagt mer vekt pa hans tilbøyelighet til a benytte 1700-tallets fortellerteknikker, eksempelvis hyppige digresjoner og passasjer der fortellerstemmen henvender seg direkte til leseren, og fremholdt at med slike grep bryter Thackeray til stadighet med den realistiske fortellerstilen.
- ^
a
b
Encyclopædia Britannica Online
, Encyclopædia Britannica Online-ID
biography/William-Makepeace-Thackeray
, besøkt 9. oktober 2017
[Hentet fra Wikidata]
- ^
a
b
RKDartists
,
≪
William Makepeace Thackeray
≫
, RKD kunstner-ID
76959
[Hentet fra Wikidata]
- ^
a
b
Autorites BnF
,
data.bnf.fr
, besøkt 10. oktober 2015
[Hentet fra Wikidata]
- ^
Roglo
, Roglo person ID
p=william+makepeace;n=thackeray
[Hentet fra Wikidata]
- ^
Gemeinsame Normdatei
, besøkt 11. desember 2014
[Hentet fra Wikidata]
- ^
Gemeinsame Normdatei
, GND-ID
118621483
, besøkt 14. oktober 2015
[Hentet fra Wikidata]
- ^
https://cs.isabart.org/person/15592
;
Archive of Fine Arts
; besøksdato: 1. april 2021; abART person-ID: 15592.
- ^
Charles Dudley Warner, red. (1897) (pa en),
Library of the World's Best Literature
,
Wikidata
Q19098835
,
https://www.bartleby.com/lit-hub/library
- ^
Cambridge Alumni Database ID
THKY826WM
[Hentet fra Wikidata]
- ^
a
b
Oxford Dictionary of National Biography
, Oxford Biography Index Number
27155
[Hentet fra Wikidata]
- ^
a
b
c
d
e
f
Kindred Britain
[Hentet fra Wikidata]
- ^
The Peerage person ID
p20483.htm#i204824
, besøkt 7. august 2020
[Hentet fra Wikidata]
- ^
The Feminist Companion to Literature in English
, side(r)
907
[Hentet fra Wikidata]
- ^
a
b
The Peerage
[Hentet fra Wikidata]
- ^
http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb119263058
;
Autorites BnF
; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 119263058.
- ^
CONOR.SI
, CONOR.SI-ID 12250723,
Wikidata
Q16744133