Skole- og universitetsprosjekt
er en beskrivelse av noen av de problemene en støter pa nar en skal lage oppgaver for studenter som skal publiseres pa Wikipedia, eller nar eksisterende oppgaver skal publiseres pa Wikipedia. Under arbeid med studentoppgaver kan studentenes prøving og feiling bli oppfattet som
vandalisme
og det er derfor viktig at de er velinformert om forholdene pa Wikipedia, og ogsa at en del mekanismer er pa plass før arbeidet starter.
Forut for større oppgaver kan det være lurt a sette seg inn i
Wikimedia Foundation Research Goals
.
Nettstedet er et av de som brukes hyppigst av elever ved norske skoler nar de søker etter informasjon. Det er ogsa det mest brukte nettleksikonet pa verdensbasis. Det er derfor all grunn til a tro at bruken av apne oppslagsverk som Wikipedia, dets søsterprosjekter og lignende prosjekter kommer til a bli et permanent innslag i elevenes arbeid.
I tillegg til a være en stadig viktigere kilde nar elever søker etter informasjon, kan ogsa Wikipedia være et redskap i læringsprosessen. Konsepter som
apen kildekode
,
copyleft
, samarbeid mellom forfattere med vidt forskjellige stasteder og frivillig skrivearbeid er nye for mange, og Wikipedia gir en god mulighet til a utforske denne utviklingen. Dette kan ikke minst være verdifullt dersom man kombinerer eksempler fra Wikipedia med en lokal
wiki
hvor elevene kan lære seg a samarbeide pa nye mater.
Studentoppgaver far lett form av debatt, det være seg at debatt (drøfting) er en implisitt del av oppgaven eller fordi studenten velger denne tilnærmingen. En leksikalsk artikkel tar opp et tema, presenterer det, og pa Wikipedia presenteres dette pa en
objektiv
form, det vil si at det gis referanser som beskriver hvordan et forhold
er
, uten a ga inn pa en vurdering (drøfting) om dette er
riktig
. For a ta et eksempel,
Adolf Hitler
presenteres som den mannen han var, og hva han gjorde. Artikkelen skal ikke ha noen debatt om hvorvidt det han gjorde var ≪ondt≫, denne avgjørelsen overlates til leseren. Hans handlinger beskrives like klinisk som om en beskriver en kjemisk prosess eller beskriver en plante.
Det er viktig at de som setter opp slike oppgaver forstar at tekstene i en encyklopedi skal være leksikalske, og at de derfor har konkrete krav form og til objektiv fremstilling. Hvis formkravene brytes sa far man et
stilbrudd
, mens brytes det siste kravet far man en meget kontant tilbakemelding fra
nettsamfunnet
.
Tilrettelegging med hjelpesider
[
rediger kilde
]
Nar en oppgave gis til studentene er det
sterkt ønskelig
at studentene samtidig far pekere til relevante manualer som beskriver aktuelle forhold ved Wikipedia. Hvis oppgaven er a skrive om kunstnere sa bør det henvises til
Wikipedia:Stilmanual/Kunstnere
, hvis det skrives om politikere sa bør det henvises til
Wikipedia:Stilmanual/Politikere
, og hvis det skrives om tettsteder sa bør det henvises til
Wikipedia:Stilmanual/Tettsteder
. Andre oppgaver kan bruke helt andre stilmanualer, eller det ma skrives nye for den spesifikke oppgaven, eller oppgaven kan være slik at det ma henvises til helt andre sider. Alle studenter bør gis en orientering om
Hjelp:Hvordan man redigerer en side
og
Wikipedia:Bruk av kilder
.
For a forenkle navigeringen kan det opprettes en side ≪Hjelp:Studentoppgave om
tema
for
skoleklasse
≫. Denne
skal
oppgi brukernavnet til den som har ansvar for prosjektet og denne brukeren
skal
ha en fungerende adresse. Siden
bør
ogsa definere rammene for prosjektet innen tematikk og tidsutstrekning. Siden
bør
ogsa inneholde alle relevante lenker.
Arbeidsbetingelser og skjerming
[
rediger kilde
]
Det er viktig at studentene oppretter kontoer med gyldig e-postadresse. Uten en slik adresse vil all dialog med studenten ga via vedkommendes diskusjonside, og det kan av og til være belastende for studenten a fa kortfattede tilbakemeldinger om feil i artikkelen pa diskusjonsiden. Det bør ogsa fremga av brukersiden at vedkommende er student innen de aktuelle fagene, men det er ikke nødvendig a paføre hvor vedkommende studerer. Det kan imidlertid være lurt a føre pa lenker som viser hvem som samarbeider og om arbeidene er en del av en større oppgave gitt til en klasse.
Det har og betydning at eleven/studenten far et visst eierforhold til artikkelen i startfasen før artikkelen legges ut ved f.eks at bare elevens signatur forekommer i historikken inntil artikkelen er lagt ut i ferdig form sa langt eleven/studenten og læreren finner rimelig. Etter at artikkelen er lagt ut er det fritt frem for andre a bidra for a utvikle artikkelen. Men eleven/studenten star i historikken som opprinnelig artikkelforfatter.
Om det er mulig a lase elevenes/studentenes kladdesider for utenforstaende med unntak av prosjektledere og administratorer, ville dette sikre at den enkelte elev/student kunne fa arbeide uforstyrret og føle seg tryggere i skriveprosessen.
Kommunikasjon mellom prosjektleder og student
[
rediger kilde
]
For a fa til dette kommuniseres alle korrigeringer og rettingsforslag via e-post og at alle endringer legges inn av eleven/studenten. Diskusjonssidene bør brukes til prinsipielle spørsmal som man kan ha ulikt syn pa osv. Ikke rettelser til artiklene før de er utlagt i foreløpig ferdig form. Det er avgjørende at prosjektlederen følger den enkelte og sikre kvaliteten slik at artiklene har en form og et innhold som ikke gjør dem til en naturlig slettingskandidater fra det øyeblikk de legges ut.
Prosjektlederens kontroll med antall produserte artikler
[
rediger kilde
]
Eleven/studenten ma palegges a legge lenker til de utlagte artiklene pa sin brukerside med eksempelvis teksten "Dato, artikkel NN og bilder lagt ut". Ellers er det vanskelig for den som styrer prosjektet a holde rede pa og navigere mellom de ulike artiklene og se hva som faktisk er utført og utlagt. Enda bedre er en prosjektside med elevenes/studentenes signaturer og lenkeliste til artiklene.
Viktig med skikkelig forhandsinformasjon
[
rediger kilde
]
Det er foreleser eller lærer som har ansvaret for a formidle til studentene hvordan Wikipedia fungerer. Hvis ikke et minimum av informasjon er gitt til studentene, sa kan møtet med Wikipedia bli svært konfliktfylt. Ved at studentene gis en skikkelig innføring sa kan de vanligste innkjøringsproblemene unngas og studentene kommer i
dialog
med nettsamfunnet istedenfor at de kommer i
konflikt
med det. I en innkjøringsfase kan det være lurt a hente inn lokale wikipedianere som kan hjelpe til og vise hvordan nettsamfunnet fungerer og hvordan selve skriveprosessen best kan organiseres.
Hjelpesiden bør identifisere flere forhold ved temaet som tas opp. Dette er svært aktuelt for a fa en avgrensing av problemomradet for overhodet a gjøre det mulig for studentene a løse oppgaven.
- Tematikk
? hva tema skal tas opp, hvordan er dette tenkt løst?
- Formal
? hvorfor er nettopp denne løsningen valgt for innlæring av stoffet?
- Delmal
? hvilken delmal skal studentene oppna? Husk a angi sluttdato for det endelige delmalet!
- Bidragsytere
? hvilken kontaktpersoner finnes, og hvilken skribenter er involvert?
- Artikler
? hvilken artikler blir berørt, inklusive bakgrunnsartikler og foreldreartikler?
- Manualer
? hvilken manualer har relevans for dette prosjektet?
- Maler
? hvilken maler (infobokser, navigasjonsbokser, artikkelmerker) har relevans for dette prosjektet?
- Litteratur
? hvilken litteratur regnes som sentral for at studentene skal kunne gjøre oppgaven?
- Annen informasjon
? hva annen informasjon ma gis til studentene?
I tillegg til de foregaende punktene, som gjerne kan være i form av egne seksjonstitler, sa er det noen ekstra forhold som ma avklares. Disse kan gjerne plasseres under ≪annen informasjon≫. Dette er hvordan artiklene skal navngis, hvordan foreldreartikler blir identifisert og hvordan artiklene skal kategoriseres.
Artikler navngis veldig metodisk i et leksikon. Hvis strukturen i navngivingen fravikes sa skaper det problemer for lesere som ønsker a finne de aktuelle artiklene. Dette gjør at det i en del tilfeller ma tas opp til diskusjon hva som er ≪riktig≫ artikkelnavn. I tillegg ma det ofte settes opp ekstra omdirigeringer fordi brukere har forskjellig oppfatning om hva som er den mest riktige oppføringen. Ytringsfrihet kan for eksempel plasseres under pressefrihet og mediefrihet, selv om begge disse er avvikende fra grunnbetydningen.
Artikler som ikke har et opplagt navn kan gis økt trafikk ved at de knyttes til
foreldreartikler
. Dette er artikler hvor de aktuelle forholdene blir omtalt og hvor en derfor kan sette inn lenker til artikkelen. Hvis artikler blir
foreldreløse
sa synker sjansen for at de blir oppdaget og lest. Det finnes egne oversikter over foreldreløse sider, og artikler som havner pa disse og som i tillegg har uvanlige navn har en svært liten sjanse for a bli lest. Samtidig med at artikler identifiseres som aktuelle for en studentoppgave sa bør det identifiseres aktuelle foreldreartikler. Dette bør skje uavhengig av om artiklenes navn er entydige og ≪opplagte≫ for de involverte.
Artikler skal kategoriseres, og om det mangler fungerende kategorier sa ma de opprettes. I størst mulig grad forsøker vi a unnga a lage aggregerte kategorier, men i en del tilfeller er det vanskelig for ikke si umulig a unnga dette. Det betyr at vi har kategorier som
Kategori:Norske sangere
men ikke kategorier som ≪Kategori:Norsk-svenske sangere≫.
Artikler hvor det pagar studentarbeid skal merkes særskilt slik at det er helt tydelig for alle involverte at det er et pagaende studentarbeid. Malen for dette er
{{
Studentoppgave
}}
, og denne tar to parametre; en for a angi hvilket prosjekt det gjelder, det vil bli satt opp en lenke til en hjelpeside for prosjektet, og eventuelt en ekstra forklaring.
Noen gode rad som kan tas med pa veien til et godt prosjekt:
- Prøv selv før du gjør en malformulering
. Lag en konto og gjør deg kjent med hvordan du redigerer, skriv gjerne noen artikler, og ikke minst hold pa lenge nok slik at du far noen tilbakemeldinger pa arbeidet ? gjerne ogsa noen negative tilbakemeldinger slik at du far en bakgrunn sa du forstar den noe tilfeldige naturen til Wikipedia og ogsa hvor vanskelig det kan være a handtere negativ og tildels usaklig tilbakemelding. Hvis du synes det er vanskelig at du blir assosiert med Wikipedia under fullt navn sa bruk et pseudonym, men lag en fullverdig konto og sett opp e-post til deg selv.
- Lag en introduksjon til prosjektet
. Introduksjonen kan være noksa kortfattet, og du kan ta utgangspunkt i et av de andre prosjektene og endre og fylle inn etter behov. Nar du poster en slik prosjektbeskrivelse under korrekt navn sa vil den bli lenket opp automatisk litt lengre ned pa siden. Siden
skal
inneholde en brukerkonto med fungerende e-postadresse i tilfelle noen trenger a komme i kontakt med prosjektet, eller sa ma det finnes en eksplisitt og fullstendig adresse til lærested eller lignende. Vanligvis er det nok a sette opp en bruker som kontaktperson, og i de aller fleste tilfeller vil tilbakemeldinger komme pa dennes diskusjonsside eller pa diskusjonssiden til prosjektet.
- Konkretiser og bruk virkelige tema
. Under ingen omstendighet si til elever og studenter at de skal skrive artikler om tull, eller annet som kan oppfattes som vandalisme. Pass ogsa pa a være tydelig pa at det ikke skal skrives inn noe som kan oppfattes som vandalisme pa andre sider pa Wikipedia. Slikt vil bli ryddet i, men det stjeler verdifull tid fra andre brukere, tid som bør brukes pa mer nyttige ting. I tillegg sa kan slik aktivitet medføre at elever og studenter, endatil lærere og hele studiestedet, kan bli blokkert for kortere eller lengre tid. Grunnleggende introduksjon til wikiteknologi, skrivemetoder og lignende, er tilgjengelig i lenker nederst pa denne siden. I tillegg kan det testes i
Wikipedia:Sandkassen
. Dette er en egen side hvor eksperimentering kan skje etter hjertens lyst.
- Utvidet testing
. I noen tilfeller er det nødvendig, og ønskelig, a gjøre omfattende testing og kursing. I disse tilfellene kan det derfor være nødvendig a sette opp en wiki pa et eget nettsted. Programvaren som brukes pa Wikipedia er kalt
Mediawiki
og er tilgjengelig for fri nedlasting. Pa et slikt separat nettsted er det fullt mulig a produsere innhold under helt andre lisenser enn pa Wikipedia.
- Unnga numeriske brukernavn
. Pa skoler og universiteter brukes det ofte numeriske brukernavn, men selv om det er lettvint a fortsette a bruke disse, og kanskje ønskelig for studiestedet hvis de brukes i kombinasjon med studiestedets navn, sa er det lite ønskelig for oss pa Wikipedia og for studentene. Grunnen er at studentene svært ofte fortsetter a skrive a Wikipedia, og etter noen ar nar de har forlatt studiestedet og ønsker et annet brukernavn sa utløser dette et merarbeid pa Wikipedia. En annen grunn til at dette er uønsket er at brukere som kun kan skilles pa et nummer ofte blir blandet sammen i diskusjoner. Dette kan fa svært uheldige konsekvenser. La derfor studentene fa bruke kontonavn de selv velger og som er forskjellige.
- Les manualene før det gjøres feil
. Nordmenn leser aldri manualer, før de ma, og da leter de dem frem i søpla rett før søppelbilen reiser. Dette fungerer som oftest svært darlig. Oppfordre derfor studentene til a følge ditt eksempel, ved at du og dine studenter leser manualene før dere starter a redigere pa Wikipedia. Det gjør at prosjektet løper knirkefritt og uten for mye konflikter med andre brukere av Wikipedia.
- Respekter opphavsretten
. Vær vennlig a presiser
Wikipedia:Opphavsrett
for studentene, og papek at denne og
opphavsrett
generelt skal respekteres. Ikke alt som publiseres pa nettet er fritt, og selv ikke det som sies at er fritt er alltid kompatibelt med var lisens ?
Gnu fri dokumentasjonslisens
. Dette gjelder bade tekst og bilder. Husk ogsa pa at studentene vil ta utgangspunkt i notater utdelt som en del av undervisningen, og de ma fa en forklaring pa hvordan disse relaterer til apne lisenser. Det kan ogsa være nødvendig a kontrollere hva slags eierskap som er pa kursnotater, inkludert om lærestedet har regler om implisitt eierskap pa studentarbeider. I enkelte tilfeller kan det være nødvendig a sende en erklæring til
info-no@wikimedia.org
om at arbeidene frigis under
GFDL
.
- Analyser dine resultater og oppsummer
. Nar prosjektet er ferdig sa er det veldig fint om du analyserer hva som var bra og hva som var mindre bra i prosjektet, og at du gjør en oppsummering. Det er ikke nødvendig, og heller ikke ønskelig, a sette karakterer pa de enkeltes innsats, men det er svært viktig for oss a vite hvor det oppstar problemer slik at vi om mulig kan finne løsninger. Analysen og oppsummeringen kan skrives pa prosjektsiden eller pa en egen side.
- Husk pa a unnga originalforskning
. Dette nettstedet er ikke et sted for nye konsepter og ideer, oppdagelser og artikler om slike oppdagelser. Wikipedia er en
encyklopedi
, ikke et akademisk tidsskrift, og vi kan ikke gjøre
peer review
av ukjente forhold. Les sidene
Wikipedia:Verifiserbarhet
og
Hva Wikipedia ikke er
, det er disse som fører til at vi ikke tillater publisering av originalforskning. Hvis du ønsker a skrive om noe nytt og ukjent, publiser i et velrenomert akademisk tidsskrift ? nar artikkelen er antatt kan du skrive om det pa Wikipedia.
- Passer publiseringen her
. Tenk etter om dette er rette stedet for den planlagte publiseringen. Innen rammene av Wikimedia finnes det flere prosjekter som kan være bedre egnet, i tillegg til at det finnes en serie andre wikier som kan være langt bedre egnet for spesifikke prosjekter. At artikler pa Wikipedia har høy rank i søk pa de fleste søkemotorer er i seg selv et darlig argument for a velge Wikipedia som foretrukket publiseringssted, for spesielle emner kan det være andre nettsteder som er langt bedre egnet. Reglene for hva som kan publiseres pa Wikipedia er ogsa svært strenge nar det gjelder nøytralitet, objektivitet og verifiserbarhet, dermed kan andre nettsteder være mer tilbøyelig til a akseptere personlige meninger og egenreferanser.
Kvalitetssikringen i Wikipedia foregar pa forskjellig vis, og det har avstedkommet betydelig interesse for a finne ut hvordan de drivende mekanismene fungerer. De forskjellige sprakene har valgt litt forskjellig tilnærming og det gjør at resultater fra en utgave ikke uten videre lar seg overføre til andre utgaver, eller helt andre prosjekter. For eksempel har bokmalsutgaven et betydelig deterministisk element i tillegg til et stokastisk element ved at alle nye bidrag patruljeres. Noen utgaver har valgt en løsning hvor upatruljerte versjoner ikke vises overhodet, derved har de ytterligere redusert det stokastiske elementet. Det stokastiske elementet er drevet av tilfeldige lesere som finner en feil og retter den. Denne typen feilretting er ofte svært langsom for vanskelige fagspørsmal mens den er svært rask for apenbar vandalisme. Det deterministiske elementet er enda raskere for apenbar vandalisme, men vil i mange tilfeller overhodet ikke fungere for fagspørsmal. Ved fagspørsmal kommer det inn om noen har den aktuelle artikkelen pa overvaking og om personen har tilstrekkelig fagkunnskaper. Hvis sa er tilfelle sa kan feilretting ga svært raskt om vedkommende er en aktiv skribent.
Fordi mekanismene for kvalitetskontroll er savidt spesielle, og at de dermed er svært vanskelig a analysere, sa er det ikke lurt a ga løs pa en omfattende analyse uten nødvendige basiskunnskaper. I noen tilfeller har det blitt gjort sporadisk ≪testing≫ for a se hvordan mekanismene fungerer, ofte uten annet resultat enn a irritere de som er involvert i vandalismebekjempelse pa Wikipedia. Det er derfor sterkt a anbefale at de som ønsker a gjøre slike analyser tar kontakt med brukere og administratorer som har erfaring med slike analyser, og etablert praksis, pa de enkelte prosjektene. De bør ogsa diskutere metodene som er ønsket brukt pa en av e-postlistene
Wikimedia Quality Discussions <wikiquality-l@lists.wikimedia.org>
eller
Research into Wikimedia content and communities <wiki-research-l@lists.wikimedia.org>
. Det er ogsa fornuftig a varsle arbeidet til
Wikipedia Info Team <info-no@wikipedia.org>
.
For analyser sa finnes det noen kategoriserte testsett
Wikipedia Vandalism Corpus Webis-WVC-07
. Denne bør brukes for analyser av detektorer og klassifikatorer slik at forskjellige løsninger kan sammenlignes. Hvis de ikke er ideelle for den gitte oppgaven sa bør tall likevel publiseres for denne i tillegg til mer optimale testsett, nettopp for a muliggjøre sammenligning med andre løsninger.
Aktiv live testing av vandalismebekjempelse i Wikipedia kan medføre at skoler og studiesteder blir blokkert fra a bidra, og at det blir publisert blokkeringsmeldinger til samtlige pa det aktuelle lærestedet!
Det er noen oppgaver som egner seg som oppgaver ved vitenskapelige institusjoner. En god del av oppgavene er spesifikke for a løse konkrete problemstillinger inne pa Wikipedia, men mange kan la seg generalisere til nærliggende felt. Noen kan ogsa gis generelle tilnærminger slik at de kan brukes pa helt andre felt enn wikibaserte nettsamfunn, men de aller fleste er fokusert pa sosiale nettverk og dugnadsbasert arbeid.
Aktuelle problemstillinger er innenfor operasjonsanalyse, dels tekniske løsninger og dels ma en hente inn kunnskap fra andre felt. For flere av oppgavene kan det formidles kontakt med sentrale brukere pa Wikipedia ? ogsa fra Wikimedia Foundation ? eller andre høyskoler som har personer med aktuell bakgrunn, men det ma paregnes at det vil medga betydelig tid for a avklare hva som finnes av informasjon og hva som er nødvendig kunnskap for a gjennomføre prosjektene.
For flere av oppgavene ønskes det en vurdering om større prosjekt eller konkrete implementeringer er gjennomførbare. I noen tilfeller vil løsningsforslag bli grunnlag for a initiere diskusjoner i nettsamfunnene, men ingen av oppgavene er avhengig av at de skal tas ibruk i Wikipedia som en del av en gjennomføring.