Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker , men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser . Du kan hjelpe til med a sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. Se Mal:Referanseløs for mer informasjon.

En veterinær (fra latin veterinus ) eller dyrlege , mer uformelt dyredoktor , er en profesjonsutøver innen veterinærmedisin som arbeider med a hjelpe dyr som har helserelaterte problemer, enten gjennom forebygging eller klinisk behandling, hindre sykdomsoverføring fra dyr til mennesker samt a drive forebyggende helsearbeide innenfor matomradet. Profesjonen er i Norge regulert i Lov om veterinærer og annet dyrehelsepersonell (dyrehelsepersonelloven), der veterinær og dyrlege er sidestilte beskyttede titler.

Historie [ rediger | rediger kilde ]

Claude Bourgelat (1712?1779) var i 1761 rektor ved det kongelige akademiet i Lyon i Frankrike , der han blant annet underviste i ridning, vapenbruk, matematikk og musikk. Han ble selv regnet som en av Europas beste ryttere . Bourgelat hadde i lengre tid vært interessert i hestens anatomi og sykdommer. Dette førte til at han grunnla en veterinærmedisinsk utdannelse ( L'art veterinaire , 1761) som skulle beskytte og bevare hester og annen buskap. Bourgelat klarte i februar 1762 a overbevise økonomiske myndigheter om at det var grunnlag for a opprette en veterinærmedisinsk institusjon (skole). Denne fikk til a begynne med navnet Guillotiere , men den byttet navn til Den kongelige veterinærskolen i 1764 . Aret etter, altsa i 1765 , apnet ogsa Bourgelat en veterinærskole i Maisons-Alfort . Den eksisterer fortsatt og er derfor ≪verdens eldste veterinærskole≫. Etter apningen av skolen i Alfort begynte det a dukke opp veterinærskoler andre steder i Europa. Denne dannelsen av egen skole for veterinærer, var med pa a separere humane og veterinære helsearbeidere. Før nyere tid ble ofte bade mennesker og dyr behandlet av de samme legene, na i dag er human leger og veterinærer sin praksis separert ved tanke pa autorisasjon/lov, der de ikke far jobbe utenfor sin egen art/arter.

Utdannelse [ rediger | rediger kilde ]

Eksemplene og perspektivene i denne artikkelen gir ikke nødvendigvis et globalt syn pa emnet . Du kan hjelpe med a forbedre den og diskutere hvordan det kan gjøres pa diskusjonssiden .

Norge [ rediger | rediger kilde ]

I Norge er veterinær ( Candidatus / candidata (menn/kvinner) medicinæ veterinariæ , cand.med.vet.) en beskyttet tittel som kan benyttes av kandidater som har gjennomgatt og bestatt veterinærstudiet ved en offentlig godkjent læreinstans i veterinærmedisin og innehar en offentlig autorisasjon.

I Norge kan man studere veterinærmedisin ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet pa As eller ved Nord universitet i Bodø . Det grunnleggende veterinærstudiet tar normalt ca. 5½-6 ar (11 semestre i Norge). Ferdig utdannede kandidater far tittelen cand. med. vet.

I Norge er det mulig a spesialisere seg. Innenfor den norske veterinære foreningen kan man ta spesialistutdannelse innen visse typer dyr, som smadyr, krypdyr , fisk , produksjonsdyr og hest . I tillegg er det en stor andel veterinærer som arbeider innenfor mattrygghet, hvor det ogsa finnes spesialiseringsmuligheter, eller innen akvakultur og fiskehelse.

Det er ogsa mulig a spesialisere seg som enten europeisk spesialist eller nordamerikansk spesialist, som kalles diplomat innen fagomradet, f.eks. i veterinær kirurgi , anestesi , immunologi , patologi m.m.

Veterinærer i Norge har hatt en sterk fokus pa mattrygghet og miljø ^{[ trenger referanse ]} . I nyere tid ^{[ nar? ]} har det blitt en sterk fokus pa fiskehelse/ akvamedisin.

Det er Mattilsynet som autoriserer veterinærer i Norge.

Litteratur [ rediger | rediger kilde ]

• Kristin Asdal Veterinærene kapittel 25 i Profesjonshistorier Pax 2014 ISBN 9788253037523

Eksterne lenker [ rediger | rediger kilde ]

• (en) Veterinarians ? kategori av bilder, video eller lyd pa Commons
• Utdanning.no sin yrkesbeskrivelse av veterinær
• Den norske veterinærforening
• Norges veterinærhøgskole
• Joint bachelor degree in animal science ved Nord universitet
• Veterinærinstututtet
• Veterinærmedisinsk Oppdragssenter AS (VESO)
• Den Europiske veterinære spesialistforening