Wikidata er et Wikimedia-prosjekt som er en kunnskapsdatabase for Wikipedia, de andre Wikimedia-prosjektene og andre, eksterne nettsteder. Utvikling av Wikidata har gatt i flere steg, hvor første steg besto av innsamling av spraklenkene (ogsa kalt interwikilenkene ), som ble samlet pa Wikidata fremfor a ligge lokalt pa hver enkelt utgave av Wikipedia. Senere steg er a utvide Wikidata til a holde utsagn om de omtalte elementene. Disse tilsvarer sider pa Wikipedia. Det finnes ogsa en god del oppføringer pa Wikidata som ikke har motstykke pa Wikipedia.

Se Wikipedia:Interwiki

Den øverste seksjonen pa en side med et element inne pa Wikidata er det som omtales som signaturseksjonen. Denne inneholder det som identifiserer elementet. Selve identifikatoren til et element er Q-iden, men det finnes ogsa en etikett, beskrivelse og alias. Disse er tilgjengelig pa flere sprak. I tillegg finnes det nettstedlenker som ogsa kan brukes til a identifisere et element, men disse gis spesiell behandling.

For a apne signaturseksjonen for redigering finnes det en lenke [rediger] oppe til høyre. Klikker du pa denne lenka sa apnes hele signaturseksjonen for redigering.

Et elements etikett ( label ) er ikke en unik identifikasjon, den vil identifisere alle sider som har denne etiketten. For eksempel finnes det flere steder som heter Oslo , slik et oppslag pa siden d:Special:ItemDisambiguation/nb/Oslo viser. En etikett er sprakspesifikk, slik at oppslag pa andre sprak kan gi andre svar enn pa bokmal. Etiketten kan brukes sammen med beskrivelsen for a gi en unik identifikasjon, men dette har som oftest mindre betydning i normal bruk. Et særtilfelle finnes hvis et element blir identifisert fra et annet og det første er ≪nær≫ det andre elementet. I disse tilfellene kan etiketten brukes som unik identifikasjon. Det gjør at etiketten for ≪Oslo≫ gir elementet for hovedstaden i Norge hvis landet er konteksten for spørringen.

Etiketten til en egenskap er definert litt annerledes enn et element. For et vanlig element er etiketten normalt utilstrekkelig identifikasjon, men for en egenskap er den tilstrekkelig. Vanligvis spiller ikke den lille forskjellen noen rolle, men den gjør at vi kan bruke navngitte egenskaper i oppslag. Fordi etiketter kan være utsatt for tilfeldige endringer sa brukes vanligvis P-ider og ikke etiketter nar de skal aksesseres i maler.

Hvis du skal redigere etiketten uten bruk av Javascript sa finnes det en side d:Special:SetLabel .

Et elements beskrivelse ( description ) skal klargjøre hva elementet omhandler. Beskrivelsen er sprakspesifikk, og det er ingen krav om at oversettelser mellom sprak skal følge hverandre. Det er nok likevel slik at de følger hverandre noksa tett. Nar beskrivelsen brukes sammen med en etikett sa skal det gi en unik identifikasjon. Dette er med pa a sikre at elementer ikke omtaler det samme.

Hvis du skal redigere beskrivelsen uten bruk av Javascript sa finnes det en side d:Special:SetDescription .

Et element har kallenavn ( aliases ) som er alternative navn. For eksempel er byen Oslo ogsa kalt ≪Christiania≫ og ≪Kristiania≫, og Trondheim er ogsa kalt ≪Nidaros≫ og ≪Trondhjem≫. For a fange opp dette kan disse navnene listes som kallenavn. Mange av navnene som listes i dette feltet er omdirigeringer pa skrivefeil, og disse er vanligvis ikke ønsket pa Wikidata. Det finnes ingen grense for hvor mange kallenavn som kan tas med, men det en tommelfingerregel er at navn som er i bruk eller som har vært vanlige tas med. Grunnen til at sa mange av dem er tatt med er at de ble inkludert ukritisk av noen tidligere script.

Hvis du skal redigere kallenavn uten bruk av Javascript sa finnes det en side d:Special:SetAliases .

Elementer gis utsagn pa Wikidata, og dette tilsvarer omtale i artikler pa Wikipedia. Slike utsagn omhandler en egenskap og dennes tilordnede verdi. Forskjellige egenskaper har forskjellig type verdi. Noen typer viser til konkrete verdier, og noen til andre elementer. Egenskapene kan ha tilordnede føringer som begrenser hvordan de kan brukes.

For a legge til nye utsagn sa bruker du lenka [legg til] under seksjonen ≪Utsagn≫. Hver gang du klikker pa denne sa lages det et nytt tomt utsagn. Nar du er ferdig og lagrer sa flyttes det nye utsagnet inn blant de andre, og hvis det allerede finnes tilsvarende utsagn sa flyttes det inn i denne gruppen. Hvis det allerede finnes en gruppe utsagn av samme type sa vil det finens en [legg til] nederst i denne. Hvis du bruker lenka under seksjonen sa ma du spesifisere egenskapen som skal brukes, men bruker du lenka i en eksisterende gruppe sa er egenskapen den samme som i gruppen.

Egenskaper har forskjellig type, og om du har valgt feil egenskap sa gir ofte feltet en feilmelding nar du fyller det inn eller lagrer. Pa siden d:Special:ListProperties finnes en oversikt over alle egenskapene som er tilgjengelig, mens pa d:Special:ListDatatypes finnes en oversikt over alle datatypene som brukes i egenskapene.

Nar egenskaper brukes i et utsagn sa sier de ikke bare noe om verdien, det du fyller inn, men ogsa elementet hvor det er brukt. Legger du til et utsagn som lenker til et kommunestyre, sa impliserer det at siden antakelig er om en kommune. Egenskapen gir typeinformasjon bade om elementet hvor den brukes og om elementet den lenker til. Dette brukes sammen med annen informasjon til a lage oversikter over hvilken egenskaper som er brukt feil. Du kan teste elementer pa siden d:Special:ConstraintReport . Skal du teste for eksempel elementet til Norge sa fyller du inn ≪Q20≫ som er dette elementets Q-id. Rapprten vil da bli som pa Norge (Q20) .

Utsagn kan ogsa ha utsagn om det primære utsagnet, sakalte kvalifikatorer . Disse er ikke annet enn miniutsagn som kommer i en litt forenklet utgave, og som omhandler selve utsagnet i konteksten til elementet. For a legge til slike sa apner du det primære utsagnet for redigering. Det vil da bli tilgjengelig en lenke [Legg til kvalifikator] samtidig som de eksisterende kvalifikatorene apnes for redigering.

Utsagn, og deres kvalifikatorer, har referanser . Disse skal dokumentere det som star i utsagnet og eventuelle kvalifikatorer. Det er ikke slik at en referanse skal dokumentere utsagnet og alle kvalifikatorer pa en gang, men alle referanser bør tilsammen dokumentere utsagnet og kvalifikatorene. For a legge til referanser klikker du pa lenka der det star [ tall referanse[r]]. Det vil da bli tilgjengelig en lenke [legg til referanse]. Du ma eksplisitt apne hver enkelt referanseseksjon for redigering. Nar de er apnet for redigering sa legger du til utsagn pa samme mate som tidligere.

Referanser har en dobbeltrolle som kilde , og fordi Wikidata omhandler data sa gjør det at disse oppføringene kan peke til datastrukturer. Hva som utgjør siteringen kan derfor være litt uklart.

Nar du kommer inn pa et element pa Wikidata sa er standardspraket engelsk, hvis du ikke kommer fra et sprakspesifikt Wikimedia-prosjekt. I de siste tilfellene beholdes vanligvis det gjeldende spraket. Dette kan endres via spraklenken oppe til venstre for dine private lenker. Sett denne til det spraket du foretrekker. Dette spraket vil beholdes gjennom sesjonen, eller nar du er innlogget pa samme kontoen. Sprakvalget pa Wikidata har ikke konsekvenser for sprakvalg pa andre Wikimedia-prosjekt.

Sprakvalg pa de fleste Wikimedia-prosjektene vil kun pavirke innpakningen av innholdet, det som kalles ≪chrome≫, mens selve innholdet beholdes pa prosjektets definerte sprak. Pa Wikidata endres hele siden, ogsa innholdet. Det betyr at noe innhold kan forsvinne. Blant annet i signatur-seksjonen kan enkelte linjer bli borte eller bli lagt til.

Noen sprakvalg for utsagn pa spesielle sprak, eller i signaturseksjonen, kommer fra Babel-bokser du setter opp pa din brukerside. Hvis du ikke er innlogget, eller ikke har satt opp Babel-bokser, sa far du standardvalg utfra spraket du har valgt for sidevisning. Disse standardvalgene er ofte noksa tilfeldige, sa er du ofte pa Wikidata sa lag brukerkonto og sett opp Babel-bokser.

Hvis du lurer pa hvilke sprak du har satt opp, og hvordan de kjedes sammen, sa kan du ga til siden d:Special:MyLanguageFallbackChain . Du vil da fa en liste av hvordan denne ser ut, og hvordan de enkelte sprakene erstatter hverandre.

Verdier fra utsagn i elementer kan hentes inn og brukes i maler. Dette gjøres enten ved hjelp av parserfunksjonen {{#property}} eller via Luascript. Det krever vanligvis mindre endring av eksisterende maler a bruke parserfunksjonen, men den er mindre fleksibel enn et Luascript. Svært ofte ender en ogsa med mer skreddersøm om det brukes scripting, ikke minst fordi en lett ender med spesielle løsninger for spesifikke egenskaper. Dette er ogsa en av grunnene til at en ønsker a bruke scripting, nettopp fordi en ma gjøre spesifikke tester for a sjekke om dataene er gyldige.

I det etterfølgende er det antatt at arbitrary access er tilgjengelig. Dette er na paslatt pa alle prosjekter i Wikimedia-universet, men det er ikke gitt at det er paslatt for eksterne wikier.

Parserfunksjonen {{#property}} tar to argumenter; egenskapen til utsagnene som skal hentes inn og elementet som skal være kilden for utsagnene. Det er kun egenskapen som er filtermekanisme, det betyr at alt som er tilgjengelig i elementet og som bruker denne egenskapen hentes inn. For a presentere dette bruker parserfunksjonen en listeform som er gitt av sprakdefinisjonene. Det finens ingen ytterligere formateringsmuligheter (Nar dette skrives 18. sep. 2015 kl. 18:27 (CEST)). Egenskapen kan angis med P-id og ved etiketten til egenskapen. For eksempel er bade ≪P17≫ og ≪land≫ godtatte identifikatorer pa bokmal.

Hvis det ikke er angitt hvilke element som skal brukes, sa brukes det elementet som er koblet til siden. Nar parserfunksjonen brukes pa en side i hovedrommet sa er dette svært ofte det riktige elementet. Det er mulig a angi at et annet element skal brukes, for eksempel i navigasjonsmaler. For a hente data fra et eksplisitt element brukes from som i {{#property:P17|from=Q64}} , eller {{#property:land|from=Q64}} . I dette tilfellet vil kallet bli erstattet med ≪Tyskland≫. Her finnes det ingen kontekst for spørringen og ≪Berlin≫ alene er tvetydig.

Ytterligere informasjon om parserfunksjonen finnes pa mw:Wikibase/Notes/Inclusion syntax .

Luascript aksesseres via parserfunksjonen {{#invoke}} . Denne tar en henvisning til et script som ligger pa en side i modulrommet, og en henvisning til en funksjon som er beskrevet pa denne siden. Et slikt script kan gjøre svært mye som ikke er mulig i parserfunksjonen {{#property}} , men det kommer med en kostnad. Slike script er kompliserte og fa pa dette prosjektet kan vedlikeholde dem. Det er ikke slik at disse scriptene er vedlikeholdsfrie, hver gang det blir gjort endringer i datamodellen forplanter disse endringene seg ut i samtlige script.

Det er noe støtte for funksjoner som støtter forenklede oppslag, og disse bør brukes der det er mulig. For eksempel gir mw.wikibase.getEntityObject() alt av data i elementet, utfra det som er gjeldende datamodell. Det alternative kallet mw.wikibase.getStatements() gir kun utsagn i elementet, dermed blir mengden variasjoner mindre. Det finnes ogsa et kall mw.wikibase.getBestStatements() som begrenser utsagn slik at de som er deprecated utelates. Hvis kode bruker disse kallene sa begrenses konsekvensene ved endring i datamodellen.

Ytterligere informasjon om scriptet aksess finnes pa mw:Extension:Wikibase Client/Lua .

Et grunnleggende konsept i datamodellen er at alle tomme datastrukturer fjernes, men selv om dette skal skje i teorien sa skjer det ikke alltid. Hvis det ikke finnes claims sa skal strukturen fjernes, men den kan likevel beholdes av forskjellige grunner eller som følge av feil. I claims finnes de enkelte utsagn i en understruktur som er indeksert pa egenskapens P-id, og under hver av disse er mainsnak. Dette er strukturen som er utsagnets hovedoppføring. Det kan hektes pa ekstra snak som er kvalifikatorer og referanser. Snaks holder strukturer som er typespesifikke, og disse er forskjellige. Slik datamodellen brukes na bruker en egenskap stort sett en spesifikk valuetype, men det er ikke gitt at det skal være slik. Det finnes to (tre) typer som er avvikende og som alltid kan forekomme, verdiene novalue og somevalue . Det finnes ogsa en darlig beskrevet verdi true . I praksis ma det testes pa forekomst av data skal en unnga problemer.

Ytterligere informasjon om datamodellen finnes pa mw:Wikibase/DataModel/Primer og mw:Wikibase/DataModel .

• d:Wikidata:Books and sources about Wikidata

• Grafisk framstilling av Wikidatas vekst