En veterinær foretar en allergitest pa en hund
En
veterinær
(fra
latin
veterinus
) eller
dyrlege
, mer uformelt
dyredoktor
, er en profesjonsutøver innen
veterinærmedisin
som arbeider med a hjelpe
dyr
som har helserelaterte problemer, enten gjennom forebygging eller
klinisk
behandling, hindre sykdomsoverføring fra dyr til mennesker samt a drive forebyggende helsearbeide innenfor matomradet. Profesjonen er i Norge regulert i Lov om veterinærer og annet dyrehelsepersonell (dyrehelsepersonelloven), der veterinær og dyrlege er sidestilte beskyttede titler.
Claude Bourgelat
(1712?1779) var i
1761
rektor
ved det kongelige akademiet i
Lyon
i
Frankrike
, der han blant annet underviste i ridning, vapenbruk, matematikk og musikk. Han ble selv regnet som en av
Europas
beste
ryttere
. Bourgelat hadde i lengre tid vært interessert i
hestens
anatomi
og sykdommer. Dette førte til at han grunnla en veterinærmedisinsk utdannelse (
L'art veterinaire
, 1761) som skulle beskytte og bevare hester og annen buskap. Bourgelat klarte i
februar
1762
a overbevise økonomiske myndigheter om at det var grunnlag for a opprette en veterinærmedisinsk institusjon (skole). Denne fikk til a begynne med navnet
Guillotiere
, men den byttet navn til Den kongelige veterinærskolen i
1764
. Aret etter, altsa i
1765
, apnet ogsa Bourgelat en veterinærskole i
Maisons-Alfort
. Den eksisterer fortsatt og er derfor ≪verdens eldste veterinærskole≫. Etter apningen av skolen i Alfort begynte det a dukke opp veterinærskoler andre steder i Europa. Denne dannelsen av egen skole for veterinærer, var med pa a separere humane og veterinære helsearbeidere. Før nyere tid ble ofte bade mennesker og dyr behandlet av de samme legene, na i dag er human leger og veterinærer sin praksis separert ved tanke pa autorisasjon/lov, der de ikke far jobbe utenfor sin egen art/arter.
Norges kanskje mest kjente veterinær,
Trude Mostue
, tok sin veterinærutdannelse i England
I Norge er veterinær (
Candidatus
/
candidata
(menn/kvinner)
medicinæ veterinariæ
, cand.med.vet.) en
beskyttet tittel
som kan benyttes av kandidater som har gjennomgatt og bestatt
veterinærstudiet
ved en offentlig godkjent læreinstans i veterinærmedisin og innehar en offentlig autorisasjon.
I Norge kan man studere veterinærmedisin ved
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
pa
As
eller ved
Nord universitet
i
Bodø
. Det grunnleggende veterinærstudiet tar normalt ca. 5½-6 ar (11 semestre i Norge). Ferdig utdannede kandidater far tittelen cand. med. vet.
I Norge er det mulig a spesialisere seg. Innenfor den norske veterinære foreningen kan man ta spesialistutdannelse innen visse typer dyr, som smadyr,
krypdyr
,
fisk
, produksjonsdyr og
hest
. I tillegg er det en stor andel veterinærer som arbeider innenfor mattrygghet, hvor det ogsa finnes spesialiseringsmuligheter, eller innen
akvakultur
og fiskehelse.
Det er ogsa mulig a spesialisere seg som enten europeisk spesialist eller nordamerikansk spesialist, som kalles diplomat innen fagomradet, f.eks. i veterinær
kirurgi
,
anestesi
,
immunologi
,
patologi
m.m.
Veterinærer i Norge har hatt en sterk fokus pa mattrygghet og miljø
[
trenger referanse
]
. I nyere tid
[
nar?
]
har det blitt en sterk fokus pa fiskehelse/ akvamedisin.
Det er
Mattilsynet
som
autoriserer
veterinærer i Norge.