Wilhelm Wundt
Født		Wilhelm Maximilian Wundt 16. aug. 1832 [1] [2] [3] [4] Neckarau [5]
Død		31. aug. 1920 [1] [2] [3] [4] (88 ar) Großbothen [6] [7] Leipzig [5]
Beskjeftigelse		Filosof , universitetslærer , psykolog , fysiolog , skribent
Akademisk grad		Doktorgrad ( 1856 )
Utdannet ved		Eberhard-Karls-Universitat Tubingen Universitetet i Heidelberg Humboldt-Universitat zu Berlin
Doktorgrads- veileder		Karl Ewald Hasse Hermann von Helmholtz
Ektefelle		Sophie Wundt
Barn		Max Wundt Eleonore Wundt
Nasjonalitet		Tyskland
Gravlagt		Sudfriedhof Leipzig
Medlem av		7 oppføringer Vitenskapsakademiet i St. Petersburg Det saksiske vitenskapsakademiet ( 1882 ?) Det russiske vitenskapsakademi Det prøyssiske vitenskapsakademiet Bayerische Akademie der Wissenschaften National Academy of Sciences ( 1909 ?) (Foreign Associate of the National Academy of Sciences) Accademia delle Scienze di Torino ( 1903 ?) [5]
Utmerkelser		Bayerischer Maximiliansorden fur Wissenschaft und Kunst ( 1908 ) Pour le Merite for vitenskap og kunst Honorary citizen of Leipzig ( 1902 ) [8]
Wilhelm Wundt pa Commons

Wilhelm Wundt (født 16. august 1832 i Neckarau i nærheten av Mannheim i Storhertugdømmet Baden , død 31. august 1920 i Großbothen i nærheten av Leipzig ) var en tysk fysiolog, filosof og psykolog . Regnes gjerne for grunnleggeren av en ny vitenskapelig psykologi.

Liv og virke [ rediger | rediger kilde ]

Bakgrunn [ rediger | rediger kilde ]

Wundt var yngste barn av en pfalzisk protestantiskn pastor- og akademikerfamilie: Hans foreldre var Maximilian Wundt (1787?1846), sogneprest i Neckarau , fra 1832 i Leutershausen og fra sommeren 1836 i Heidelsheim , og Marie Frederike Wundt, født Arnold (1797?1868). Wundts bestefar var Friedrich Peter Wundt (1742?1805), professor for Landeskunde og sogneprest i Wieblingen .. ^[9]

Karriere og psykologi [ rediger | rediger kilde ]

Wundt var Helmholtz assistent i Leipzig da han skrev sitt program for den nye psykologien. Den ≪nye≫ psykologien skulle i motsetning til den ≪gamle≫, være basert pa en empirisk tilnærming.

Men han var ikke, som mange kanskje tror, den første som hevdet dette. En gjengaende kritikk mot psykologien, som en egen naturvitenskapelig retning, gikk ut pa den kun bygde seg pa teorier og ”logisk” tenkning. Slik Popper sa kunne ikke en teori være vitenskapelig, sa lenge den ikke var falsifiserbar.

Wundt var til gjengjeld den første som klarte a leve opp til sin tanke om empirisk forskning og regnes derfor som grunnleggeren av den ≪nye≫ psykologien. Etter hans mening skal eksperimentet gi malbare resultater. Han mente vi studerte den umiddelbare erfaringen ikke den indre. Tidligere ≪vitenskapelige≫ metoder for a finne ut mer om sjelen, som er det psykologi i sin første instans handlet om, hadde vært ved hjelp av introspeksjon .

Wundt drev to former psykologi: eksperimentalpsykologi og folkepsykologi . Mest berømt var han for førstnevnte. Han grunnla sitt eget psykofysisk laboratorium i 1879 , som var begynnelsen pa resten av verdens interesse for eksperimentalpsykologien. Begynnende psykologer, fysiologer eller bare interesserte, tok seg gjerne en studiereise til Tyskland for a eksperimentere med Wundt. Navn som Hall , Cattell , Titchner , Lehman , Kraepelin , Kulpe , Munsterberg , Meumann , Lipps , bare for a nevne noen. Alle fikk utdelt hvert sitt forskningsprosjekt hvor de brukte bade hverandre og Wundt som forsøkspersoner. Sansepsykologi og psykofysikk var det mest populære forskningstemaet.

Eksperimentene som ble gjort forandret Wundts egne syn radikalt . Det var derfor vanskelig for hans tilhengere a henge med. De fleste var med en stund, men bygde sa videre pa disse teoriene og startet sine egne retninger.

En samtidig kritiker og konkurrent var William James .

Referanser [ rediger | rediger kilde ]

Eksterne lenker [ rediger | rediger kilde ]

• (de) Liste over forelesninger ved Universitetet i Leipzig (vintersemestret 1875 til sommersemestret 1914)