Venstresiden
, eller bare
venstre
(med liten ≪V≫), er en fløy i
politikken
der de tilhørende
partiene
eller personer har visse politiske fellestrekk. Fellestrekket mellom ideologier pa venstresiden er et mal om høyere grad av
sosial likhet
og
egalitarisme
mellom innbyggerne i et samfunn. Undergrener av
sosialismen
(som
kommunismen
,
venstresosialismen
,
demokratisk sosialisme
,
syndikalismen
og
sosialdemokratiet
),
anarkismen
og
venstrenasjonalismen
regnes for a tilhøre venstresiden, samt
sosialliberalismen
i flere land.
I norsk politikk blir betegnelsen ofte brukt om sosialistiske partier som støtter
offentlig styring
og
økonomisk omfordeling
, det vil
Rødt
,
NKP
,
Sosialistisk Venstreparti
og
Arbeiderpartiet
.
Begrepene
venstre- og høyresiden
stammer fra
den franske revolusjon
der de radikale og revolusjonære, som ønsket en ny, sekulær republikk, satt til venstre for formannen i den
provisoriske nasjonalforsamlingen
, mens de konservative, altsa de som ønsket a beholde monarkiet, satt til
høyre
.
Tidligere omfattet venstresiden ogsa
liberale
partier, men i moderne europeisk politikk blir disse vanligvis ansett som sentrumspartier eller tilhørende høyresiden.
[1]
Bruken av begrepene venstre og høyre kan variere utenfor Europa, for eksempel i USA der liberale grupperinger ofte regnes som venstresiden.
[1]
I land som Japan og Sør-Korea spiller sikkerhetspolitiske holdninger en viktig rolle i definisjonen av høyre- eller venstresiden.
[1]
Det er vanskelig a definere hva venstresiden i dag faktisk star for, fordi partiene som tilhører venstresiden spriker i mange politiske saker. Felles for venstresiden er kampen for klasseutjevning, rettferdig fordeling nasjonalt og internasjonalt og at dette skal skje ved a ha en aktiv og sterk stat som forvalter mange velferdstjenester og tar aktivt del i næringslivet. Det er for øvrig stor strid mellom partiene pa venstresiden om hvor aktiv staten faktisk skal være, skjønt alle partiene er enige i at infrastruktur, samt grunnleggende velferdstjenester som utdanning og helse bør være det offentliges ansvar. De mer ytterliggaende kreftene pa venstresiden gar enda lenger og vil avskaffe den private
eiendomsretten
fullstendig. En annen fellesnevner for venstresiden er skepsisen mot frie markedskrefter og
kapitalismen
fordi dette medfører større klasseskiller.
Den klassiske venstresiden var inspirert av
marxismen
og stod for en fullstendig utjevning av klasseskillene. I dag har mesteparten av venstresiden gatt bort i fra dette malet og støtter seg til en sterk stat i et
markedsøkonomisk
system, sakalt
sosialdemokrati
. Denne økonomiske modellen har ogsa fatt navnet
blandingsøkonomi
.
Noen av de viktigste konfliktlinjene som skiller venstresiden er
pasifismen
kontra krigsdeltagelse, parlamentarisme kontra revolusjon, samt utenrikspolitikken og miljø.
De første
sosialistene
var enige om at samfunnet trengte en omveltning fra et kapitalistisk system til et sosialistisk. Men det var strid om hvordan dette skulle gjøres. De mest ytterliggaende tok til ordet for at arbeiderklassen skulle ta makten ved hjelp av en væpnet revolusjon. Moderate krefter pa venstresiden hadde ikke tro pa en slik total omveltning og mente samfunnsendring matte skje innenfor det parlamentatiske
demokratiets
rammer og sakte forandringer. De som stod for dette synet ble kalt
sosialdemokrater
og
demokratiske sosialister
. Mange sosialister hadde ikke tro pa bruk av vapen overhodet og ble derfor pasifister.
Den pasifistiske fraksjonen av den sosialistiske bevegelsen kulle senere markere seg sterkt under antikrigs-demonstrasjoner, blant annet under
vietnamkrigen
og
irakkrigen
.
Forskjellen mellom marxistene og sosialdemokratene har eskalert flere ganger. I Norge skjedde dette allerede pa 20-tallet da Arbeiderpartiet meldte seg inn i
komintern
og støttet seg til en sosialistisk verdensrevolusjon, etter model av marxisme-leninismen, noe som førte til partisplittelse. Etter Arbeiderpartiet meldte seg ut av Komintern brøt den marxistiske fraksjonen seg ut og etablert Norges Kommunistiske Parti (NKP).
Pa 1960- og
1970-tallet
eskalerte striden igjen i konflikten mellom
Sosialistisk Folkeparti
(senere
SV
) og SUF/
AKP
. SF brøt med Arbeiderpartiet etter uenigheter om utenrikspolitikken til Ap, imens SUF brøt med SF grunnet ideologiske uenigheter.
De øvrige konfliktlinjene i Norge har oftest statt mellom de sosialdemokratene og ytre venstreside. Ofte har Ap vært i konflikt med partiene lengre ute pa venstresiden. Et eksempel pa dette er utenrikspolitikken. Mens partiene ytterst til venstre har vært skeptisk til amerikansk utenrikspolitikk og
NATO
har tvert i mot sosialdemokratene, med Ap i spissen, vært en padriver for allianse med USA og norsk NATO-medlemskap. Dette førte i sin tid til partisplittelse i Arbeiderpartiet i
1961
da
Sosialistisk Folkeparti
ble dannet.
En tredje konfliktlinje som kan nevnes er miljø. SV og
Rødt
tradisjonelt statt for en grønnere politikk og mest mulig reduksjon av
klimagasser
. Ap har derimot vært en padriver for olje- og gassindutri.
I dag regner man
kommunismen
,
sosialismen
,
anarkismen
,
sosialdemokratiet
og
venstrenasjonalismen
for a tilhøre venstresiden.
- Rødfargen
er gjennomgaende for partier og bevegelser pa venstresiden
- De forskjellige retningene og partiene pa venstresiden har hatt en rekke ulike politiske symboler. I
Sovjetunionen
og blant en rekke kommunistiske bevegelser har bruken av
hammer og sigd
vært svært vanlig. En rød stjerne, eller en gul stjerne pa rød bakgrunn, er ogsa et svært mye brukt symbol blant kommunister og sosialister, mens
en rød rose
er symbolet til sosialdemokratiet.