- Med ordet
veps
tenker de fleste pa de gule og svarte
stikkevepsene
Vepser
(tidligere
arevinger
) (Hymenoptera) utgjør en orden innen
insektene
og inkluderer trolig over
600 000
arter
,
[1]
hvorav mer enn
146 000
[1]
er beskrevet og trolig flere enn
8 000
lever i Norge.
[2]
Noen av de mest kjente gruppene innen ordenen er
maur
,
humler
,
bier
og
stikkvepser
. Mange av artene spiller en viktig rolle i bestøvingen (
pollinering
) av planter. Flere grupper er sosiale.
Før ble gruppen kalt
arevinger
, men na skal den kalles
vepser
. Navnet
arevinger
finnes ikke lenger i artsnavnebasen.
[3]
Gruppen bestar i hovedsak av
maur
,
bier
og veps. Maur er vanligvis vingeløse vepser, med tydelig ≪midje≫. Vepsene er smale og slanke, ofte med et tydelig ≪midje≫. Bier omfatter humler og bier, de er ofte bredere og mer harete.
Vepser er delt inn i to grupper etter forbindelsen mellom forkroppen og bakkroppen. Hos plantevepser er de forbundet i hele bredden, mens de hos stilkvepser er de avskilt ved en innsnøring, en ≪midje≫, en tynn stilk. denne innsnøringen er egentlig mellom det første og andre bakkroppsleddet.
De som har vinger, har fire gjennomsiktige vinger, ofte med et tydelig arenett. Forvingene og bakvingene kan hektes sammen med ulike innrettninger, som kroker eller hemper. Forvingene er større enn bakvingene. Noen av arevingene mangler imidlertid vinger, som noen
parasittvepser
og hunnene av
maurvepsene
. Hos
maur
mangler arbeiderne vinger.
Hodet er festet til kroppen i en tynn hals og er vanligvis meget bevegelig. Humler og bier har omdannet noen av munndelene til en lang eller kortere sugesnabel eller tunge. De andre har vanligvis kraftige kjever. Hos flere arter har hunnen et kort eller langt
eggleggingsrør
, hos broddveps er dette omdannet til en
giftbrodd
.
Larver hos bladveps har et tydelig hode og
vorteføtter
, og er lett a forveksle med sommerfugllarver. Noen plantevepslarver lever inne i planten, de mangler bein. Hos stilkvepser er larvene pølseformet og fotløse.
De ulike gruppene er spesialiserte noe som gir et mangfold av levevis. Flere lever enslige (solitære), noen lever i samfunn (sosiale), mens andre lever som parasitter. Mange arter er viktige for bestøvning av blomster, slik som bier og humler. Mange er
predatore
(rovdyr) og lever av andre mindre dyr. Enkelte, slik som parasittvepser kan ha larvestadiene i eller pa andre dyr, mens de som kjønnsmodne (
imago
) lever av pollen og nektar.
Hunnen blir befruktet av hannen, men
partenogenese
forekommer. Et bemerkelsesverdig trekk er at hannindivider blir til av ubefruktede egg, mens hunnindivider blir til av befruktede egg. Dette skyldes at hanner er haploide (halvt kromosomtall) mens hunner er diploide (fullt kromosomtall).
Vepser gjennomgar
fullstendig forvandling
.
Vepser er i tradisjonelt delt i to grupper (underordener), planteveps og stilkveps.
Treliste
- Vepser
(Hymenoptera) (veps, humler og maur med flere)
- Symphyta
Plantevepser (
parafyletisk
; har en sylindrisk kropp uten innsnøring i ≪midjen≫, disse regnes som de mest primitive vepsene. Det er (trolig) omtrent 750 arter, fordelt pa 11 familier, i Norge hvorav
bladvepser
(Tenthredinidae) er den største med om lag 650 arter. Nyere forskning viser at gruppen plantevepser er en
parafyletisk gruppe
. Det vil si at
stilkvepsene
stammer fra en av gruppenen av plantevepser.
[4]
- Apocrita
stilkvepser; har som navnet forteller alle en ≪midje≫ med innsnøring. Det finnes trolig mer enn
7 000
arter, fordelt pa 56 familier, i Norge. Gruppen deles videre inn i to delgrupper.
- Parasitica
, parasittvepser eller snyltevepser (
parafyletisk
); domineres av
snyltevepsene
(Ichneumonidae) med (trolig) noe slikt som 4 000 arter i Norge. De voksne vepsene er fredelige og kan ikke stikke mennesker. De spiser
pollen
og
nektar
. Disse vepsene er
parasitter
i larvestadiet. Eggene legges i andre smadyr (vertsdyr) og larvene vokser opp som parasitter i vertsdyret. De er det en kaller
parasitoider
,
parasitter
som far sin næring uten a hindre vertens normale liv i stor grad i begynnelsen, men døden er sluttresultatet for verten.
- Aculeata
, broddvepser; er vepser med en brodd, men ikke alle stikker. Flere av vepsene i denne gruppen er
sosiale insekter
som lever i store insektsamfunn. Arbeiderne i disse samfunnene er hunner som vanligvis ikke er forplantningsdyktige,
eggleggningsrøret
er omdannet til en stikkebrodd. Det finnes omtrent 600 arter, fordelt pa 21 familier, i Norge.
- ^
a
b
Klopfstein, S., Vilhelmsen, L., Heraty, J. M., Sharkey, M., & Ronquist, F. (2013). The hymenopteran tree of life: evidence from protein-coding genes and objectively aligned ribosomal data.
PLoS One
,
8
(8), e69344. DOI:
https://dx.doi.org/10.1371/journal.pone.0069344
- ^
Ødegaard F og Lønnve OJ (2015) Vepser (Hymenoptera).
Norsk rødliste for arter 2015
. Artsdatabanken
http://www.artsdatabanken.no/Rodliste/Artsgruppene/Vepser
Arkivert
27. juni 2020 hos
Wayback Machine
. Besøkt 2020-06-24
- ^
Artsnavnebase
. Artsdatabanken. 26. juni 2020. Arevinger
. Besøkt 26. juni 2020
.
- ^
Tree of Life Web Project
. 1995.
Hymenoptera. Wasps, ants, bees, and sawflies.
- Ottesen, P.S. (red.) 1993.
Norske Insektfamilier og deres artsantall.
NINA
utredning 055, 40 sider.