Walter von Reichenau
Født		8. okt. 1884 [1] [2] [3] [4] Karlsruhe [5]
Død		17. jan. 1942 [1] [6] [2] [3] (57 ar) Lviv [7] Hjerneblødning
Beskjeftigelse		Offiser
Parti		Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei
Nasjonalitet		Kongeriket Preussen Weimarrepublikken
Gravlagt		Invalidenfriedhof
Medlem av		Den internasjonale olympiske komite
Utmerkelser		12 oppføringer Jernkorsets ridderkors Kroneordenen Hausorden von Hohenzollern Fredriksorden Hansakorset Militærfortjenstkorset Sudetenlandmedaljen Æreskorset Wehrmacht tjenestemedalje Jernkorset av 1. klasse Jernkorset av 2. klasse Jernkorset
Troskap		Nazi-Tyskland
Vapenart		Hær
Militær grad		General
Kommandoer		Wehrkreis VII, 10. Armee, Sjette arme , Armegruppe Syd
Dømt for		Krigsforbrytelse
Deltok i		Første verdenskrig , andre verdenskrig
Signatur
Walter von Reichenau pa Commons

Walter von Reichenau (1884?1942) var en tysk general som deltok i første og andre verdenskrig og som ble utnevnt til feltmarskalk under sistnevnte krig. Han var sønn av en prøyssisk general.

Han stod bak flere massakrer pa sivile under Tysklands felttog i Sovjetunionen .

Liv og virke [ rediger | rediger kilde ]

Første verdenskrig [ rediger | rediger kilde ]

Under første verdenskrig mottok han Jernkorset for sin innsats pa Vestfronten , og var i 1918 steget til kapteins grad. ^[8]

Mellomkrigstiden [ rediger | rediger kilde ]

Hans farbror Friedrich von Reichenau introduserte ham for Adolf Hitler i 1932. Krigsminister Werner von Blomberg samarbeidet med Reichenau om a presse anti-nazisten Kurt von Hammerstein-Equord til a fratre stillingen som hærens øverstkommanderende. Blomberg fikk overtalt Hitler til a utnevne Reichenau i stedet, men etter klage fra en gruppe eldre offiserer, nektet Paul von Hindenburg a godkjenne utnevnelsen. Blomberg og Reichenau fikk deretter Ernst Rohm a bekymre seg for. I oktober 1933 sendte Rohm et brev til Reichenau der han hevdet at for fremtiden skulle krigføring og mobilisering være Sturmabteilung s sak. Hærens offiserer reagerte pa SAs voksende makt, og Reichenau begynte a frykte at de kunne planlegge et kupp for a avsette Hitler. Det ville bety slutten pa hans egen karriere, men han lyktes i a overbevise Hermann Goring og Heinrich Himmler om nødvendigheten av a redusere SA s makt. Himmler fikk Reinhard Heydrich til a fabrikkere ≪beviser≫ for at Rohm hadde mottatt 12 millioner Reichsmark fra Frankrike for a frata Hitler makten. Først festet ikke Hitler noen lit til Heydrichs rapport, men innsa snart at det kunne være en fordel a bli kvitt Rohm, for næringslivet som hadde støttet Hitlers vei til makten, mislikte Rohms ønske om en sosialistisk revolusjon. Mange mislikte ogsa at Rohm selv og mange SA-medlemmer var homofile . ^[9]

Slik var Reichenau en padriver for de lange knivers natt i 1934, da Rohm og flere hundre andre ble drept.

Tidlig i februar 1938 uttrykte flere Paris -aviser uro over at von Reichenau ble nevnt som mulig avløser da det ble klart at Blomberg matte trekke seg fra hærledelsen. Reichenau ble ansett som mer pagaende enn Blomberg, og noen venstreaviser hevdet at han i sin tid hadde utarbeidet en plan for angrep pa Østerrike ved hjelp av Sturmabteilung. ^[10] (Dette var før Anschluss .) Reichenau viste seg da ogsa a være Hitlers førstevalg ved Blombergs avgang, men eldre militære ledere som Franz Halder og Gerd von Rundstedt nektet a tjenestegjøre under ham.

Andre verdenskrig [ rediger | rediger kilde ]

I andre verdenskrig ledet Reichenau 10. arme under den tyske og sovjetiske invasjonen av Polen i 1939, og ble tildelt Jernkorsets ridderkors . Aret etter ledet han 6. arme da den invaderte Belgia og Frankrike. I juli 1940 ble han utnevnt til feltmarskalk, og han var øverstkommanderende for 6. arme da den invaderte Russland og inntok Kyiv og Kharkov , en militær operasjon han selv var sterkt imot.

I november 1941 ba Rundstedt om Hitlers tillatelse til a trekke hæren tilbake til befestningene ved Mius -elven. Dette var den tyske hærs første tilbaketrekning i andre verdenskrig, og Hitler med sin tro pa viljens makt nektet. Ikke desto mindre beordret Rundstedt tilbaketrekning, og ble umiddelbart avsatt. Reichenau ble utnevnt i stedet, men ved ankomst gjentok han ordren om tilbaketrekning. ^[11] Hitler nektet a tro feltmarskalk Rundstedt pa hans ord da han forklarte at mangel pa tropper og forsyninger tvang ham til a godkjenne general Kleists tilbaketrekning; mange av soldatene hadde alvorlige forfrysninger. Rundstedt erklærte at uten tillit ville han heller fratre. Hitler fløy selv til Ukraina , men ogsa Sepp Dietrich støttet beslutningen om tilbaketrekning. Rundstedt og Reichenau hadde valgt Poltava som hovedkvarter, og her forarsaket Reichenau nok en katastrofe for Tyskland: Ettersom han ikke ville klare a ha ansvaret for armegruppe sør i tillegg til ansvaret for 6. arme, foreslo han sin stabssjef general Paulus som ny øverstkommanderende for 6. arme. Hitler samtykket. ^[12]

Reichenau var kjent som en av den tyske hærens mest uttalte antisemitter . 10. oktober 1941 utsendte han følgende direktiv, som Hitler omtalte som ≪stralende≫, som Wilhelm Keitel sørget for a distribuere til alle generalene, og som startet slik:

≪Med hensyn til troppenes oppførsel overfor bolsjevik -systemet, hersker det fremdeles en del uklarhet. Felttogets viktigste mal er a knuse det jødisk-bolsjevikiske systems makt fullstendig, og a utslette den asiatiske innflytelsen over det europeiske omrade. Dette palegger troppene oppgaver hinsides konvensjonell krigføring. I det østlige omradet er soldaten ikke bare en stridsmann etter krigskunstens regler, men ogsa bæreren av en nasjonal ide og hevner av alle grusomheter utført mot det tyske folk og beslektede raser. Derfor ma soldaten ha full forstaelse for nødvendigheten av en streng, men rettferdig soning mot det jødiske undermenneske. [Her brukes ordet Suhne (= soning) nærmest som om det skulle bety ≪ hevn ≫.] I tillegg oppnar man a stanse begynnende opprør i hærens kjølvann, som, slik erfaringen viser, alltid har vært pabegynt av jøder .≫ ^[13]

Bjelaja Tsjerkov er en smaby 70 km sør for Kyiv. Dit kom 295. infanteridivisjon i august 1941 i hap om hvile og rekreasjon. I stedet havnet de oppi en massehenrettelse. Pa forespørsel fikk de opplyst at henrettelsene gjaldt jøder fra fjortenarsalderen og opp: ≪ Vi har ikke noe med barna a gjøre .≫ En uke senere kom lastebiler og hentet de jødiske barna for a skyte dem. Infanterisoldatene informerte feltprestene , som protesterte og fikk aksjonen utsatt. De nitti barna ble sperret inne i skolehuset, der de satt alene uten mat og drikke i pavente av en avgjørelse. Pa tross av protestene fra infanteristyrken og feltprestene gjentok Reichenau sin ordre: ≪ Jeg har tatt den prinsipielle avgjørelse at den pabegynte aksjonen skal fullføres pa hensiktsmessig mate. ≫ Na gjaldt det a finne menn til a skyte barna. Verken Sonderkommando 4a eller Waffen-SS stilte opp. Til sist ble henrettelsene utført av ukrainsk milits . ^[14]

Reichenaus tette samarbeid med Paul Blobel (1894?1951), ^[15] lederen av Sonderkommando 4a (en Sonderkommando fulgte hakk i hæl pa en fremrykkende hær, mens en Einsatzkommando ≪rensket≫ et omrade) førte til at Wehrmacht ble involvert i Sonderkommandoens massakre av over 33 000 jøder i kløften Babij Jar i Kyiv 29.-30. september 1941.

Det kan ha vært 25. september 1941 at Blobels gruppe og folk fra hæren ble enige om a drepe alle Kyivs jøder under ett, for den kvelden møtte generalene Reichenau og Hans von Obstfelder (1886?1976) ^[16] lederne med ansvar for byens sikkerhet. Men noe bevis for denne pastanden, i form av en forespørsel eller ordre fra Reichenau, er aldri funnet. ^[17]

Siste tid [ rediger | rediger kilde ]

31. desember 1941 overtok Friedrich Paulus som øverstkommanderende for sjette arme. 12. januar tok Reichenau sin daglige løpetur i en temperatur under 20 minusgrader. Han følte seg uvel da han kom tilbake, og fikk deretter et massivt hjerteinfarkt . Hitler ga ordre om a hente feltmarskalken til et tysk sykehus. Den bevisstløse Reichenau ble surret til en lenestol og baret inn i et fly, ledsaget av sjefslegen for 6. arme, dr Flade. Flygeren insisterte pa a lande i Lvov , men bommet pa rullebanen og krasjlandet. Symbolsk nok knakk Reichenaus feltmarskalkstav i styrten, og dr Flade som brakk ene beinet, matte sende opp nødraketter for a tilkalle hjelp. Ved ankomst til sykehuset i Leipzig var Reichenau død. Hitler ga ordre om statsbegravelse , men deltok ikke selv. I stedet ba han Gerd von Rundstedt om a representere seg. ^[18]  

Referanser [ rediger | rediger kilde ]

Litteratur [ rediger | rediger kilde ]

• Bernd Boll: ≪Generalfeldmarschall Walter von Reichenau.≫ I: Gerd R. Ueberschar (utg.): Hitlers militarische Elite. Band 1. Primus, Darmstadt 1998, ISBN 3-89678-083-2 , s. 195?202.
• Johannes Hurter: Hitlers Heerfuhrer. Die deutschen Oberbefehlshaber im Krieg gegen die Sowjetunion 1941/42. Verlag Oldenbourg, Munchen 2007, ISBN 978-3-486-57982-6 , s. 652f. (Kurzbiographie)
• (de) Sonke Neitzel: ≪ Reichenau, Walter Karl Gustav August Ernst von. ≫ I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 21, Duncker & Humblot, Berlin 2003, ISBN 3-428-11202-4 , s. 301 f. ( digitalisering ).
• Brendan Simms: ≪Walter von Reichenau. Der Politische General.≫' I: Ronald Smelser, Enrico Syring (Hrsg.): Die Militarelite des Dritten Reiches. 27 biographische Skizzen. Ullstein, Frankfurt am Main 1997, ISBN 3-548-33220-X , s. 423?445.
• Thilo Vogelsang: ≪Hitlers Brief an Reichenau vom 4. Dezember 1932≫, i: Vierteljahrshefte fur Zeitgeschichte , Jg. 7 (1959), s. 449?457. ( ifz-muenchen.de )
• Robert Wistrich: ≪Reichenau, Walter von (1884?1942).≫ I: Robert Wistrich: Wer war wer im Dritten Reich? Ein biographisches Lexikon. Anhanger, Mitlaufer, Gegner aus Politik, Wirtschaft und Militar, Kunst und Wissenschaft. Fischer-Verlag, Frankfurt am Main 1987, ISBN 3-596-24373-4 , S. 275?277.

Eksterne lenker [ rediger | rediger kilde ]

• (en) Walter von Reichenau ? kategori av bilder, video eller lyd pa Commons
• (en) Walther von Reichenau ? galleri av bilder, video eller lyd pa Commons
• (de) Verk av og om Walter von Reichenau i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
• Der Reichenau-Befehl vom 10. Oktober 1941 auf ns-archiv.de